Ivar Steen-Johnsen og Kjersti Bache
Avslører TV 2-hemmeligheter: Glemmer aldri ansiktet til Harald Heide-Steen Jr.
24. oktober 1994 satt to nervøse programledere i sofaen, klare for å innvie TV 2s nye frokostprogram. 30 år senere ruller og går «God morgen Norge» fortsatt på skjermen.
«Hei, det var lenge siden. Så koselig å se deg igjen!»
«I like måte. Går det bra med deg?»
Ivar Steen-Johnsen (65) og Kjersti Bache (64) omfavner hverandre. Småpraten går lett, og de gir hverandre en kjapp oppdatering på siste nytt i livene deres. Det er fem år siden de så hverandre sist.
– Det var vel da God Morgen Norge hadde 25-års jubileum, var det ikke? sier Kjersti.
«God morgen Norges» første programledere
I dag lever de to nokså anonyme liv. Ivar er seniorrådgiver i produksjonsbyrået «Snakk», mens Kjersti er journalist i lokalavisen Østlands-Posten. Men på midten av 90-tallet var de kjendiser, som stadig ble gjenkjent på gaten.
Sammen har de gått inn i TV-historien som de aller første programlederne av et av TV 2s lengstlevende programmer.
– «God morgen Norge» står som noe av det viktigste og mest spennende jeg har gjort i min karriere, sie Ivar.
Han var med fra kanalens oppstart, men det er det programmet som har en spesiell plass i hjertet hans.
– Det har vart i 30 år, men oppskriften er ganske lik den vi startet med. Programmet ligger tett på livet, forteller Ivar.
Les også: (+) Jeg kom på jobb, og fikk sjokk da jeg så hvem som var der
Etablert i 1991
Han ble tidlig hanket inn til den nye, kommersielle TV-kanalen. TV 2 ble etablert i 1991, som en konkurrent til NRK. Ivar ble redaksjonssjef, med ansvar for ansettelser i nyhetsredaksjonen.
I 1994 ble han bedt om å lede den nye frokostsatsingen. Selv om Frokost-TV ikke var et helt ukjent fenomen her til lands, Toppen Bech ledet noe tilsvarende en kort periode i helgene, så var daglige morgensendinger noe helt nytt.
– Det var jeg og Nadia Hasnaoui som egentlig skulle lede programmet, men noen måneder i forveien fortalte hun at hun var gravid. Dermed måtte vi finne en erstatter.
– «Hvem kjenner jeg som er sporty nok til å stå opp klokken tre på morgenen, og som jeg har god kjemi med?» tenkte jeg. Det ble Kjersti, erindrer Ivar.
Les også: Vår Staude: – Jeg kunne absolutt giftet meg igjen
Besøk av «Mot i brøstet»
Duoen kjente hverandre fra studietiden i Volda på slutten av 70-tallet. Kjersti, som da jobbet i Dagbladet, måtte hive seg rundt kort tid før sendestart.
– Jeg hoppet jo rett inn, det var ganske «cowboy» det hele. Vi var på ett kurs der vi skulle sitte foran kamera og øve oss. Det husker jeg var helt forferdelig fordi jeg var så nervøs. Det ble med det ene kamerakurset, så var det rett på TV, forteller Kjersti.
24. oktober 1994 hadde morgensendingen premiere, med to litt nervøse programledere i sofaen. Blant de første gjestene var Kjell Magne Bondevik, som ble introdusert som «Molde-supporter», ettersom Molde var blitt cupvinnere.
Et annet scoop var å få hele «Mot i brøstet»-gjengen i studio. «Vi er trua hit!», utbasunerte Arve Opsahl til programlederne.
– Men det var utrolig deilig å komme i gang etter å ha jobbet med programmet i flere måneder, forteller de tidligere TV-makkerne.
Les også: (+) – Hadde jeg ikke fått jobben som kanalvert, hadde jeg ikke møtt mannen min
Kuttet ut nyhetssendingene
Ikke alt gikk på skinner under første sending. Tekniske problemer førte stadig til at Ivar og Kjersti ikke hørte hva som ble sagt.
I ett klipp gestikulerer en febrilsk Ivar med fingrene – både mot ørene og opp i luften. Duoen ler av det i dag.
– Jeg gjorde noen intervjuer der jeg ikke hørte hva intervjuobjektet sa. Jeg måtte bare gjette meg til hva som ble sagt, ler Kjersti.
I dag er det fire programledere som veksler på å lede morgensendingene, mens det i starten bare var Ivar og Kjersti. Det gjorde dem ekstra sårbare.
– Vi måtte passe på at vi ikke ble syke siden vi ikke hadde erstattere. Derfor tok vi både tran og vitamintabletter, og et par ganger i uken fikk vi også massasje, husker Kjersti.
Nyhetssendingene, som gikk hvert kvarter, ble også forkastet.
– Det endret vi ganske fort, ja. For vi skjønte at det ikke hadde skjedd noe som helst i Norge i mellomtiden. Det er ikke så mye nytt som skjer hvert kvarter på morgenen, så det var en planleggingsfeil, sier Ivar.
Derfor gikk de over til nyhetssending hver halvtime.
Les også: Christer Rødseth: – Jeg vil gifte meg, jeg vil ha mannen, jeg vil ha hagen og alt
Sjokkerte Harald Heide-Steen Jr.
Noen intervjuer husker de også bedre enn andre. I den første tiden hadde de et samarbeid med Universitetet i Oslo, der professorer tok med seg et levende dyr i studio én gang i uken.
– Da de tok med seg en orrhøne, klarte fuglen å komme seg løs. Den flakset rundt i det lille studioet vårt under sending, ler Ivar.
– En annen gang hadde vi Harald Heide-Steen Jr. i studio, som stolt fortalte at han hadde fått to barn på to år. Men akkurat da fikk jeg beskjed på øret om at vi måtte rett på nyhetssending.
– Da sa jeg til kamera: «Om du har lyst til å vite hvordan Harald klarte å få to barn på to år, så kan du lese om det på Tekst-TV». Jeg glemmer aldri det sjokkerte ansiktet til Harald, humrer Kjersti.
Deler en hemmelighet
Etter ett år i programledersofaen begynte Kjersti som reporter i kanalen. Ivar holdt fortet i «God morgen Norge» frem til 1997, blant annet sammen med Nadia Hasnaoui, Solveig Barstad og Øyvind Mund. At det har gått 30 siden debuten, syns programlederne er smått utrolig.
– Det føles som et helt annet liv. Det har hendt i ettertid at folk har spurt meg: «Jobbet ikke du i TV?» Og da har jeg fort svart nei, for jeg har nesten glemt det. Det virker så fjernt, men nå som jeg snakker med Ivar, føles det plutselig veldig nært igjen, forklarer Kjersti.
– Du ser jo helt lik ut, du har ikke forandret deg så veldig siden den gang, påpeker Ivar.
– Og du har bare litt færre krøller, repliserer Kjersti.
– Skal vi røpe hemmeligheten vår? sier hun plutselig.
– Hva var det?
– Hemmeligheten fra den første sendingen? Da vi satt på kontoret ditt.
– Det tror jeg ikke jeg husker …
– Vi tok en liten skje Jägermeister rett før sending. For å roe ned nervene, smiler Kjersti.
