Fikk hjelp på veien til trippel familielykke
Johannes og Sonja Hilland fikk beskjed fra Haukeland sykehus om hun var for overvektig og ung til å få hjelp til å bli gravid. I dag har de tre små.
Bergensavisen: – Når du har fått vite at det vil bli vanskelig å få barn, blir det veldig viktig. Man tenker ikke på annet, forteller Sonja Hilland (31) og ser smilende ned på tvillingene Oda og Even (2) som sitter og leker på gulvet foran henne.
Ektemannen Johannes Hilland (33) nikker. Bak sofaen leker eldstemann Emil (5) med en stor oransje lastebil i plast.
De tre barna kom til verden til tross for at både mor og far fikk vite at de hver for seg ville ha problemer med å få barn, skriver Bergesavisen.
Visste det tidlig
Sonja har visst siden hun var 18 år gammel at hun sannsynligvis ville trenge hjelp til å bli gravid.
– Da fant jeg ut at jeg har polycystisk ovariesyndrom, PCOS, en tilstand som fører til hormonforstyrrelser og overvekt og som gjør at det kan være vanskelig å bli gravid, forteller hun.
Da hun traff Johannes, var hun åpen om dette ganske tidlig i forholdet.
– I og med at sjansene for å bli gravid, og å lykkes med assistert befruktning, synker med alderen, var det naturlig for oss å starte prosessen mens vi ennå var unge, forteller Sonja til Bergensavisen.
Hun var 24 år og Johannes 26 år da de i 2007 ble henvist til Seksjon for assistert befruktning på Haukeland for å få hjelp til å bli gravid.
Da kom sjokkbeskjeden: Sædprøven viste at Johannes kun hadde en til to levende sædceller der det normalt skulle vært flere hundre millioner. Også prøve nummer to viste at Johannes var så godt som steril.
– Verden falt litt i grus. Det var en veldig sår periode, vedgår de to.
Nektet å gi opp
Prøverørsbefruktning var eneste mulige løsningen, fikk de beskjed om. Men da kom sjokkbeskjed nummer to:
Haukeland ba Sonja om å komme tilbake om ett år. Hun var for ung og for overvektig, var meldingen hun fikk per telefon.
–Jeg følte meg så avvist og ble så skuffet. Det føltes helt feil å måtte vente når vi visste at en prøverørsprosess kan ta mange år, og at sjansene synker med alderen, sier Sonja til Bergensavisen.
Ved Haugesund fertilitetsseksjon i Helse Fonna fikk paret beskjed om at de kunne få hjelp. Men i ventetiden undersøkte de ulike alternativer på internett. De kom over Klinikk Hausken, en privat fertilitetsklinikk.
– Ved de offentlige klinikkene fant vi ikke noen informasjon om sjansene for at vi ville lykkes med å bli gravide. Suksessraten ved Klinikk Hausken og de mange gode tilbakemeldingene fikk oss til å velge dem, forteller de.
I det offentlige får par som oppfyller kriteriene tre gratis forsøk.
Sonja og Johannes valgte i stedet å betale mellom 70.000 og 80.000 kroner for en pakke med tre prøverørsforsøk. I tillegg kom utgifter til medisiner. Totalt kom behandlingen på rundt 100 000 kroner.
Fra håp til virkelighet
–Det var mye frem og tilbake før vi bestemte oss, men vi visste at det å gå gjennom hormonbehandlingen i forbindelse med prøverørsbefruktning er tøff, og ville derfor ha høyest mulige odds for å lykkes når vi først skulle gå i gang med behandlingen, sier Sonja til Bergensavisen.
Ved Klinikk Hausken ble det tatt nye sædprøver fra Johannes. De ble sjekket med en gang, og ikke fryst ned først som ved Haukeland.
–De fant flere levende sædceller, og vi fikk beskjed om at kvaliteten var god nok til at de kunne bruke sperm fra Johannes, forteller Sonja.
Hun startet på medisiner for å stimulere eggproduksjonen. Det var en tøff periode, vedgår de.
–Medisinene gjør deg ustabil og det er tøft å måtte sette sprøyter på seg selv, sier Sonja.
Etter runde to med medisiner, fikk legen hentet ut egg med god kvalitet og de kunne befrukte dem med sæd fra Johannes. To befruktede egg ble satt inn, og resten fryst ned.
– Vi ville oppleve unnfangelsen så mye sammen som mulig. Jeg fikk være med og holde Sonja i hånden mens eggene ble satt inn, sier han.
– Det er ikke mye annet man klarer å tenke på etter at egget et satt inn enn om man blir gravid, om det går bra eller ikke, forteller Sonja. Johannes nikker.
Første runde endte med en spontanabort etter to uker. Men andre gangen festet det ene egget seg og Sonja var igjen gravid. Ni måneder senere, i juni 2009, kom Emil til verden.
– Det var lykken over alt på jord, slår de to stolte foreldrene fast.
Fra tårer til dobbel lykke
Plan B, om å prøve å adoptere, ble lagt i skuffen for godt. Sonja og Johannes ønsket å gi Emil søsken. Etter en del diskusjon med legen og seg imellom, ble de enige om å sette inn to av de nedfryste eggene for å øke sjansene for å bli gravid.
– Vi visste at det også ga større sjanse for å få tvillinger, men tenkte at «vi tar imot det vi får», forteller hun til Bergensavisen.
Tre uker ut i graviditeten fikk Sonja en blødning.
– Det ble en spesiell dag. Vi kom nærmest gråtende inn til legen, redde for at det hadde gått galt, men kom ut med et stort smil og beskjed om at vi ventet tvillinger, minnes Johannes.
Toåringene Even og Oda ble født i 2012, to måneder før termin, men friske, forteller paret.
