Hult og heseblesende
Den svenske «Cash»-regissøren Hollywood-debuterer med store stjerner og lite innhold.
Safe House - USA 2012. Regi: Daniel Espinosa. Med: Denzel Washington, Ryan Reynolds, Vera Farmiga, Brendan Gleeson, Joel Kinnaman
Aldersgrense: 15 år

Den svenske regissøren Daniel Espinosa langfilmdebuterte med den nydelige «Babylonsjukan», og gjorde en utmerket jobb med å filmatisere romanen «Snabba Cash» (eventuelt bare «Cash», som den heter på norsk). Nå har han fått prøve seg i Hollywood, med store navn som Denzel Washington og Ryan Reynolds i hovedrollene. Men dessverre har Espinosa blitt tildelt et middelmådig manus, og regien hans løfter heller ikke resultatet i særlig grad.
Utgangspunktet for handlingen er for så vidt lovende nok. Vi møter den unge og ambisiøse CIA-agenten Matt Weston (Reynolds) som er utstasjonert i Cape Town. Her vokter han et såkalt «safe house», en hemmelig varetektscelle, som har forblitt ubenyttet hele den etter hvert ganske lange perioden Weston har hatt stillingen. Men så melder plutselig den beryktede og lenge ettersøkte avhopperen Tobin Frost (Washington) seg hos landets amerikanske ambassade, og føres til Westons trygge husrom for avhør.
Kort tid etter angripes stedet av noen armerte banditter med ukjent lojalitet, og vår mann Weston blir nødt til å flykte med den farlige og uberegnelige dobbeltagenten (samt en mikrochip med topphemmelig informasjon, som tjener som filmens «MacGuffin») i sin varetekt. Dermed får han omsider utfordringene han savnet i jobben, og vel så det.
«Safe House» er en actionthriller som åpenbart har latt seg inspirere av både Jason Bourne og Jack Bauer, men med en skuffende tynn historie som aldri serverer noen ordentlige overraskelser. Denzel Washington spiller sin karismatiske bad guy på ren rutine, og selv om historien legger opp til det, utvikles aldri noen nevneverdi kjemi mellom ham og motspiller Reynolds. Kan hende denne manglende forbrødringen er et forsøk på å bryte med publikums forventninger, men mer sannsynlig skyldes det latskap fra manusforfatterens side. Istedenfor å gis noen reell dybde eller troverdig erkjennelsesreise, kastes karakterene kontinuerlig ut i nye actionsekvenser av den hyperaktive sorten det er irriterende vanskelig å følge med på. Her er mye håndholdt kameraføring og mange hektiske klipp, men lite pirrende nerve.
Når det er sagt, er ikke «Safe House» en direkte dårlig film. Dersom man orker å henge med i de heseblesende svingene, samtidig som man unnlater å tenke for mye på selve intrigen, er dette helt brukbar underholdning. Men man kan vanskelig si at den lever opp til sitt potensial.
Filmen ligger på besøkstoppen i USA, hvilket trolig innebærer at regissør Daniel Espinosa vil få sjansen igjen der borte. Men om han ikke tilbys et bedre manus, håper jeg han heller drar hjem og tar fatt i oppfølgerromanen til «Snabba Cash».