Gammel Sundquist ruster ikke
Ei heller kjærlighet, men den kan være himla vanskelig slik «Jernanger» mesterlig fremstiller den.
Jernanger – Norge 2009. Regi: Pål Jackman. Med Bjørn Sundquist, Pål Sverre Valheim Haugen, Hans Petter Hansen, Magnus Høyland, Nils Utsi, Mary Sarre, Rikke Marie Westerlund
Aldersgrense 11 år
Det er åtte år siden Pål Jackman fikk tildelt æren av å fornye norsk film med den unge og villstyrige «Detektor». De åtte årene har han brukt til å klekke ut og få det langt mer modne, bitre, varme og tidvis humoristiske dramaet «Jernanger» på beina.
Og dette handler altså ikke om noen gruvearbeidere i en fjord langt nordpå om man skulle tro det. Det handler om den i overført betydning strandede ferjekapteinen Bjørn Sundquist som har holdt stand i sin båt «Jernanger» ved havna i Stavanger i årevis. Her driver han bar og sporadiske reparasjoner på den knapt seilbare skuta, mens han drømmer om sin store kjærlighet som han selv forlot 30 år tidligere.
Eivind (Sundquist) er en bitter mann som kaller sine egne landsmenn for «vinternegre» og sprer eder og galle for den som ikke gidder å høre, som hans kamerat og advokat Idar (Nils Utsi).
Ganske tilfeldig faller unggutten Kris (Pål Sverre Valheim Hagen) innom. 25-åringen sliter med sine egne problemer nå som kjæresten er blitt uplanlagt gravid. For Eivind blir møtet med Kris et oppgjør med sin egen fortid.
Man forflytter seg lite rundt i filmen og rollefigurene mangler ankerfeste i seg selv. Men Pål Jackmans nerve i manus og regi og skuespillernes innsats driver «Jernanger» fremover så det fosser i følelser hos tilskueren.«Jernanger» er rett ut blitt en ganske inntagende historie om ikke fullt så inntagende mennesker.
Han får god hjelp av filmens musikk som både står som en følgesvenn og en kontrast til rollegalleriets emosjonelle berg- og dalbaner.
Filmen er en kraftprestasjon for Sundquist, en skuespiller som stadig står i fare for å bli oppbrukt. Men her har Bjørn Sundquist har funnet frem nye sider ved seg selv som skuespiller, ja han ser nesten tidvis ikke helt ut som seg selv, mens Pål Sverre Valheim Hagen («De usynlige») fortsetter å bevise at han er en av Norges beste nye filmskuespillere.
Rundt dem vandrer en heltstøpt Nils Utsi og Stavanger-skuespillerne Hans Petter Hansen (som Spania-pendleren Pedersen) og Magne Høyland som trekkspillkaren Rolvsen.
Kvinnene har minst å gjøre her i filmen, men både Rikke Marie Westerlund som Kris gravide kjæreste Erika og Mary Sarre som Eivinds ungdomskjærlighet Beatrice står for gode og usentimentale prestasjoner.
Denne filmens nerve hviler på at ekte kjærlighet ikke ruster selv om den kan få seg både skraper og slagside. Og det er en nerve jeg vil anbefale alle til å gå og føle på.
SE VIDEO AV JERNANGER