Fløy mellom rådhustårnene
Gutter er gutter og Bjarte Berntsen (37) er gutten som fløy mellom rådhustårnene.
Den sekssylindre motoren durer jevnt og trutt. Flyet ligger lavt. Piloten runder den 100 meter høye Brannfjellmasten ved Hauketo, legger flyet i 50 meters høyde over Ekebergsletta. Følger åsen ned Sjursøya, svinger utenom kraner og seilbåtmaster.
Det er søndag 17. august, 1998. Været er prima. Soloppgangen er vakker. Oslo sover. Men ikke realfagstudenten Bjarte Berntsen. Han er lysvåken. Binyremargen hans tilvirker adrenalin i store kvanta.
Tårnene til Oslo rådhus dukker opp i synsranden. Åpningen mellom dem virker smal. Men han vet at den er stor nok, cirka 25 meter. Flyets vingespenn er 11,02 meter. Bare å sikte nå, midt mellom. Han gir gass og øker hastigheten til 100 knop (185 km/t). Åpningen blir større for hvert sekund ...
En idé
Kvelden før: Bjarte Berntsen og noen kompiser sitter og hygger seg på Beach Club, Aker brygge. Stemningen er god, historiene muntre. Bjartes bestekamerat Thor Alex Kappfjell er også der. Han og Bjarte er nettopp ankommet byen, fra Romsdalen, der de har hoppet base.
Berntsen føler uro. Han sitter og lurer på om han skal realisere en idé han har tenkt over en stund: Rappe en flymaskin og fly det innunder Vrengenbrua, som forbinder Tjøme og Nøtterøyr. Seilingshøyden er 27 meter.
Han lanserer ideen for gutta. Bjarte Berntsen blir litt grinete av ikke å bli tatt alvorlig.
Kappfjell: «Fy faen, Bjarte.. hvis du skal gjøre det der, kan du vel heller blåse rett mellom Rådhustårnan». En gnist oppstår i Bjarte Berntsens hjerne.
Les også:
En plan
Bjarte Berntsen er 23 år og har fløyet seilfly siden han var 15 år. Men han har ikke sertifikatet for motorfly. Men nå skal det faen meg flys - mellom rådhustårnene.
Han stikker innom leiligheten til en kompis, på Ullevål. Der har han klær og utstyr.
Han plukker meg seg baseskjermen. Den vil han ha i beredskap. Han skal jo stjele et fly. Hvis han blir oppdaget og fulgt av helikopter, eller fly, vil han stige til han finner sky, trimme ut flyet til å lande i et øde område og hoppe ut i ly av skyen.
Men han regner ikke med slike problemer, han skal fly lavt... Utenfor rekkevidde av radarer. Han har laget en detaljert flyveplan:
Take off fra Hokksund flyplass, over Hurumlandet, nordover til Oslo, gjennom tårnene, innover Nordmarka, over Sollihøgda, Tyrifjorden og landing på Eggemoen ved Hønefoss.
Der skal en kompis stå klar med motorsykkel og ekstra hjelm.
Været er stabilt og fint. Bjarte Berntsen er klar. Han er ikke sulten, men greier å få ned en banan og en God morgen-yoghurt.
100 meter
Det er natt og Bjarte Bernsten kjører bil i retning Hokkund. Ved siden av sitter en venn, med filmkamera. Han skal dokumentere stuntet.
De ankommer flypassen 04.00. Bjarte er kjent her. Han har flydd seilfly mange år og er medlem av Drammen flyklubb, som bruker flypassen her.
Han vet hvilket fly han skal rappe: LN TAU, en Piper Pawnee D med 235 hestekrefter, som brukes til å dra opp seilfly. Det er bygget i 1977 og har vært i flyklubbens eie siden 1991. Et godt og retningsstabilt fly.
Tanken er full, for å unngå kondensdannelse. Berntsen gjør en rundsjekk av flyet og gjør seg kjent i cockpiten. Han og kompisen drar flyet til enden av rullebanen.
Berntsen vil lage minst mulig støy, har ikke lyst til å vekke noen i nærheten, vil gjerne komme i luften uten å bli oppdaget.
Bjarte Berntsen regner med en times flight til Rådhuset. Kompisens oppdrag er å filme. Han må kjøre til Oslo og stå klar i borggården. Berntsen starter motoren.
Kompisen virker litt blek. Han slår av kameraet og forlater området. Bjarte Berntsen lar motoren svive ti minutter på tomgang.
