Drapssakene han aldri glemmer
Jørn Lier Horsts første åsted: Glemmer aldri det grufulle synet
Jørn Lier Horst var 25 år gammel da han besøkte sitt første åsted etter et bestialsk drap. Nå er den tidligere politietterforskeren krimforfatter og bidrar med sine erfaringer for å oppklare forbrytelser i TV-serien «Åsted Norge».
Året er 1995 og en ung Jørn Lier Horst (51) har sin første arbeidsdag som lensmannsbetjent i Vestfold politidistrikt. Denne kalde desemberdagen har en datter funnet sin 71-årige far drept på bestialsk vis i sitt hjem mellom Larvik og Stavern. Jørn blir raskt tilkalt til åstedet.
– Mordet på pensjonisten Ronald Ramm kommer alltid til å følge meg. Den dagen han ble funnet drept var også på mange måter starten på min forfatterkarriere. Min første bok, «Nøkkelvitnet», er basert på det som fremdeles er et uoppklart drap, sier den bestselgende krimforfatteren, som har jobbet som drapsetterforsker i 18 år.
8. desember i 1995 var Jørns oppgave å passe på politisperringene, men utover kvelden spurte en av kriminalteknikerne om den unge betjenten hadde interesse av å komme inn for å se hvordan et drapsåsted så ut.
– Det var en spesiell opplevelse å gå over den dørstokken og vite at jeg gikk i fotsporene til en ukjent drapsmann, og å se hvordan det hadde foregått en kamp på liv og død rundt om i det huset. Det var den opplevelsen og de inntrykkene som jeg strengt tatt har vanskelig for å sette ord på, som jeg ville forsøke å ta med meg inn mellom permene da jeg skulle prøve å skrive en bok for første gang, forteller Jørn.
Forferdelig syn
Han glemmer aldri synet som møtte ham innenfor veggene.
– Drapsmannen hadde ikke nøyd seg med å slå i hjel en gammel mann. Han hadde også drept katten hans. Katten ble funnet i bunnen av kjellertrappa med buken sprettet opp. Ramm selv var drept med minst 18 slag mot hodet. Saken tok også en ganske spesiell vending da rapporten kom fra rettsmedisinerne. For under obduksjonen ble det funnet klare spor på at offeret også hadde blitt voldtatt før han ble drept, forklarer han.
Jørn får fortsatt inn nye tips om drapet på Ronald Ramm, men sier at han har forsonet seg med at vi nok aldri får vite hvem som står bak den grufulle handlingen.
Les også: (+) Ronald (71) ble brutalt drept i Larvik. I kjelleren gjorde politiet et bestialsk funn
– For de nære blir et uløst drap som et åpent sår som ikke vil gro, som det isteden går verk i. Jeg har mest erfaring med å se dette på nært hold med familien til Kristin Juel Johannessen, som ble drept i Larvik i 1999, forteller Jørn.
– Jeg brukte drøye to år av yrkeslivet mitt på å prøve å stille noen til ansvar for det drapet. Det trodde vi at vi hadde gjort også, sier han stille.
Barnemorder gikk fri i 15 år
12 år gamle Kristin ble kvalt og drept da hun var på vei for å bade en sommerkveld for over 22 år siden. Mens politimesteren gikk ut på pressekonferansen og fortalte at de hadde tatt drapsmannen, følte Jørn og andre kolleger at det var feil.
En skyggeetterforskning ledet dem til Sverige der de hentet hjem en langt yngre gjerningsmann – som Jørn var overbevist om at hadde drept Kristin. Mannen ble tiltalt og dømt i tingretten, men senere frikjent i lagmannsretten på grunn av bevisets stilling.
– Så gikk det 15 år før teknologien gikk videre. Nye DNA-analyser gjorde at man fant hans DNA under neglene til Kristin – som hadde ligget nedfryst i alle disse årene. Nå var det ingen tvil om at det var hans DNA.
Da måtte jeg i retten og vitne på nytt, og nå sitter han og soner for drapet på Kristin, forteller Jørn.
– Hvordan føltes det for deg at denne barnemorderen fikk leve som en fri mann i 15 år?
– Det er ingen som liker å gå fra en halvferdig jobb, men det var jo det som var resultatet. Det skaper en følelse av utilstrekkelighet. Jeg var jo overbevist om at vi hadde tatt rett mann, så det gikk ut over nattesøvnen. Det du gjør er å gå gjennom saken på nytt og på nytt, for å se på om det er noe som er glemt, noe som er oversett, noe du kunne ha gjort annerledes – og det har gitt meg mange søvnløse netter.
Les også: (+) Åsted Norge-profilen våknet av voldsomme smerter etter kidnappingen som rystet Norge
Politi og forfatter samtidig
Jørn har brukt sine erfaringer som politietterforsker i krimbøkene sine, og er denne høsten ute med sin 21. bok, «Grenseløs», i serien om William Wisting. Bøkene er også blitt til TV-serie, og er oversatt og utgitt i 33 land verden over.
Fra den første boka kom ut i 2004 til han ga seg som politietterforsker i 2013, jobbet han med drap både som politi og forfatter – samtidig.
– Det føltes litt ubehagelig for meg når jeg på dagtid møtte mennesker som har vært utsatt for og opplevd det som jeg skriver bøker om. I disse årene hadde jeg mye kontakt med foreldrene til Kristin, så jeg måtte spørre faren hennes – Roar – hva han tenkte om det. Han svarte: «Jeg har lest alle bøkene dine», forteller Jørn.
– Jeg har erfart at selv de som har opplevd den type tragedier tett på, som man kanskje skulle tro ikke orket å forholde seg til krim i bøker og på TV, tiltrekkes av krimbøker. Det handler kanskje om at når du leser en krimbok, vet du at det blir orden i kaoset. Her vil rettferdigheten skje. Det er jo en slags avtale mellom forfatter og leser, utdyper han.
Hektisk høst
Denne høsten er han også aktuell med kinofilmen «Clue: Maltesergåten», som er basert på en av hans barnebokserier.
Sesong to av «Wisting» kommer snart på TV, han jobber med en ny TV 2-serie om Tina-saken, har skrevet en forestilling for Riksteatret og er med i «Åsted Norge» som programmets faste ekspert.
– Denne høsten er veldig hektisk. Det er interessant å være med på innsiden av «Åsted Norge». Etterforskning handler om å samle informasjon, og for å få informasjon inn, er du nødt til å dele noe informasjon. Det er styrken til «Åsted Norge». Vi når ut til et bredt publikum. Når det er mange ører og øyne som følger med, gir det resultater. Nå er det godt over 100 saker som «Åsted Norge» har bidratt til å oppklare, så dette er et viktig TV-konsept, understreker Jørn.
Les også: (+) Hun ventet på Oslo S, men faren dukket aldri opp. Etterforskerne ble rystet da de fant ut hva som hadde skjedd