Tramteatret
Folk trodde Marianne og John var millionærer. Sannheten var en helt annen
Det som opprinnelig skulle være én revy, ble til en ti år lang suksessfull karriere for Tramteatret. 50 år senere holder Marianne Krogness og John Nyutstumo fortsatt fortet i underholdningsbransjen.
bor i hver sin by. Foto: Svein Brimi
– Du hadde ikke trengt å slenge så mye dritt om meg, Marianne!
– Haha, jeg visste du ikke kom til å lese boken, vet du!
Marianne Krogness (73) og John Nyutstumo (72) har en lattermild og spøkefull tone seg imellom.
De innrømmer at de sjeldent møtes nå til dags. Travle hverdager og lang avstand mellom Johns base på Hamar og Mariannes bopel i Oslo er årsaken til det.
Men med et dypt vennskap i bunn – som strekker seg over 50 år – er pinlig taushet og høflighetsfraser overflødig.
– Vi kjenner hverandre så godt. Vi trenger knapt å hilse, vi bare fortsetter praten der vi slapp, poengterer John.
Hadde inget privatliv
Og det er mye å prate om. I november ble boken «Tramteatret: Barrikadestormere og TV-stjerner» lansert.
Den tar for seg teatergruppens historie fra A til Å. Fra den spede starten i 1976, til slutten i 1986. Om senere gjenforeninger, tårer, latter, vennskap, kjærlighet og dødsfall.
– Det var veldig rart å lese boken. Sammen husket vi så mye. Detaljer og morsomme historier som jeg selv hadde glemt. Det er ti år av livene våre som er beskrevet, så det var fint med en liten oppfriskning, forteller Marianne, og sier videre at det var én ting som slo henne under gjennomlesningen.
– At det oser av den energien som bare unge mennesker kan ha. I dag hadde vi aldri klart å holde det tempoet og den produksjonen. Og vi hadde et sterkt vennskap og inget privatliv. Privatlivet var jobb, og vice versa. Det er egentlig ganske rørende, påpeker hun.
– Og alle trodde vi var millionærer som bodde i et stort hus sammen, skyter John inn.
Les også: Dag Otto skal bli bestefar igjen – innrømmer at han har fått klar beskjed om én ting
Suksess med sjokk
Millionærer ble de ikke, men det var heller aldri målet med den politisk radikale teatergruppen. Tramteatrets suksess er likevel enestående i norsk revyhistorie.
I løpet av ti år rakk de å utgi ti plater, syv revyer, 20 radioprogram og fire TV-serier. De turnerte Norge rundt, og fikk sågar sin egen utstilling i Oslo Bymuseum i 2016.
– Tramteatret skapte underholdning med mening, det var ikke fjas. Det tror jeg folk likte, sier John.
– Suksessen kom som et lite sjokk. Det var da vi ble gjenkjent på turné i Alta at jeg skjønte at vi hadde fått et gjennombrudd. Jeg tror nøkkelen til suksessen var at vi utfylte hverandre så godt. Dessuten manglet det en gruppe som oss på den tiden. Det var velkomment at vi oppsto. Jeg synes det er litt rart at det ikke finnes en sånn gruppe nå, medgir John.
Hoppet av studiene
De ble kjent på Universitetet i Oslo. John studerte teatervitenskap, mens Marianne hadde kjemi og biologi som sine fag.
Duoen var en del av en kjerne som brøt ut av Studentersamfundets Teater, med en formålsparagraf om å stå på de svakes side mot undertrykkerne.
Det som opprinnelig skulle være én forestilling av stykket «Deep Sea Thriller» på Chat Noir, ble til en ti år lang norgesturné etter strålende anmeldelser.
– Da ble det en avskalling i teatergruppen, for det var ikke alle som ville slutte å studere for å satse på Tramteatret, deler John.
– Jeg husker godt den følelsen da vi satte oss på turnébussen i 1977 og bare reiste av gårde. Det var et eventyr, erindrer Marianne.
Demokratiets diktatur
Det var godt og trygt for dem begge at to medlemmer sto dem ekstra nære. Johns søster, Anne Nyutstumo, var også en del av ensemblet.
Marianne fant kjærligheten med gruppens musikkomponist, Arne Garvang. Paret giftet seg og fikk to barn sammen.
– Tramteatret var en dynamikk mellom sterke krefter, som til slutt fant frem til et godt resultat. Vi var en god match, der alle bidro. Det var ikke dumt, i stedet for at det var én som bestemte, sier Marianne.
– Vi var demokratiets diktatur, repliserer John.
Les også: (+) Fredrik Skavlan åpner opp: – Foreldrene mine mente at jeg burde utredes
Småforelsket i Marianne
Duoen hadde hver sin funksjon i Tramteatret.
– John var flink til å si akkurat hva han mente. Han kunne være litt brysk og skjære igjennom. Det trengte vi noen ganger.
– Og Marianne var evig optimist og full av pågangsmot. Og så var hun veldig pen. Jeg var nok litt småforelsket. Var ikke alle gutta det? humrer John.
Tramteatret fikk sin slutt i 1986 etter heftige diskusjoner om hvorvidt de virkelig ønsket å legge ned teatergruppen.
– Men folk begynte å få forpliktelser som hus, bil, bikkje og kjerring – og trengte penger. Da vi spilte i den første TV-serien, fikk vi 450 kroner på deling, sier John og rister på hodet.
Både Marianne og John gikk videre til å ha suksessrike karrierer, og begge er fortsatt aktive i underholdningsbransjen.
Marianne har stått på flere teaterscener gjennom årene, mens John har hatt stor suksess som Oddvar i TV-serien «Neste sommer».
I fjor debuterte han også som standupkomiker.
– Årene i Tramteatret åpnet mange dører for oss, er begge enige om.
Les også: Elin Tvedts nye liv: – Det er det beste jeg har gjort
Sammen i sorgen
Samholdet i teatergruppen har bestandig vært sterkt. Det var den også da både John og Marianne mistet Anne og Arne med bare én måneds mellomrom i 2017.
Johns søster tapte en lang kamp mot kreften, bare 59 år gammel. Den påfølgende måneden var det Marianne som mistet sin eksmann, som døde brått.
– Det var selvfølgelig helt jævlig. Men jeg er glad for at både Anne og Arne rakk å bli med da vi spilte vår siste konsert året før, forteller John.
– Tramteatret var helt fantastisk da Arne døde. Da var alle på plass, og de er virkelig som en familie. Jeg fikk heldigvis også besøkt Anne flere ganger mot slutten, sier Marianne.
Gode minner
Det er slike stunder som vekker minnene om da de var unge og lovende med fremtiden foran seg. For Marianne er det øyeblikket der de står utenfor Chat Noir i 1977, under plakaten til den første revyen deres. Den påtente, røde lampen viste at den var utsolgt.
– Hva husker du aller best, John?
– Det er det som ikke kom med i boken, ler han.
