Han var ville vestens farligste guttunge
Denne karen rakk å gjøre mye faenskap i sitt 21 år lange liv.
Da Billy the Kid red inn i byen, spredte ryktet seg raskt i Fort Sumner. På Hargroves Saloon satt den høyrøstede bråkebøtta Joe Grant, full som vanlig. Han hadde for vane å skryte av skyteferdighetene sine og drømte om et liv som berømt revolvermann.
– Billy the Kid? Han skal jeg drepe! brølte Joe.
Billy the Kid var vant med trusler, men denne ettermiddagen var han ikke i humør til å leke med skjebnen. I stedet lurte han til seg Grants revolver – og fjernet kulene.
Da Grant fyrte av, hørtes bare et lite «klikk». Rolig dro Billy the Kid opp sin egen colt og plasserte tre skudd i overkroppen på motstanderen.
Men Joe Grant hadde i hvert fall fått det som han ville. Han var blitt berømt, et nytt kapittel i den blodige legenden om Billy the Kid – den mest beryktede av det ville vestens lovløse.
Første drap
Myten sier at Billy the Kid drepte 21 mennesker, en for hvert år han levde. Tallet er trolig en del lavere. Han skjøt beviselig fire menn alene, og fem sammen med andre.
Egentlig het han Henry McCarty og ble født i New York i 1859. Senere benyttet han navnet William H. Bonney, etter moren. Faren døde tidlig, moren giftet seg igjen og reiste vestover. I 1873 var Billy på plass i New Mexico, to år senere begikk han sitt første lovbrudd, et klestyveri.
Han var 17 da han drepte for første gang. Offeret var en smed som hadde plaget Billy gjentatte ganger. Smeden syntes den spede guttungen på 1,73, med et uskyldig utseende og litt utstående fortenner, var et perfekt mobbeoffer. Han tok feil.
Den blodige kvegkrigen
Men legenden om Billy the Kid skjøt ikke fart før han ble involvert i en av epokens verste og blodigste uoverenskommelser, den såkalte kvegkrigen i Lincoln County, en innfløkt affære der vann– og handelsrettigheter sto sentralt. Byens mektige kjøpmenn sto på den ene siden, kvegfolkene på den andre.
Territoriet New Mexico var kaotisk og lovløst. Partene prøvde derfor å løse konflikten på den eneste måten de visste om. Med våpen.
Det passet Billy the Kid utmerket. Han hadde tatt seg jobb hos en av de største kvegeierne, John Tunstall, og havnet midt opp i det hele da Tunstall ble henrettet på sin egen eiendom i februar 1878.
Billy og en håndfull andre cowboyer red umiddelbart ut på hevntokt. I løpet av få dager var tre av Tunstalls drapsmenn døde, en av dem hadde de skutt i underlivet og etterlatt til en pinefull dødskamp. Så, 1. april skjøt Billy og hans menn i hjel sheriff William Brady og en assistent på åpen gate i Lincoln.
Da våknet myndighetene i New Mexico og satte i gang en klappjakt. I juli ble Billy the Kid og gjengen hans omringet i et hus i Lincoln. Beleiringen varte i fem dager. Da militæret ankom med kanoner, rømte de sultne og utmattede mennene i et inferno av skuddsalver og røyk.
To menn lå døde igjen. Billy var borte.
Og kvegkrigen var over.
Garrett i hælene
Våren etter var Billy the Kid lei av livet på rømmen. Han banket på døren hos guvernør Lew Wallace og sa seg villig til å overgi seg og vitne om kvegkrigen dersom han fikk amnesti.
Wallace sa ja, men en statsadvokat omgjorde beslutningen, og Billy the Kid ble fengslet sommeren 1879. Han klarte imidlertid å rømme, en god vane han hadde skaffet seg tidlig i forbryterbanen.
Billy the Kid holdt hodet lavt den neste tiden, og nøyde seg med å skyte Joe Grant i januar 1880.
I november samme år ble en tidligere bartender som Billy the Kid kjente godt, ansatt som sheriff i Lincoln County. Han het Pat Garrett og han fikk én eneste ordre av guvernør Wallace:
– Fang Billy the Kid!
Billy fartet rundt i grensetraktene til Mexico sammen med den gamle gjengen sin, men Garrett visste om alle gjemmestedene og alle kjærestene. I løpet av kort tid hadde Garretts menn skutt to av Billys nærmeste venner og like før jul var resten av gjengen omringet.
Etter tre dager ropte Garrett:
– Kom ut, så skal du få frokost!
Billy og kameratene tuslet ut og fikk servert kaffe og bacon.
Slutten
I april 1881 ble Billy the Kid dømt til døden for drapet på sheriff Brady tre år tidligere.
– Du skal henge etter nakken til du er død, død, død, sa dommeren i følge myten.
– Dra til helvete, helvete, helvete, svarte Billy.
William H. Bonney hadde bare tre måneder igjen å leve, men han hadde tid til et siste, oppsiktsvekkende stunt. Han rømte igjen. På ukjent vis overmannet han de to vaktene sine og skjøt begge med hagle.
Om kvelden 14. juli 1881 dro Pat Garrett til huset der Paulita Maxwell, en av Billys kjærester, bodde. Planen var å forhøre henne og broren.
Men plutselig dukket Billy the Kid opp. Han gikk inn i det mørke rommet der Garrett befant seg og prøvde å gjenkjenne skikkelsen han skimtet i det dårlige lyset.
– Quien es? Hvem der? sa Billy på spansk.
Så ble rommet fylt av braket fra Pat Garretts revolver. Guttungen var død. Og det ville vesten litt tryggere.
