Forlovet med en bror – gift med en annen

Opplevde seks britiske monarker.

Foto: (Getty Images)
Publisert

(SIDE2:) Mange mener dronning Mary (1867-1953) var selve inkarnasjonen av en dronning - høy, rank, regal. Hennes lange karriere som et sentralt medlem av den britiske kongefamilien startet under dronning Victoria, da hun først var forlovet med en av Victorias sønnesønner, og siden giftet seg med en annen – og til hun 84 år gammel opplevde at barnebarnet Elizabeth ble britisk dronning.

Victoria Mary Augusta Louise Olga Pauline Claudine Agnes ble født som prinsesse av Teck (i det tyske kongedømmet Württemberg) 26. mai 1867. Faren var tysk prins og inngiftet i den britiske kongefamilien, og fødselen skjedde derfor på Kensington Palace i London.

Forloveden døde brått
May – som hun ble kalt av familien – tilbrakte barndommen i England, men siden familien tilhørte en sidegren av det britiske kongehuset hadde de ingen formue. Tvert imot var de i perioder gjeldstynget, og fra 1883 til 1885 bodde familien utenlands for å leve billigere.

24 år gammel ble hun forlovet med prins Albert Victor, eldste sønn av prinsen av Wales, og dermed med utsikter til å bli landets fremtidige konge. Seks uker senere døde han imidlertid brått av lungebetennelse.

Dronning Victoria mente imidlertid at Mary fortsatt var et godt emne som framtidig dronning, og året etter forlovet hun seg derfor med den nye arvingen, Albert Victors bror George.

Mistet tre av barna
Tross den uvanlige starten, forteller historien at George og Mary elsket hverandre høyt og var trofaste mot hverandre gjennom hele livet. De fikk seks barn sammen: Edward (Edward VIII), Albert (George VI), Mary, Henry, George og John – men bare tre av dem levde lenger enn moren.

Epilepsirammede John døde allerede i 1919, mens George, hertugen av Kent, omkom i en flyulykke i 1942.

Historiene om hvordan Mary var som mor spriker. Da ungene var små, gikk det lang tid før hun oppdaget at de unge prinsene Edward og Albert ble mishandlet av sin barnepike.

Sendte bort yngstesønnen
Senere ble sønnen John sendt bort for å leve avsondret fra resten av søskenflokken, sannsynligvis fordi familien fryktet at han skulle få et epilepsianfall i full offentlighet.

Hertugen av Windsor – den abdiserte kong Edward VIII – beskriver i sin selvbiograf Mary som en varm, morsom og kjærlig mor i oppveksten. Etter at hun døde i 1953 bruker han langt hardere ord i brev til sin kone: «Jeg er redd for at blodet som fløt i årene hennes alltid har vært like iskaldt som det nå er i døden.».

Reiste fra barna
Bildet er komplisert, men det er kjent at Mary var svært lei seg for at hun måtte dra fra ungene i lange perioder etter at George ble tronarving. Tronfølgerparet dro i 1901 på en åtte måneder lang reise rundt i imperiet, og i oktober 1905 la de ut på en ny åtte måneder lang tur.

De var også på farten innimellom langturene. I 1906 dro de til Spania for å overvære kongens bryllup – hvor brudeparet så vidt unngikk å bli drept i et attentat, og bare en uke etter at de hadde returnert til London, la de i vei til Norge hvor de overvar kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud (Georges søster) i Trondheim. Under alle reisene ble ungeflokken overlatt til besteforeldrene, kong Edward VII og dronning Alexandra.

Barnebarnet dronning
George V døde i 1936, og sønnen Edward besteg tronen. Det ble et turbulent år for dronning Mary. Hun var lojal og støttet sin sønn, men kunne ikke fatte at han ville ofre tronen for å få gifte seg med fraskilte Wallis Simpson. Hun møtte Wallis en gang, men nektet senere å treffe henne både offentlig og privat.

Dronning Mary var en sterk og lojal støttespiller da hennes nest eldste sønn senere samme år måtte bestige tronen etter at Edward VIII abdiserte, men i 1952 opplevde hun at kongen sovnet inn, og dermed at det tredje av hennes seks barn døde. George VI ble etterfulgt av hennes barnebarn Elizabeth – den sjette monarken i Marys levetid.

Besatt av juveler
Året etter døde den gamle enkedronningen – av lungekreft – mens forberedelsene til Elizabeths kroningsseremoni pågikk for fullt. Hun hadde imidlertid vært forutseende nok til å si fra at kroningen ikke skulle utsettes, selv om hun skulle finne på å dø i mellomtiden.

Gjennom sine mange år som et sentralt medlem av det britiske kongehuset, ble hun en modell for kongelig oppførsel, særlig i offisielle sammenhenger. Hun var kjent for å flotte seg med juveler i offentlige sammenhenger, var en svært ivrig samler - og etterlot seg en uvurderlig verdifull smykkesamling.
(Kilde: Det britiske kongehusets hjemmesider, Wikipedia mfl.)

4173

Denne saken ble første gang publisert 01/04 2011.

Les også