Åpenhjertig Adam Schjølberg i ny bok
Først nå våger han å snakke om det som skjedde: - Jeg ble voldtatt
Adam Schjølberg var 25 år da han ble utsatt for et overgrep. 12 år senere våger han for første gang å snakke om hva som skjedde.
Adam Schjølberg (37) er skrekkslagen. Det er hans egne ord. Frykten for avvisning og skam ligger og ulmer under overflaten.
I disse dager finner du TV-profilens debutbok «Mannual» i butikkhyllene. Hans genuine ønske om å få menn til å våge å kjenne på sine egne emosjonelle behov, har vært motivasjonen. Derfor har TV-profilen blottstilt seg fullstendig.
Hans egne traumer, selvmordstanker, angst og usikkerheter er noe av det som har fått plass mellom to permer. Aldri har mer stått på spill for den anerkjente komikeren.
– Jeg fryktet at jeg skulle sparke inn åpne dører. At dette var et utdatert tema. I stedet ble jeg sjokkert da jeg dukket ned i stoffet. Det skulle vise seg at jeg nesten måtte lete for å finne en mann som ikke hadde vurdert selvmord, skjønner du? Det har vært et jordskred av menn som har sendt meldinger, grått og klemt. Det har vært overveldende og gjort meg desto mer sikker på at dette er en viktig bok å skrive. Og da har det også vært nødvendig å dele min egen historie, forteller Adam med en nervøs latter.
Les også: Jan Thomas tror vennen har gjort ham tryggere på seg selv: - Mamma ville vært stolt nå
- Passet ikke inn
Han klør seg i den kraftige skjeggmanken. Selv har han aldri kjent at han passer inn; hverken i det skeive miljøet, eller et mannsdominert stand-up-miljø.
Dette er ikke første gang han har tatt et oppgjør med den tradisjonelle maskuliniteten. De siste årene har Adam stått foran et fullsatt publikum og levert humoristiske og såre refleksjoner rundt sin egen oppvekst i showet «Mellom barken og feen». Allerede i 1. klasse fikk han sitt første møte med fordommene.
– «Er du gutt eller jente?» ropte de etter meg. Jeg stoppet opp, syvårige meg tenkte: «Men – jeg er jo gutt? Jeg vet jo det, hvorfor ser ikke de andre det?»
– Det har gjort at jeg sakte, men sikkert lærte meg å skamme meg over det feminine. Det var noe jeg gjorde feil, så jeg begynte å mime etter de andre guttene. Jeg brukte hele barndommen på å etterligne andre for å passe inn. Og hva har det gitt meg i livet mitt? Isolasjon, depresjon og selvmordstanker, vedkjenner Adam.
Oppdaget svulst
I dag kjenner han på et vemod over barndommen han mistet. Alle årene han jobbet så iherdig for passe inn. Måten han undertrykte følelseslivet på da han var overbevist om at det var forventet av ham som mann.
Vendepunktet kom da det ble oppdaget en stor, godartet svulst i hodet hans. Han tror det var kroppens måte å gi beskjed om at det var på tide å skifte kurs i livet.
– Jeg er en pragmatiker, jeg planlegger langsiktig, mål og suksess – på ingen måte hadde jeg fakturert inn en mulighet for en svulst i hodet. Som med det meste her i livet, bestemte jeg meg for å takle det på egen hånd. Det var den mandige måten å gjøre det på.
- Jeg sa ikke engang ifra til foreldrene mine da jeg visste de skulle på ferie. Og til bestevennen min Tore (Petterson journ.anm.) sa jeg at jeg ordnet meg selv og kom på jobb rett etter operasjonen, forteller Adam om svulsten som rammet ham i 2017.
Da han våknet opp fra den seks timer lange operasjonen, satt Tore ved sengeenden.
– Det er ganske irriterende at jeg ble så overveldet emosjonelt over at noen jeg har kjent i 15 år skal være glad i meg. For det ble jeg, over at han fant tid på tross av at jeg sa han ikke skulle gjøre det. Svulsten i hodet ble et vendepunkt. Da tenkte jeg at nå må dette snu, jeg gidder ikke leve dette livet alene lenger.
Bagatelliserte overgrepet
I dag snakker han åpent og reflektert om livets mange krumspring. Om hvordan tanken på selvmord alltid har vært en fristende løsning, midt oppe i angsten og depresjonen og følelsen av å aldri passe inn. Men det er én ting han har utelatt. Både overfor seg selv, venner og familie.
I stedet har han i sitt eget hode bagatellisert overgrepet han ble utsatt for som 25-åring. Lagt lokk på følelsene som har ligget under overflaten. Men Adam ble nødt til å ta det med i boken, om ikke for sin egen, så for sakens skyld.
– Når vi snakker sammen nå, har jeg fortsatt ikke sagt det til noen. Jeg aner ikke hvilke konsekvenser det vil få å dele det. Men jeg vet tydelig hva som skjedde. Jeg husker ikke at jeg kom meg hjem. Jeg husker ikke at noen ble med meg hjem. Jeg aner ikke om det var fordi noen hadde puttet noe i drinken min. Jeg våknet opp av at noen hadde sex med meg. Jeg lot øynene være lukket, for dersom jeg lot som jeg sov, ville han kanskje slutte. Det gjorde han ikke. Jeg ble borte igjen. Da jeg våknet om morgenen var personen ikke lenger der.
Adam trekker pusten. Selv med sine 192 centimeter over bakken, virker han med ett liten. I hodet hans er det fortsatt en konflikt om hvorvidt overgrepet var alvorlig nok til å bli kalt overgrep. Som mann burde han vel bare være glad for at han fikk noen med seg hjem?
– Det var først da jeg fikk pratet med en psykolog jeg forsto alvoret av det jeg ble utsatt for. Det som skjedde har preget alle mine forhold i etterkant. Det vil si at jeg har ikke hatt noen. Det føltes lenge som om ikke kroppen var min lenger. Som om den var skitten og aldri ble fin og ren igjen. Det endret hele reaksjonsmønsteret mitt. Da var det vel alvorlig nok? Jeg ble voldtatt, men det betydde ikke at jeg var mindre mann for det, forteller Adam rolig.
Les også: MGP-vinneren trodde aldri han skulle gifte seg med en mann: - Jeg kjente jeg skammet meg
Stolt over sine kvaliteter
Fra å distansere seg fra både følelser og relasjoner, har Adam endelig funnet sin plass i livet. Han forteller at han for første gang i sitt liv føler han har en verdi.
– I dag er jeg stolt over de feminine kvalitetene jeg har. For de kvalitetene har hjulpet meg gjennom kriser og styrket relasjonene mine. Og jeg er avhengig av relasjonene mine for å takle å leve. Punktum. Jeg har mange diagnoser, angst og depresjoner, hvor idiotisk er det å tro at jeg skal takle det alene?
Adam snakker på inn- og utpust.
– Det ironiske er at etter jeg anerkjente de feminine kvalitetene mine har jeg blitt mer mann enn noensinne! Jeg har blitt stautere, roligere, tryggere og har mer toleranse for ting. Jeg en finere fyr enn jeg hadde trodd. Og for første gang på veldig lang tid er jeg i en romantisk relasjon, avslører Adam, uten å kommentere det ytterligere ...