– Det er travelt å få tvillinger, men vi føler oss utrolig heldige som har fått ikke bare ett, men tre barn, sier de.
De forteller sin historie for å hjelpe andre i lignende situasjoner og å bryte litt med tabuene knyttet til ufrivillig barnløshet.
For selv om hvert tiende par i fruktbar alder sliter med å få barn, er det et sårt og vanskelig tema, vedgår Sonja og Johannes.
– Før vi fikk Emil fortalte vi bare om det vi gjennomgikk til de nærmeste. Vi orket ikke flere spørsmål. Det var i tankene våre hele tiden allerede, forteller de til Bergensavisen.
Da de fortalte om prøverørsforsøkene, opplevde de at mange rundt dem kjente noen som hadde gjennomgått det samme.
–Det er så synd at det er et tabu og at man går rundt og føler seg mislykket fordi man ikke klarer å få barn på egen hånd. For selv om vi skulle ønske at vi kunne fått barn på vanlig måte, føler vi at opplevelsene har styrket oss, sier de.
For Johannes og Sonja var det naturlig å prioritere å få barn tidlig, siden de visste om hennes problemer. Men mange aner ikke at de kan havne blant dem som sliter, påpeker de.
– Ikke vent for lenge med å prøve å få barn. Å reise og oppleve kan man gjøre senere, men muligheten til å få barn kan forsvinne. Og ikke gi opp om dere blir avvist ved en klinikk. Undersøk selv og finn ut om det finnes andre muligheter for dere, råder de.
– Straffes to ganger
– Kvinner som er overvektige og sliter med å bli gravide, blir på en måte straffet på nytt når de blir avvist ved offentlige fertilitetsklinikker.
Det mener klinikksjef Jon Hausken ved fertilitetsklinikken Klinikk Hausken.
Han hjalp Sonja og Johannes Hilland etter at de fikk beskjed ved Haukeland universitetssykehus om at hun var for overvektig og ung til å få hjelp der, og måtte komme igjen om et år når hun hadde slanket seg.
– Høy kroppsmasseindeks (BMI) er forbundet med økt risiko ved svangerskap og fødsel både for mor og barn, så sånn sett har det offentlige helsevesenet rett i at disse kvinne bør gå ned i vekt. Likevel er jeg motstander av å ha en BMI-grense, sier Hausken til BA.
– Fortsatt lav risiko
Hausken, som tidligere har jobbet med infertilitet i elleve år som overlege med ved Haugesund sykehus, sier at årsaken til at de tar imot kvinner som har blitt avvist ved offentlige klinikker på grunn av overvekt, er todelt:
– Den viktigste grunnen er at selv om risikoen for svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes for eksempel dobles, er den fortsatt bare på rundt tre til fire prosent, påpeker han.
– De aller fleste av disse kvinnene har altså normale svangerskap og fødsler og føder friske barn. Men vi gjør selvsagt individuelle vurderinger av kvinnenes helse.
Hausken mener også at det er galt å be kvinner som desperat ønsker seg barn om ta seg sammen og gå ned i vekt selv.
– Mange av kvinnene som er overvektige og sliter med å bli gravide har polycystisk ovariesyndrom. Det innebærer at de har manglende eggløsning og insulinresistens. Insulinresistensen gjør at de har lett for å legge på seg og vanskelig for å gå ned i vekt. Når de da blir bedt om å komme tilbake når de har slanket seg, synes jeg litt synd på dem. De har kanskje blitt mobbet og har slitt med overvekt store deler av livet, og blir på en måte straffet på nytt når de vil ha barn og blir avvist, sier fertilitetseksperten til Bergensavisen.
– Individuell vurdering
Seksjonssjef Siren Skrede ved Seksjon for assistert befruktning ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus forteller at de har en del inntakskriterier, men at det gjøres individuelle vurderinger.
– Nettopp fordi det er individuelle forskjeller mellom folk, har vi bør-kriterier, og ikke helt faste kriterier, forklarer Skrede.
Blant kriteriene er at kvinnen ikke bør være fylt 39 år ved søknadstidspunktet, og at hun bør ha en BMI under 32.
– Årsaken til vektkriteriet er at man vet at dess høyere BMI.
kvinnen har, jo vanskeligere er det å bli gravid. Det å gjennomføre et svangerskap og en fødsel er også mer risikofylt for mor og barn ved høy vekt, påpeker Skrede til Bergensavisen.
Kvinneklinikken har ingen nedre aldersgrense for å gi hjelp.
– Det kommer blant annet an på medisinske forhold og totalbildet.
Hun understreker at dersom noen ikke får hjelp på grunn av vekt, gjør de gjerne avtale om kontakt igjen etter noen måneder.
–Da kan vi se om de har oppnådd en vektreduksjon.
Syv av ti lykkes
Både Hausken og Skrede sier at rundt syv av ti får barn etter tre prøverørsforsøk hos dem.
– Vi har akkurat like god suksessrate som det offentlige selv om vi har arvet rundt en fjerdedel av pasientene deres som ikke lyktes der og også tar imot kvinner som er eldre enn deres grense. Det kan selvsagt skyldes at de får flere forsøk, men også at vi lærer en del av det som ble gjort tidligere og at både pasientene og behandler får en ny giv når de kommer til en ny klinikk, sier Hausken, og understreker at han mener de offentlige klinikkene gjør en god jobb.
Snittalderen blant dem som søker hjelp hos KK, ligger ifølge Skrede midt på 30-tallet.
– For en del skyldes nok problemene med å bli gravid høy alder, og ikke problemer de hadde i utgangspunktet. Det virker ikke som om folk er klar nok over at høy alder gir lavere fertilitet, påpeker Skrede.
Les flere saker hos Bergensavisen.