I løpet av én uke fikk hun beskjed om at broren døde i en brann og at begge foreldrene hadde dødelige sykdommer
Caroline Meier (40) setter jula i perspektiv med sitt innlegg om å ta vare på de små øyeblikkene.
(SIDE2): «Ta godt vare på hverandre og nyt all irriterende omsorg fra hverandre. Det kan fort bli borte, og da er det akkurat de rare greiene du savner mest»
Slik avslutter Caroline Meier sitt rørende Facebook-innlegg.
- I 2004 jobbet jeg som prosjektleder og journalist i Oslo, og fikk i løpet av en uke beskjed om at begge foreldrene mine hadde fått alvorlige sykdommer, og at de kom til å dø. I slutten av samme uke døde storebroren min i en brann, sier Caroline Meier (40) til Side2.
Hun bor i Sigerfjord i Vesterålen sammen med mannen sin Tom, og deres tre barn på fire, seks og ni år.
Mange som har mistet sine nære og kjære kjenner det ekstra tungt i familiehøytider som jula, og i sitt Facebook-innlegg minner Caroline oss på at det aller viktigst i jula verken er gaver, sprø svor eller det perfekt pyntede juletreet. Det er å nyte omsorg og kjærlighet fra de som betyr aller mest for oss.
- Selvopptatt karrierekvinne
Livet hennes ble virkelig snudd på hodet da hun fikk beskjed om at storebroren var død i en brann og at begge foreldrene hadde dødelige sykdommer.
- Før den tid var jeg nok en selvopptatt karrierekvinne som knapt ringte hjem, og aldri fulgte opp med spørsmål når familiemedlemmer snakket om livene sine. Jul var en rutine der vi gjorde det samme om og om igjen, og det var sjelden at jeg var nysgjerrig på hvem familien min var som mennesker. Jeg trodde på en måte at jeg visste alt det var å vite om dem.
- Skulle ønske jeg hadde begynt tidligere
Det var først da broren hennes var borte, og hun skjønte at hun hadde en tidsfrist på å snakke med foreldrene sine, at hun våknet opp av tidsklemme-komaen.
- Jeg begynte å spørre dem om hvem de var forelska i første gang, hva de brant for, og hvorfor de tok de valgene de gjorde i livet. Rett og slett snakke med dem som om det var første gang jeg møtte dem. Det var samtaler jeg skulle ønske jeg hadde begynt med tidligere, forteller hun.
I innlegget sitt forklarer hun det slik:
«Jul var lenge at jeg hoppet av flybussen i Krysset på lillejulaften. Det var høye brøytekanter og jeg var selvsagt kledd i altfor tynne Oslo-klær. I vinduet sto pappa med den grå strikkajakken og fulgte med om jeg kom meg opp veien uten å skli. I det jeg droppet bagen i gulvet, ville han si: «Åh det er du» og gjerne sette seg ned i stolen sin. Som om han ikke hadde fulgt meg med haukeøyne hele veien til ytterdøra. Inne luktet det grønnsåpe, tinn pussemiddel og risengrynsgrøt. Mamma kom andpusten ut fra rommet mitt, og sa: «Herregud kor du har tyntes. E du mellabær? Bruka du ikkje det ullundertøyet æ gav dæ i fjor?»
- Det er de små øyeblikkene
Hun skriver om de «irriterende» familierutinene, faren som viste henne at han hadde klart å reparere videospilleren med binders og moren som sukket oppgitt når Caroline heller ville ut å møte venner enn å være sammen med familien på lillejulaften.
«Nå hadde jeg gitt hva som helst for å spise kyllingsalat fra Georgs Mathus til kvelds med mamma. Jeg ville ha spurt ut om hvordan pappa fant ut at han skulle bruke binders, og om det fantes noe mer vi kunne reparere sammen. Det er ikke julegaver, julepynt og julemat som er jul for meg. Det er disse små øyeblikkene der du innser at folk er oppriktig glad i deg. De som ikke har noe i mot at du sovner midt i samtalen på sofaen og irriterer deg grønn med alle sine uvaner. Jeg skal hjem til Krysset til jul. Jeg skal finne frem de stygge nissene som Ann Yvonne, Johnny og jeg har laget. Vi skal pynte huset i skogen igjen. Jeg skal irritere barna mine ihjel med min omsorg, og jeg skal sitte i pappas grå strikkagenser i vinduet»
Om grunnen til at hun skrev innlegget, sier Caroline, at hun trengte å minne seg selv på hva som er viktig med jula i år.
- Jeg kjente i år på et slags indre stress over antall juleavslutninger jeg skulle fikse noe til, siste frist for Postens utsendelser, og at boden viste seg å være svært så tungrydda. Jeg trengte virkelig å minne meg selv på hva som har vært viktig for meg, og hvordan jeg vil at barna mine skal huske jul.
- Det var det som fikk meg til å føle meg elsket
I dag setter hun for eksempel pris på at moren hennes viste at hun ble skuffet når Caroline valgte fest foran kosekveld hjemme med foreldrene.
- Jeg innså det ikke før det var over, at det var ikke bare irriterende, men det var også det som fikk meg til å føle meg mest elsket. Jeg vil at mine barn skal føle seg sett, og at vi er glade i hverandre selv om vi ikke er perfekte. At vi blir irritert på hverandre, men at det går over. Jula er jo god grobunn for irritasjon av minst sju slag, og da er det bare å plukke seg en invitasjon til å snakke ut om de tingene som virkelig betyr noe. Om man tør!
Caroline legger til at hun har lyst til å bruke jula til å være åpen og bli bedre kjent med familien sin.
- Jeg har ingen løsninger for noen andre enn vår familie, og jeg ønsker hele Norge akkurat den jula de vil ha. Jeg har lyst å være modig for min egen del, og bruke jula til å være åpen og bli bedre kjent med familien min. Så får vi heller ha verdens styggeste pepperkakehus, glemme å bake til juleavslutninga og ha det rotete i boden. Det er ikke så farlig. Det er tross alt ikke i boden vi skal sitte i jula.
LES OGSÅ: Geir Lippestad om jul med et barn for lite: - Livet kommer veldig imot deg i jula