premiere på pørni
– Gjennom Pørni kan jeg ta ut de tingene jeg sitter og tenker på når jeg er på foreldremøte. Jeg kan si de tingene jeg egentlig vil si, men ikke tør
Henriette Steenstrup har fått strålende omtale for TV-serien «Pørni». Likevel frykter hun at seerne skal synes sesong tre blir en nedtur. – Jeg er alltid redd for at det ikke skal gå bra.
Den kritikerroste publikumsfavoritten «Pørni» er i gang med sin tredje sesong på TV3 og Viaplay.
Dramakomedien om den barnevernsansatte alenemoren Pernille «Pørni» Middelthon og familien, ble en umiddelbar suksess da den hadde premiere i 2021, og oppfølgersesongen ble like godt mottatt.
Men serieskaper og hovedrolleinnehaver Henriette Steenstrup (47) svever ikke på en rosa sky av den grunn.
– Nei, nå som sesong tre er ute, tenker jeg takk for meg! Det var gøy så lenge det varte. Nå er det over! Jeg får vel kjøpe meg en gård på landet og begynne med poteter eller noe, sier hun til Her og Nå og ler tilsynelatende oppgitt over seg selv.
I år vant Henriette Gullruten for beste kvinnelige skuespiller for rollen som Pørni. Serien fikk også pris for beste dramaserie.
47-åringen setter stor pris på de gode tilbakemeldingene, men frykten for å svikte alle som har blitt glad i Pørni og familien hennes, er overhengende.
– Jeg er en bekymret type, så jeg er alltid redd for at det ikke skal gå bra. Jeg håper inderlig denne sesongen blir godt mottatt. Jeg er redd for å skuffe publikum, sier hun oppriktig.
Les også: Etter en kavete jul for noen år siden skrev Solveig Kloppen en huskeliste til seg selv
Inspirasjon fra eget liv
Forfattere henter gjerne inspirasjon fra eget liv – og Henriette er intet unntak.
Hun innrømmer at Pørni og Henriette har noen likheter, men ikke mange nok.
Egentlig skulle hun gjerne vært mer lik Pørni.
– Pørni er mye kulere enn meg. Hun er oppofrende, det kan jeg også være, men hun er ikke så nevrotisk og bekymret som jeg er. Hun har en viktigere jobb enn meg. Hun er en mor som jeg skulle ønske jeg var mer lik, og hun er mye tryggere i rollen sin, sier hun engasjert.
Henriette har fortalt Kamille at Pørni er hakket mer superhelt enn henne selv.
– Hun strekker seg ekstremt langt, og hun sier ofte de tingene jeg skulle ønske jeg hadde sagt. Gjennom Pørni kan jeg liksom ta ut de tingene jeg sitter og tenker på når jeg er på foreldremøte, for eksempel. Jeg kan si de tingene jeg egentlig vil si, men ikke tør, sier hun og ler høyt.
Les også: (+) Øystein vet at samtalen med kona kan være hans siste. Da han legger på, ringer telefonen igjen
Blir glad i Pørni
Mange har kanskje blitt glad i Pørni fordi hun minner oss om noen vi kjenner. Alenemoren som alltid står på for andre og som aldri har fri.
– Mange kjenner en som henne. Kanskje har du en mor, datter eller nabo som du ser strekker seg langt for at andre skal ha det bra. Hun representerer hverdagsheltene som trener fotballag, samtidig som de prøver å holde økonomien flytende, passer jobben og tar vare på barna sine. Gjennom Pørni kommer hverdagsheltene frem i lyset, og det tror jeg er noe av årsaken til at folk har blitt så glad i henne, sier Henriette til Her & Nå.
Hun har aldri fått så mye respons og anerkjennelse som etter premieren på Pørni.
– Jeg tror serien traff godt, både tematisk og timingmessig. Det jobber over 800.000 mennesker i offentlig sektor i Norge, de jobber for eksempel som lærere, sykepleiere og barnevernsarbeidere. Mange av dem har en slik jobb fordi de har lyst til å gjøre verden til et bedre sted, men det er ikke så mange av disse jobbene som synes på film eller i tv-serier, sier hun til Kamille.
– Pørni er en serie om relasjoner og familieliv, og en hyllest til alle hverdagsheltene der ute. Jeg vil vise at hverdagen til en barnevernsarbeider kan være minst like spennende som hverdagen til en som jobber som politi eller journalist.
En ny verden
Tv-serien tok Norge med storm da den kom. Henriette gjør alt selv.
– Det er en ny verden for meg å skrive manus til en egen tv-serie. Å ha ansvar for manuset og samtidig spille en rolle, er frigjørende, og det var spesielt frigjørende den første sesongen. Ingen visste at jeg skrev, og det var ingen forventninger, verken fra meg selv eller andre. Og så var det gøy å være min egen sjef, sier Henriette til Kamille.
Som sjef for seg selv er hun i følge seg selv ikke så strukturert.
– Jeg er nok ikke like strukturert på å skrive manus som de som har gått på skole og lært seg det. Jeg er veldig intuitiv og raser av gårde, og så strukturerer jeg det opp etterpå. Noe har jeg bestemt meg for i forkant, og andre ting blir jeg inspirert av underveis. Det fungerer best for meg.
