Får vi danse?
Sjarmerende og medrivende nyinnspilling av danseklassikeren fra åttitallet.
Footloose - USA 2011. Regi: Craig Brewer. Med: Kenny Wormald, Julianne Hough, Dennis Quaid, Miles Teller, Andie MacDowell
Aldersgrense: 11 år
Etter morens død må tenåringen Ren McCormack flytte fra storbyen Boston til sin onkel og tante i det søvnige og landlige tettstedet Bomont. Her møter han raskt problemer med å finne seg til rette, ikke minst fordi han fatter en viss interesse for den fagre kjæresten til den lokale bølla. Og fordi en fatal bilulykke noen år tidligere har medført et forbud mot høy musikk og utfordrende dans.
En lov som håndheves strengt og urettferdig av byens voksne, anført av en den lokale presten - som dessuten er far til en tidligere nevnt, fager frøken.
Historien høres sannsynligvis kjent ut, og det er to grunner til det: Først og fremst at dette er en remake av åttitallsklassikeren som satte Kevin Bacons navn på tenåringsidolkartet (og følgelig hans fjes på mang en jenteromsvegg og hans kropp i mang en våt tenåringsdrøm). Men også fordi grunnhistorien, om enn med noen mindre omformuleringer, er gjentatt i utallige ungdomsfilmer, fra «Grease» via «Dirty Dancing» til «Karate Kid».
Grunnen til det er imidlertid at denne formelen titt og ofte har vist seg å funke. Hvilket den også gjør her.
Innflytterhovedrollen er denne gang gestaltet av nykommeren Kenny Wormald, som i tillegg til et par løse føtter har noen James Dean-aktige kvaliteter, i hvert fall utseendemessig. Men det skal heller ikke fornektes at han og Julianne Hough i de to førende rollene har en viss gnist og rytmesans også utenfor dansegulvet.
Med kostymer og scenografi som fører tankene til femtitallet, har nyversjonen av «Footloose» et kledelig preg av nostalgi – og selv om den ikke er helt fri for Apple-produkter, gjøres befriende få forsøk på å modernisere handlingen fra åttitallsoriginalen. Visst er premisset om danseforbud ganske så latterlig, og selvfølgelig vet vi nøyaktig hvordan dette kommer til å ende – men like fullt klarer filmen å holde oss engasjert hele veien til den opplagte konklusjonen.
«Footloose» er med andre ord ingen stiv og lidenskapsløs rekonstruksjon, men en overraskende sjarmerende og medrivende film som vil rykke litt både i hjerterot og dansefot.