Hvor ble det av det gode spillet?
Hvordan følger man opp et av tidenes beste skytespill?
Det tyske spillstudioet Crytek er et selskap undertegnede har enorm respekt for, og jeg mener at de kanskje laget tidenes beste førstepersons skytespill da de i 2004 slapp Far Cry. Spillet ga deg en utrolig frihet til å spille det som du selv ønsket, var veldig dynamisk og variert - og hadde banebrytende grafikk.
Om spillet i dag hadde blitt sluppet som en identisk kopi, bare med toppgrafikk etter dagens standard, ville det blitt en bestselger.
Etter spillet skilte Crytek lag med utgiveren Ubisoft, inngikk en avtale og begynte å samarbeide med giganten Electronic Arts. Ubisoft beholdt rettighetene til Far Cry-konseptet, og Crytek måtte begynne på nytt.
Selskapet er egentlig mest en utvikler av den banebrytende grafikkmotoren CryEngine, og lanserte i 2007 nok en gang et banebrytende spill. Denne gangen het det Crysis, men spillet føltes som en åpenbar oppfølger til Far Cry. Settingen var i utgangspunktet på en enorm åpen øy der du hadde frihet til å gjøre omtrent som du ville, og utnytte taktiske elementer i en ny superdrakt som blant annet kunne gjøre deg usynlig.
Første utgave var fantastisk
Til tross for litt lefling med utenomjordiske krefter, som definitivt var spillets dårligste side, var det et enestående skytespill, og historieforlengelsen vi fikk i Crysis Warhead var ikke stort dårligere.
Alt lå til rette for at oppfølgeren skulle bli fantastisk, men vi begynte å lukte ugler i mosen da Crysis 2 ble lansert. Spillet var på sett og vis en flott videreutvikling av Crysis, men vi ble dratt inn i en verden der du mistet friheten til å gjøre ting på egenhånd i en mer lukket Manhattan-setting.
Lever ikke opp til arven
Og med Crysis 3 praktisk talt alt vi likte med de foregående Crytek-spillene borte. Det har mistet sin innovasjon, det har mistet (eller ikke fått tilbake) sin åpenhet - og det har mistet essensen av hva vi følte Crysis hadde å tilby.
I stede har man fått et ganske intetsigende alienslaktespill, som egentlig forsøker å late som om det er et snikespill, med omgivelser som ikke inspirerer som «backdrop».
Joda, grafikken er god den, selv om den ikke fremstår grensesprengende på samme måte som tidligere. Men det hjelper ikke med god grafikkmotor, når designerne tilsynelatende har vært lei jobben sin og gått for de kjedelige og forutsigbare løsningene.
Trenden settes allerede i første del av spillet: En begynner med en lang innledningssekvens, som egentlig bare er en unnskyldning for å vise rulleteksten først, med et forsøk på historiefortelling som er ganske intetsigende. Det har gått en god del år siden forrige spill, og verden har blitt tatt over av skumle ting, som klarte å knekke verden som vi kjenner den ved å tilby gratis energi.
Som den siste gjenlevende supersoldaten, skal du redde verden.
Begynner svært smalt
En begynner ved en slags oljeplattform i mørke omgivelser. Det regner, og regnet ser strålende ut. Men der stopper den gode følelsen. Jobben din er i praksis å følge etter en kollega i et linert oppsatt oppdrag, som vi kjenner så alt for godt fra dårlige enspilleropplevelser som Medal of Honor. «Gå til neste punkt, skyt noen, vent på en kjedelig mellomsekvens og fortsett kampen mot oppsiktsvekkende dumme fiender».
I tillegg har en implementert totalt meningsløse og kjedelige hackingsekvenser gjennom spillet, der du må trykke på en knapp flere ganger til rett tid å «hacke» datamaskiner og eksplosiver på avstand. Det føles totalt tafatt og kjedelig, og det hindrer bare flyten i spillet.
