Her er Norges verste vei

Vogntoget er 2,50 meter bredt. Stort bredere er ikke tunnelen som kommer mot oss. Personbilen som nettopp kom ut av åpningen stopper opp, rygger, og får klemt seg inn i møtelomma ved tunnelinngangen. Per slipper opp bremsen, vinker mens han girer ned og trer vogntoget gjennom det svarte hølet. Ute på den andre siden må vi bremse på nytt. Et blåmalt vogntog likt vårt eget kommer snirklende mot oss på den svingete veien med en hale av personbiler etter seg. Også her er det så smalt at knapt en sykkel kan passere. Det blir full stopp mens Per legger inn reversen og møysommelig rygger det 19,5 meter lange vogntoget tilbake rundt svingen.

Det peser itrykkluftbremsermens begge sjåførene rutinert lirker kjøretøyene nøyaktig antall millimeter ut til hver sin side. Verken mer eller mindre. Uten veiskulder er det fort gjort å sige ned i grøfta. På utsiden er det bare en loddrett skrent ned til iskalde fjorden. Omsider er vi forbi, med speilet dratt inn for å unngå knusing.

– Utrolig hva som går bare man tar tida til hjelp, kommenterer Per.

Om sommeren er det mye verre, når veien fylles opp av campingvogner og tyske bobiler.

– Flesteparten kan jo ikke rygge, så det hender at jeg selv må ut og hjelpe til.

Kaos

Annenhver dag kjører Per Seljeset den faste ruten med slakteriavfall fra Førde til Hamar med det 52 tonns vogntoget. En strekning på 100 mil tur retur. Når han kommer fram, er helt avhengig av trafikken på den ni kilometer lange strekningen mellom Innvik og Olden i Nordfjord som bare har ett kjørefelt.

– Jeg var svett i hendene da jeg begynte å kjøre her for 13 år siden, innrømmer Per. Veistrekningen, som ble kåret til Norges verste for et drøyt år siden, ble bygget i 1936. Delvis finansiert av den amerikanske symaskinmillionæren William Henry Singer, som hadde sommerhus inne i Olden. En aldri så liten anleggsbragd der den snor seg i fjellsiden langs fjorden. I dag er veien en av de mest brukte ferdselsårene mellom Vestlandet og Sør-Trøndelag. Men fortsatt like smal, med riksveistatus og tungtrafikk. Ekspressbussen mellom Bergen og Trondheim kjører også her.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Om sommeren øker døgntrafikken fra 900 til over 2000 kjøretøy. Da er veistrekningen et sant kaoshelvete for alle som er avhengige av å kjøre her. På de ni kilometerne er det vanlig for tungtransportsjåførene å bruke mellom én og halvannen time.

– Jeg blir fortsatt varm i toppen når jeg kjører her, forteller Per.

– Det er nærmest et krav å kunne rygge et par hundre meter med hengeren, sier Per. Han er knapt ferdig med setningen før det enorme vogntoget til Tine dukker opp midt imot på den siste rettstrekningen før Olden. Hvem skal rygge? Melk eller slakteriavfall? Det blir til at Per drar inn speilet og kjører ut til siden mens melkevogna smyger seg forbi i sneglefart. Omsider kan Per senke skuldrene og se fram til kneikene opp Strynefjellsveien.

Livsnerve

Konkurransen om å være Norges dårligste vei er hard. 1240 kilometer av riksveiene er så smale at de ikke kan ha gul midtstripe. Med dagens forbedringtakt vil det ta 56 år før de får akseptabel bredde. Norges nest største eksportnæring – lakseoppdrett – merker den dårlige veistandarden langs kysten. En av dem er Rex Star Seafood i Bruntveit ved Stord. Hver dag leverer bedriften en full semitrailer med laks, som må kjøre på en kronglevei uten fri passasje for møtende biler.

– Rart at du ringer akkurat i dag, sier driftssjef Ole Christian Kjerrgård.

– Sjåføren sitter her og drikker kaffe fordi Hansabilen har kjørt i grøfta og sperrer trafikken. Fylkesvei 83 er selve livsnerven. Stopper traileren, stopper bedriften. Jeg synes ikke næringen får den veistandarden den fortjener, og det gjelder hele kysten generelt, sier Kjerrgård oppgitt.

Denne saken ble første gang publisert 28/12 2010.