Herlig lettbeint rus av forelskelse

Ta meg med! - Norge 2014. Regi: Per-Olav Sørensen. Med Frank Kjosås, Marion Ravn, Magnus Grønneberg, Karoline Krøvel Midtbøe, Kjersti Elvik, Haddy N'Jie

Aldersgrense: Tillatt for alle

I løpet av noen hektiske uker i fjor sommer snekret konseptmaker og regissør  Per-Olav Sørensen og diverse filmfolk sammen en filmmusikal av Jan Eggums og Halvdan Sivertsens låter. En film der første ord synges fra begynnelse til slutt og kun «Hei», «Ja» og slike nødord brukes fra tid til annen.

Det hele er blitt smidig, lekent, lett og akk så deilig der filmen gir oss ren og skjær underholdning i tette 1 time og 23 minutter.

Historien er holdt til et minste felles multiplum, både i plot og sted. Taxisjåføren Per (Frank Kjosås) bor i et gammelt trehus på Kampen som også huser henholdsvis finanskvinnen og naboen Gry (Haddy N'Jie) som han er avstandsforelsket i. Der bort også den aspirerende musikeren Lise (Marion Ravn) som er ulykkelig forelsket i Kjosås og alenepappaen og nordsjøarbeideren Sigurd (Magnus Grønneberg) som lenge har kikket på naboen og læreren Kari (Kjersti Elvik).

Screen9na04

Hva de ulike personene heter, er ikke så viktig. Saken er at alle lengter etter noen, og hvorfor ikke uttrykke det med Eggum (farvææææl) eller Sivertsen (først så du nei, så sa du ja, så sa du kjæresten min!).

I «Ta meg med!» kombinerer Sørensen tilværelsens uutholdelige letthet med låtene fra to artister som tematisk og musikalsk står veldig bra til hverandre. Og så mikser han anerkjente skuespillere som Kjersti Elvik og Frank Kjosås (som endelig får vise den stemmen på lerretet) med en aldeles knusende sjarmerende og tilstedeværende Magnus Grønneberg og Marion Ravn og Haddy N'Jie som begge leverer gode prestasjoner.

Det skal sies at som historie og i karakterbygging lodder ikke «Ta meg med!» spesielt dypt. Og det er nettopp her som Elvik og Kjosås likevel gir oss litt mer kjøtt på beinet.

Annonsørinnhold

Kjøp frekk julekalender – få Womanizer på kjøpet (verdi 1290,-)

Tablået blir også enkelte ganger litt mye tablå. Haddy N'Jies finansmarsj gjentas litt for mye og bakgårdshoppingen inn og ut av hus blir litt statisk til tider. Skulle vi pirket litt mer, kunne vi også tenkt oss litt mer oppfinnsomme tolkninger av noen av låtene.

Men så tror vi jo også at alt regissøren og skuespillerne har villet med «Ta meg med!» er å skape et moderne musikalspill som først og fremst gleder publikum. Og så glade som vi blir! Det er så vi nesten hopper ut av salen av fryd når det hele er over, og etter å ha sittet til siste del av rulleteksten stryker forbi.

Enkelte ganger kommer det filmer der du bare kan lene deg tilbake og nyte - uten at du verken der og da eller etterpå skal løse verdensproblemene. «Ta meg med!» er en slik film.

Det fordrer selvfølgelig at du gir deg ende over til både sangen og musikken og ikke minst gleder deg over et hyggelig gjensyn med d'herrer Eggum og Sivertsens store hits og enkelte eldre og ikke fullt så kjente låter også.

Eneste ulempe er den evinnelige nynningen på vei hjem etterpå..

Denne saken ble første gang publisert 05/03 2014.