Joy: En sterk kvinne som vet hva hun vil

Joy

USA, 2015.
Regi: David O. Russell.
Med: Jennifer Lawrence, Bradley Cooper, Robert De Niro, Dascha Polanco.
Aldersgrense: 6 år.

Det finnes mange filmer om sterke kvinner som snur ryggen til fordommer og i stedet oppnår langt mer enn noen hadde våget å drømme om.

«Joy» er David O. Russells bidrag til sjangeren. Russell har blitt en Oscar-yndling de siste årene, med hele fem nominasjoner (men ingen seiere ennå). Sannsynligvis blir det ingen pris i år heller.

I filmen møter vi Joy - en drømmende jente som vokser opp til å innse at virkeligheten ikke er så fantastisk som hun kunne ønske.

En dag skjærer hun seg på glass da hun skal vri opp moppen. Da får hun en idé. Hva hvis det fantes en mopp som man ikke trengte å vri opp med hendene? En mopp man kan vaske i vaskemaskinen, så man ikke trenger å kjøpe nye hele tiden?

Joy tror hun kan ha funnet en ideell løsning for alle amerikanere. Men er bransjen enig?

«Joy» er basert på den sanne historien om Joy Mangano. Vi møter en gjeng fascinerende rollefigurer, spilt av gode skuespillere.

Jennifer Lawrence har tittelrollen. Hun spiller den modige og pågående Joy med stor overbevisning, og vi skal ikke se bort fra at det også i år kommer en Oscar-nominasjon til Lawrence.

Robert De Niro gjør en helt grei innsats som Joys far Rudy, mens Bradley Cooper er lett forglemmelig som TV-shop-sjefen Neil.

Da er det hyggeligere å se på Isabella Rossellini som Rudys nye kjæreste - og mangemillionær - Trudy. Hun gjør en strålende tolkning av en nådeløs, men godhjertet enke som har troen på Joy.

Men selv om filmen byr på gode karakterer, er den langt fra perfekt.

Ett problem er at vi ikke kommer ordentlig innpå verken rollefigurene eller historien. Til tider kan det virke som om Russell har hatt det litt travelt, og ting skjer i for raskt tempo. Flere scener går så fort at man nærmest lurer på hva som nettopp skjedde.

Innimellom blir den også i overkant sentimental og har noen overtydelige metaforer. Dette gjør at publikum minnes på at det er en film i stedet for å leve seg inn i historien.

Men filmen har også sine positive sider. Russell har en energi i sin regi som er fengende, og det blir aldri langtekkelig eller kjedelig.

Liker du filmer med sterke kvinneskikkelser som kjemper for rettferdighet og anerkjennelse, kan du trygt se denne filmen. De gode skuespillerne og den i utgangspunktet interessante historien overskygger de feilene som gjør at filmen ikke når helt opp.