Han skyter juletrær!

Mens noen synger jula inn, går andre til skogs for å hente julemiddagen. Noen er villere enn som så, og skyter sitt eget juletre hvert år. Våpen ekspert og skribent Eirik H. Moen fra Skedsmokorset er blant de jegerne som bruker hagla ikke bare på juleharen, men også på juletreet.

Villmarksliv har spurt et knippe villmarkinger om deres juletradisjoner.Jula er ikke bare juletre og tradisjonsmat, men også begivenheter utendørs. Disse spenner over et vidt spekter, og noen av aktivitetene passer ganske enkelt bare for spesielt interesserte.

Frostsmell fra trærne, krystallklar, mørk nattehimmel med stjerner og skaubål gir en spesiell ramme om julefeiringen. Villmarkingen Lars Monsen feiret julaften slik som tenåring, lenge før det var snakk om å gå Norge på langs eller satse på å leve av villmarkslivet. Men på tross av alt det spennende han har opplevd siden, står julaften alene i skogen som et av Lars sine beste minner.

Jakten på juletreet

– I likhet med enkelte andre glupe ideer dukket denne opp i de små timer i et etterlag med gutta før jul, forteller Ei­rik Moen.

– Laget fant sted hos en som eier noe skog, og praten kom inn på at det var på tide å få juletreet i hus. Skogeieren hadde noe småskog som skulle tynnes litt, så det var bare å ta et tre.

Eirik var én av dem som ikke lot seg be to ganger. Og hør bare hvordan han skildrer jakten på juletreet:

– Juletreet er ikke blant de artene som er mest aktive i skumringen, så det er ingen grunn til og stå opp i otta. Man lykkes uansett best i jaktklær med snøkamuflasje. Jeg tok med meg pumpehagla på vår første juletrejakt, og den ble fort døpt for Messe-hagle, i tråd med høytiden.

Vinden var helt riktig på den første juletrejakten min, og jeg gikk på siden av en rygg i terrenget. Gjennom kikkerten så jeg en flokk der et velfødd og kraftig eksemplar med riktig høyde skilte seg ut. Jeg lyktes i å komme meg nærmere uten å støkke flokken.

Etter hvert kom jeg ubemerket innpå ved å benytte formasjonene i terrenget, og kunne krype fram til det bare var få meter igjen. Pulsen var høyere enn vanlig da jeg endelig hadde hagla i klarstilling. Jeg reiste meg sakte opp bak dekningen. To forsiktige skritt i sideretning, og skuddfeltet var klart.

Jeg hørte ikke smellet, men husker at kornet på hagla var plassert på stammen rett over snøen idet munningsflammen lyste opp. Den stivfrosne busken mistet all snøen og bikket stille over ende mot den snødekte bakken.

Den litt vemodige følelsen som alltid kommer når noe levende og vakkert ligger dødt på bakken, ble raskt avløst av gleden over det fine treet som ble felt så raskt og smertefritt. Bål og kos med noe godt å putte i munnen hører selvsagt med på juletrejakta. Neste år har jeg 25-årsjubileum for denne tradisjonen, sier Moen, som de senere årene har hatt med seg sine to sønner på juletrejakt..

Før julefredningen senker seg

At en jeger er glad i jakthunden sin, gir ikke minst utslag i jula. Selvsagt vanker det julegave også på den firbeinte, som i noen tilfeller lukter seg fram til gaven og pakker opp godbiten på forhånd. En jeger i Tønsberg går hakket videre. Han har nemlig en egen seremoni der han pynter et eget, lite juletre for dunkeren (harehund av norsk opprinnelse, red. anm.) sin og serverer den ribbe!

Det er i Norge ikke lov å jakte i romjulen. Mange jegere møtes til årets siste jakttur rett før jula ringes inn.

Én av dem som kan fortelle om hyggelige stunder der jegerne avslutter jaktåret og forbereder seg på julefeiring, er vestfolding og Vi Menns frilufts-ansvarlige Thor Olav Moen. Mens andre står på hodet i juleforberedelser, møtes han og noen ihuga jegere til årets siste rådyrjakt med drivende hund. Lille julaften vartes det opp med bålstekt ribbe, julepølse og julemarsipan i skogen.

At voksne, herdede jegere sitter under granene og synger julesanger, vil kanskje overraske noen, men gutta i jaktlaget i Brekkeskauen er slett ikke flaue. Akkompagnert av munnspill synges jula inn før hver jeger går til sitt for å fortsette julefeiringen inne (hjemme).

Juleørreten

Gjermund Andersen er én av de mange ivrige isfiskere som gjerne benytter dagene rundt jul til en fisketur. Han medgir gjerne at selve julaften er forbeholdt familiære oppgaver, men rett før julefeiringen starter, fisker han ofte i Lofssjøen i svenske Jämtland-Herjedalen.

Fiskefredningen oppheves her rett før jul, og selv om termometeret kan vise under minus 20, møter ofte hytteeiere og andre opp for å sikre seg en juleørret. Andersen fortekller om kalde og tildels farlige juleørret-fisketurer overvann, frosne kropper og is som har brukket under ham under fiske.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

- Det har hendt at jeg og fiskwekompisen har sett ut som ispansrede roboter. Men juleørrete frå vi begge to!

Juletorsken

For en del sportsfiskere er det juletorsken som står i fokus. Noen tyr vel også til garn for å være helt sikre på at den tradisjonsrike julema­ten skal kom­me i hus. Og det er ikke tilfeldig at mange familier har torsk i jula, for på denne tida av året er den av ypperlig kvalitet.

Fisken bør selvsagt være fersk, til nød halt opp lille julaften. De som bor ved sjøen og er godt kjent, drøyer fisketuren til julaften morgen. Jo ferskere juletorsk, desto bedre! Formodentlig er rødvin og alt annet tilbehør innkjøpt og i hus når juletorskens banemann kommer i hus, og det er sikkert bra for julefreden at fiskeren rekker en dusj og tar del i de andre av familiens tradisjonelle gjøremål julaften.

Juleflua

For fluebinderen er noe av julepynten ikke bare glitrende vakker, men også utmerkede bindematerialer til spenstige fluer.

For eksempel "Glitterflua" signert Runar Warhuus: Juleglitter surret som chenille og bundet på streamer­krok er den enkle oppskrif­ten. Og så må fluene bindes i jula.

Det beste av alt, er at glitterfluene faktisk fisker bra! Runar Warhuus har fanget både stor torsk og storsei på dem.

Jul til fjells

Lars H. Krempig og kona Inger Anundsen lever villere enn de fleste, og barna deres elsker å være ute i villmarka, også i jula.

– Mitt villmarkshjerte smelter fullstendig når ungene ber om å feire julen til fjells, forteller Lars H. Krempig.

– Det gjør godt å kunne dra inn på (Finnmarks)vidda for å feire alternativ jul – bort fra travelheten og maset, mener han.

– Istedenfor å skure huset pakker vi pulker og sleder med varme klær, god mat, noen pakker og en liten furu-busk.

Julestemningen blir ekstra sterk her inne i fjellet. Nordlys, måneskinn og snølykter skaper en eventyrlig ramme. Hele familien finner roen i daglige sysler og juleforberedelser.