Ingenting å skamme seg for

Skammerens datter

Danmark/Norge/Tsjekkia m.m. 2015

Regi: Kenneth Kainz

Med: Rebecca Emilie Sattrup, Jakob Oftebro, Alan Hyde, Peter Plaugborg, Maria Bonnevie, Søren Malling, Stina Ekblad

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

«Skammerens datter» er en filmatisering av første roman i Lene Kaaberbøls storselgende ungdomsbokserie, som utspiller seg i en «Game of Thrones»-liknende fantasy-verden.

Vår hovedperson er den unge jenta Dina (Rebecca Emilie Sattrup), som har arvet sin mors (Maria Bonnevie) egenskap som «skammer» – en slags telepatisk evne til å se folks skyld og skam når hun ser dem i øynene. Når fyrsten av Danm... unnskyld, Dunark og hans nærmeste familie blir funnet drept og den rettmessige arvingen Nico (Jakob Oftebro) tas med deres blod på hendene, kalles Dinas mor inn for å finne ut om han faktisk er skyldig. Kort tid etter hentes også Dina av samme grunn, bare for å oppdage at det hele er et komplott iscenesatt av Nicos onde halvbror Drakan (Peter Plaugborg) for å erobre fyrstetronen.

Handlingen utspiller seg altså i et middelaldersk fiksjonsunivers, hvor noen har overnaturlige evner og andre kjemper om tronen, i tillegg til at det finnes mannevonde drager. Likhetene med «Game of Thrones» blir heller ikke mindre av at Dina på et tidspunkt må klippe håret og late som hun er en gutt for å skjule seg, som en annen Arya Stark.

Tonen er imidlertid langt fra like mørk og brutal som i HBO-serien, da «Skammerens datter» åpenbart har ungdom som sin primære målgruppe. Fortellingen er av det klassiske slaget, med den unge helten med noen helt spesielle evner – som hun først ikke vil akseptere, men snart må lære seg å bruke for alt det er verdt.

Filmen er teknisk sett solid utført, med troverdige middelaldersettinger og overbevisende spesialeffekter, inkludert nevnte drager. Det er naturligvis også godt for vårt nasjonale selvbilde her på (ape-)berget å se en danskspråklig film med hele to norske skuespillere i sentrale roller. Som begge klarer seg godt nok, både med tanke på språk og spill.

Alt i alt blir «Skammerens datter» imidlertid litt for enkel, også til ungdomsfilm å være. Dette blir ekstra tydelig fordi filmen uunngåelig vekker assosiasjoner til den flere ganger nevnte, svært intrikate tv-serien fra Westeros (som riktignok er ment for voksne). Historien burde ha tatt flere overraskende vendinger, og kunne i likhet med selve universet ha vært mer komplekst. Der «Game of Thrones» har flere karakterer enn selv de fleste fans klarer å huske, kjennes det som om adapsjonen av «Skammerens datter» i så måte er litt for nådeløst kuttet til beinet – uten at jeg vet om boka har et rikere karaktergalleri enn filmen. Likeledes kunne også vår hovedkarakter Dina ha vært utstyrt med noen flere personlighetstrekk, selv om vi ikke har noen problemer med å heie på henne.

Shoppingtips

Julegavene som gir vann i munnen

«Skammerens datter» føles mer som en første episode av en tv-serie (og da tenker jeg ikke lenger på «Game of Thrones») enn som en fullverdig spillefilm. Følgelig får den en svak firer på terningen, men filmen presenterer likevel en nordisk fantasiverden vi gjerne vender tilbake til. Forhåpentligvis vil man da gå dypere inn i både historiene og folkene som befolker denne verdenen.