Sommerprat med Forfatter Hanne Kristin Rohde
– Det er ingenting som har skjedd som kan hindre meg fra å leve her og nå
– Jeg sparer ikke på dårlige minner, forteller forfatter Hanne Kristin Rohde (61).
Vi har tatt en prat med ulike kjendiser om deres sommerplaner! Denne gangen er det forfatter Hanne Kristin Rohde sin tur, og her får du et innblikk i hennes sommerminner, samt hvor hun ferierer.
Hva skal du gjøre i sommer?
– I sommer skal jeg være på «Solstua» vår i Helgeroa. Det beste stedet på jord. Jeg har feriert i Vestfold siden jeg var fem år, på leid hytte, først med mine foreldre, siden med egen familie. Vi var heldige og fant nydelige mennesker å leie av, og vårt siste leieforhold varte i over tyve år! Da sendte jeg sms hver første nyttårsdag med hilsen «Godt nytt år – vi kommer de tre første ukene i juli».
– Nå har vi vårt eget, en liten stue fra femtiårene med små rom, rutete vinduer og sol hele dagen. Her er det stillhet og fuglesang – og herlige naboer. Og det beste av alt – jeg kan være her hele sommeren. Altså fra april og ut september, med noen turer hjem innimellom.
Les også: Hanne Rohde: – Jeg har ingen planer om å gi opp Harald
Turer til Italia
Hva spiser og drikker du helst i varmen?
– Jeg praktiserer stort sett samme meny hele året, som baserer seg på at mat er medisin. Jeg har fulgt Omstart 30 til Berit Nordstrand i over to år, og har ingen planer om å slutte. I sommervarmen blir det mye salater med frisk frukt og nøtter, og masse fisk!
– Jeg drikker gjerne vann med lime eller kald grønn te. Og så skeier gjerne ut med en espresso et par ganger om dagen. Jeg er ingen bajas i matfatet.
Ditt beste sommerminne?
– Dette er vrient å svare på. Det er så mange! Ferier i Danmark med gode nære venner da barna var små. Turer til Italia hvor jeg kan praktisere språket og nyte roen i små landsbyer litt utenfor sesongen.
– Men kanskje mine beste sommerminner – som kan nytes bestandig – er å lande på en soloppvarmet trapp med en kopp te og se på insektene som danser i solnedgangen. Høre humla suse på en rødkløver rett ved. Se katten poteklaske etter en sommerfugl som danser uberørt videre. Nå som vi vet at vi må ta vare på insektene, blir nok dette minnet enda mer verdifullt og viktigere å gjøre igjen.
Ditt dårligste sommerminne?
– Jeg sparer ikke på dårlige minner. Det er ingenting som har skjedd som kan hindre meg fra å leve her og nå.
Hvor går drømmereisen?
– Italia er stedet jeg trives og nyter. Alltid. Men «drømmereisen» går til relasjoner mellom oss mennesker, de gode samtalene, der jeg ikke lenger er opptatt av hvor vi er, om det er sommer eller vinter, ferie eller hverdag. Der vi møtes i en høyere bevissthet og kan utvikle oss. Sammen.
– En slik «reise» kan også skje når jeg er med dyr. Da oppstår det en stillhet i meg som er helt unik, som gir meg muligheten til å nå mer visdom ved bare å være.
Tar med egne manus
Hvilken bok får plass i kofferten?
– Det varierer selvsagt. Som regel er et av egne manus med til «Solstua», noe jeg grubler på, noe som skal ut eller noe jeg går svanger med. I år blir det antagelig «De tre» av Valérie Perrin som blir med. Og forhåpentligvis et par andre i samme genre, som jeg får tid til å lese etter lansering av min egen lune krim «Kjærlighetssvindel».
Din første sommerforelskelse?
– Husker ikke. Kan ikke ha gjort inntrykk.
Hvilken sang får deg opp av solsengen?
– Enhver samba-rytme kan få det til å rykke i en lat positur.
Beskriv en perfekt sommerdag!
– Våkne tidlig av fuglekvitter, lage en kopp te, sitte på trammen med solhatt og nyte stillheten. Jorde meg inn i dagen. Gjøre tibetanske riter og yoga til utsikten av åker og sjø. Spise lett frokost. Gå en tur med mannen min en times tid eller to. Stelle i hagen, bare være.
– Gå på Lillavendel, den lokale kafeen og drikke en kald eplemost i hagen deres, for så å mate alpakkaene deres. Bade. La blikket hvile mot landskapet og sjøen et stykke nedenfor og se hva dagen bringer. Se hva som skjer i det indre landskapet. Være med venner. Familie. Gode samtaler. De nære ting.
Hva var din første sommerjobb?
– Jeg tror det var å punche. Punche ble brukt tidligere innen databehandling om å overføre data på hullkort eller hullbånd. Maskinene som printet ut data var like høye som oss, og fylte et eget rom. Jepp, det var sent på 70-tallet, tror jeg.
– Nå følte jeg meg plutselig som en som forteller om hieroglyfer til oldebarn – haha – men i bunn og grunn er det ikke så farlig. Min langtidsplan er å bli 100 år. Så gjenstår å se om kroppen vil det samme.