Så forsetter spillet inn i en kombinert snike- og alienmodus, som tidvis er mer åpen enn introduksjonen. Utviklerne åpenbart har en veldig forkjærlighet for det utenomjordiske, uten at de helt klarer å gjøre det på en overbevisende måte. For å være brutalt ærlig ødelegger det overveldende fokuset på aliens det gjorde Crysis til et godt spill.
«No-one can compete with free», sies det, med klare referanse til underholdningsindustriens kamp mot piratkopiering
Har forsøkt - men lykkes ikke helt
I et forsøk på å skape en ny dimensjon, har en halvhjertet kopiert ting som fungerte så utrolig godt i Far Cry 3, primært fokus på pil-og-bue og mer komplisert sniking med bakholdsangrep. Det tilfører spillet på mange måter en ny dimensjon som er engasjerende, men problemet er bare at dette ikke er i nærheten av så godt gjort som en kunne forvente. Motstanderne har både supersyn, totalt uforutsigbare skyteferdigheter og er på mange måter utrolig uintelligente.
Crysis 3 tåler ikke sammenligningen med Far Cry 3, med det eneste resultatet man bare blir sittende og irritere seg over at det ikke er bedre.
Nanodrakten som skapte en begeistring i spesielt første Crysis, er ikke lenger noe som holder spillet oppe alenealene. Den fungerer riktignok fortsatt stort sett fint, og gjør at du må ta vanskelige taktiske valg. I Crysis 3 har en også gjort det mulig å oppdatere den med nye funksjoner fortløpende gjennom hele spillet, noe som gir en progresjonsfølelse.
Men for oss er det klarere enn noen gang at Crysis først og fremst er et spill for å vise frem sin egenutviklede grafikkmotor, slik at andre utviklere skal kjøpe teknologien til andre spill. Spillet har på mange måter elementene som skal til for å være en god oppfølger, men det føles halvhjertet, og gir oss en litt middelmådig følelse.
Under kan du se hvordan de skryter av grafikkteknologien sin.
Flerspiller også på plass
Crytek har alltid sagt at de fokuserer like mye på flerspillerdelen som enspillerdelen. «Denne gangen er det virkelig et fokus». Vi har hørt det før, og denne gangen har de igjen hatt en åpen betatesting for flerspiller før lansering.
Likevel er det er nesten så vi ikke tar oss bryet med å nevne flerspillerdelen likefor, for på samme måte som med forgjengeren, kommer dette ikke til å bli en suksess. Crysis-konseptet har aldri blitt noen stor suksess i flerspillet. Årsaken er at enhver som har latt seg begeistret av enten Battlefield eller Call of Duty, vil aldri kunne engasjere seg i denne flerspillerverdenen.
Det er ikke det at Crytek ikke har forsøkt denne gangen, og en har bygget en flerspillerdel som på papiret har det meste på plass. Det er en fremdrift i utrustning, flere spillmodser og alt det der. Nanodrakten gir også noen helt unike utfordringer i kampen mot andre menneskespillere.
Men flerspillerdeler i skytespill må ha en viss x-faktor, og Crysis mangler denne, selv om nanodrakten gir spillet muligheter ingen andre kan vise til. Sammenligningen blir litt som forsøket på å sparke igang Medal of Honor-serien nå i to iterasjoner: Det er bare ikke godt nok, når man ser hva andre spillserier har å tilby.
Det gode
- Grafikken er god, men ikke oppsiktsvekkende
- Nanodrakten gir fortsatt spennende taktiske muligheter, og har nå fått nye muligheter
- Gode muligheter for å tilpasse våpen til alle situasjoner
Det dårlige
- Snikeelementene fungerer ikke i nærheten så godt som det burde
- Motstanderne er dumme
- Historien er meget tynn og uinspirerende
- Friheten er ikke tilbake, og det føles linjært. Er likevel ikke sjangerens verste eksempel
Det grusomme
- Vi lar oss ikke begeistre
Denne saken ble første gang publisert 15/03 2013.