Oljetrykket er prima. Motoren er varm. Berntsen gir gass. Halvveis på rullebanen napper han i stikka. Han er i lufta. Nice and easy.
Han stiger til 100 meter, høyere vil han ikke.
– Jeg måtte fly lavt, for ikke å bli oppdaget av luftradaren på Fornebu, men ikke så lavt at det virket påfallende. Jeg lå i 100 meters høyde nedover Drammmenselva.
Snart er han over hjemtraktene: Hurumlandet. Svinger inn over Klokkarstua. Han koser seg nå. Full frihet og hevet over livet der nede på bakken.
Over Hurum-marka, lavt i daler og over vann - der han var på skoletur som gutt. Over ungdomsskolen han gikk på. Nordover til Filtvet, gjør en low pass over barndomshjemmet, der mor og far bor.
Men nå er det på tide å stikke nordover. Han ligger meget lavt over Oscarsborg festning, passerer fjorden, setter kurs mot Nesodden. Han ligger lavt. Bunnefjorden. Han nærmer seg.
Adrenalinsk
I mai 1945 skal et par Spitfire-piloter ha feiret seieren ved dundre mellom Rådhustårnene. Men det var unntakstilstand den gangen. Dette er 1998, det er fred og fordragelighet i landet – og Bjarte Berntsen sitter i en stjålet flymaskin.
Klokken er snart 06.00 Tårnene nærmer seg. Bjarte Bernsten synes det ser skummelt ut. Men han har bestemt seg. Han skal. Han holder stø kurs.
Plutslig ser han gjennom tårnene, rådhuset åpner seg. LN-TAU dundrer inn.
– Tårnene føltes som øreklokker og sendte motorduren tilbake. Men det gikk glatt.
Han lar flyet følge Roald Amundsens gate, svinger brått til venstre ved Karl Johan.
– Det føltes som om jeg skrapte hustakene. Jeg hadde lyst til å ta en low pass over slottet, men droppet det – hadde ikke lyst til å provosere noen.
Adrenalinet flyter omkring i Bjarne Berntsen. Han har greid det. Han føler seg som en konge. Men han har ikke behov for publisitet. Nå gjelder det å få flyet trygt ned... Og komme seg unna.
Han flyr over Blindern, mot Sognsvann og Nordmarka. Selvsagt utelukket å returerne til Hokksund. Men han har en plan. Han stiger til 400-500 meter.
Utsikten fra Sollihøgda er god. Han ser Tyrifjorden tydelig. Han vet at det finnes en gammel militærflyplass ved Eggemoen, som nå blir brukt til privatflyving.
800 meter asfaltstripe. Han har akkurat nok bensin og litt ekstra.
Landingen går fint. Han takser flyet til oppstillingsplassen. Det er først nå han merker adreanlinet. Han hopper ut av flyet. Beina føles som gummi. Tiden er borte. Han smiler og smiler. Tjorer fast flyet.
Plutselig hører han en bil, som kommer nærmere. Han får opp farten. Griper pikkpakket og løper til skogs, blir ikke sett. Var det militærpoliti, eller bare en flyentusiast?
Vet ikke. Men han løper, løper og løper - seiersrunder i skogen.
Fest
Han har en avtale, med en kompis på rask motorsykkel. Han slår inn et nummer på mobiltelefonen. Han får svar, men samtalen blir brutt. Er han her? Hvor?
Han begynner å gå mot noe han tror er en vei. Prøver å ringe en gang til, men mobilen går tom for strøm. I ly av skogen. En 150 meter bred kornåker mellom veien og ham.
Han går ned på alle fire - kryper og åler seg avsted mellom kornaksene. Dukker opp fra tid til annen og orienterer seg.
– Plutselig var han der, på veien med sin røde Yamaha R1 og ekstra hjelm. Turen tilbake til Oslo gikk omtrent like fort som med flyet.
Det ble fest den dagen, med video av Bjarte Berntsen som flyr mellom rådhustårnene.
I dagene etter gikk det rykter om at det bare var én person som kunne gjort noe slikt. Politiet rykket ut, dro opp til Blindern og anholdt matematikkstudent Berntsen. Men studenten holdt tett. Ingen tystet. Ingen håndfaste bevis. I 2003 ble saken strafferettslig foreldet.
– Det var et veddemål. Jeg innkasserte 10.000 kroner. Jeg synes det var kult å fly mellom tårnene, men det er ikke en aktivitet jeg oppfordrer andre til å kopiere, sier Bjarte Berntsen.
Les også: