Godt nyttår med Else Kåss Furuseth
Fridde på E6 på vei hjem fra harrytur i Sverige
2024 var året da kjærligheten fant Else Kåss Furuseth. I 2025 skal hun gifte seg på ordentlig, ja, hvis hun får somlet seg til det.
– Er du helt idiot?
Else Kåss Furuseth (44) overrasker. Borte er det gode smilet, den smittende latteren og det varme blikket.
– Selvfølgelig var det kyssing.
Hun rister oppgitt på hodet.
– Frieriet var så romantisk som det kunne blitt. Og naturligvis kysset vi etterpå.
Det glitrer ertent i det brune blikket. Den «gamle» Kåss Furuseth er tilbake.
– Å svinge av E6-en på vei hjem fra harrytur i Sverige og få «ja» på spørsmålet om vi skulle gifte oss – det blir ikke bedre enn det. Eller mer romantisk.
Kjæresten Tommy Johansen
Else Kåss Furuseth har invitert på hjemmebesøk. Leiligheten er av den typen der man lett blir stående midt på gulvet med åpen munn og se rundt seg. Lenge. Her er spennende bilder, morsomme puter, fantasifulle lamper, merkelige dingser og overraskende nips – samt en solid mengde sko og klær.
Vertinnen byr på nyinnkjøpte boller med tjukk melisglasur, men Cola uten sukker. Legger telefonen på spisebordet og setter seg ned.
– Hva er det viktigste som har hendt i 2024? Selvfølgelig at jeg møtte Tommy, sier hun.
Tommy heter Johansen til etternavn, er kokk og har adresse Sandefjord – når han da ikke bor hos Kåss Furuseth i Oslo. Han er den modige mannen som sa «ja» til en av Norges mest populære komikere foran 7000 publikummere i Oslo Spektrum i april, etter å ha datet henne for åpent kamera.
– Dette begynte jo som en slags «vits», sier hun og lager hermetegn med fingrene.
– Alle skal jo spille i Spektrum. Fylle Spektrum. «Vet dere hva? Jeg skal gifte meg i Spektrum!» sa jeg, og fikk sånne «Haha! Morsomt, men særlig …»-replikker i respons. Men så tenkte jeg: «Hva om jeg faktisk gjorde det? Fader, det kan jo bli gøy!»
– Da var sirkuset i gang?
Else Kåss Furuseth nikker ettertrykkelig.
– Ja, da var det ingen vei tilbake. Men det var også noe mer. Et slags – unnskyld språket – «fuck you» til måten sånt liksom skal gjøres på. At man skal treffe noen tilfeldig «over brokkolien», som pappa pleier å si. Men når man har stått og ventet ved den fordømte brokkolien i mange år uten at noe skjer, må man gjøre noe annet.
– Nettdating?
Hun åpner en colaboks.
– Ja, jeg har også gjort det. Lukket øynene og hoppet inn i dette Tinder-universet. Og plutselig så sitter du der. Og snakker om fond. Aksjefond. Pensjonsfond. Og så videre.
Hun tar en slurk. Svelger.
– Ja, eller andre ting. Eller så møter du noen som går med Converse-sko om vinteren – med brodder – og har kjegleformet skjegg. Ikke noe galt med hverken fond eller kjegleformet skjegg, men jeg tenkte at jeg like godt kunne prøve noe helt annet.
Som å annonsere at folk kunne melde seg på for å gå på date med henne, og eventuelt gifte seg med henne innen en gitt dato – for åpent kamera.
– Sjansen for å treffe noen var like stor eller liten da?
– Ja, jeg vet, sier hun og sukker.
– Men samtidig hadde jeg en drøm. En sånn «tenk om-drøm».
– Som gikk i oppfyllelse?
– Ja, sier hun, og tilføyer litt lavere.
– Som faktisk gikk i oppfyllelse.
Les også: Else Kåss Furuseth om Tommy: – Visste ikke at man kunne ha det så koselig
Datet i smug
Drømmer til tross: Det var med en viss humoristisk distanse Else Kåss Furuseth kastet seg inn i dette. Og det var en jobb. Hun fikk betalt for å gå på date med disse mennene.
Å gå på date er likevel krevende. Rent følelsesmessig var det en viss risiko involvert, til tross for at hun hadde med seg en drøss støttekontakter i form av et kamerateam. For på den måten slapp hun å ta de første, nervepirrende skrittene i møte med et ukjent menneske alene.
Forventningene til at hun faktisk skulle treffe noen å si «ja» til, var ikke skyhøye, hun innrømmer det.
Men så skjedde det noe.
– Det første jeg la merke til, var at Tommy tørket av seg på føttene før han gikk inn på konditoriet der jeg ventet med fullt kamerateam. Vi gjennomførte daten, spilte inn den episoden, og det var veldig hyggelig, det. Men så ble det ganske fort også noe annet. Et mer privat prosjekt. Dette her ble plutselig … alvor, liksom.
Hun forteller at datingen fortsatte, men det skjedde i smug. For hvem den utkårede var – hvis noen – skulle jo være en overraskelse på den store kvelden i Oslo Spektrum.
Kåss Furuseth opplevde også at hun, i tillegg til forelskelsen, fikk et kick av å hoppe ut i ting. Så i disse tidlige vårukene, fløt hun rundt mellom lyserøde skydotter?
Å nei. Kåss Furuseth sukker oppgitt.
– Nei, jeg gjorde ikke det. For samtidig med at jeg ble mer og mer sikker på at jeg hadde funnet en sjelevenn, kom angeren. Alt dette med å leie Spektrum. Ja, hele prosjektet føltes plutselig helt … idiotisk.
– Hva gjorde dere da?
– Jeg valgte å ikke snakke om det. Ja, skyve det litt under teppet. Var bare opptatt av å ha det hyggelig sammen. At vi skulle bli bedre kjent med hverandre, sier hun.
Les også: (+) Ramona Kåss Furuseth: – Da jeg så at han hadde sett storyen og fortsatt ville møte meg, tenkte jeg bare: «Ok, da er vi good!»
Frieri langs motorveien
Taktikken var vellykket. En stund. Tiden kan ingen bremse eller stoppe. Og jo morsommere man har det, jo fortere går tiden. 20. april, datoen for seansen i Oslo Spektrum, nærmet seg.
Kåss Furuseth skjønte at noe måtte gjøres. De suste oppover motorveien da hun fikk øye på et skilt der det sto «fortidsminne». Hun fikk Tommy til å vrenge kassebilen mot høyre og inn på avkjørselen.
– Det var da jeg fridde. Det var på et sted som heter … Eh … Hva var det igjen? Noe på T. Ta … Nei, vent …
Hun rister på hodet, griper telefonen og trykker på displayet. Et par ring, og et diskré klikk blir fult av en mannsstemme som sier blidt:
– Hei, du!
– Hei, Tommy! Nå er du på høyttaler. Jeg sitter her med Hjemmet, og de lurer på hvor det var jeg fridde.
– Å, ja. Jo, det var ved helleristningene i Tanum, en halvtime fra grensen til Norge.
– Hva var det jeg sa igjen den gangen?
– Du spurte meg om jeg hadde fått tenkt litt på dette med 20. april.
– Og hva svarte du da?
– Jeg svarte at det hadde jeg. Og så sa jeg: «Vi kjører på!»
– Ok. Takk skal du ha. Vi sees etterpå, sier Kåss Furuseth og legger fra seg telefonen med en fornøyd mine.
Les også: Durek fikk store problemer med å fri til Märtha
Ekteskap – på ordentlig
Det finnes få – om noen – kjente mennesker i dag som har vært mer åpen om livets opp- og nedturer enn Else Kåss Furuseth.
Hun har laget prisbelønt scene- og TV-underholdning av blant annet selvmord, psykisk helse, barnløshet og overvekt. Hun har skrevet bøker om å gå til psykolog og om grensesetting, og hun har flere ganger kledd seg naken, både bokstavelig og metaforisk.
«Absolutt alt kan spøkes med», synes å være mottoet. Det er kanskje forbilledlig, men det kan også by på problemer. I hvor stor grad tror hun at humor og ironisk distanse har skapt problemer for kjærlighetslivet hennes?
– Man spenner jo litt ben på seg selv. Og det er en måte å beskytte seg selv på. Men jeg tror ikke det nødvendigvis er bare dumt. Folk har sagt til meg at jeg må slutte å snakke ned meg selv. At selvironi er veldig 2010, liksom.
– Tar du hensyn til det?
Hun rister på hodet.
– Nei. Men hvis jeg virkelig har bekymringer i kjærlighetslivet, ringer jeg pappa.
– Hva sier han da?
– Det kommer jo an på. Men for en tid tilbake vekket jeg Tommy midt på natten for å spørre hva han tenkte på. Han svarte: «Jeg tenkte ikke. Jeg sov jo.» Da måtte jeg ringe til pappa, som sa: «Nei, nå MÅ du gi deg! Du kan ikke forvente å få bekreftelse klokken fire om natten!» Og det har han nok rett i.
– Du er stadig gift – om ikke juridisk, så i hvert fall symbolsk. Har dere planer om å gjøre noe med det?
– Ja. Det skjer nok. Det blir ordentlig bryllup på et eller annet tidspunkt. Men dette skal Tommy få bestemme. Det er deilig, både for ham og meg. Da blir det … «the real thing», sier hun fornøyd.
– Kommer det til å skje i løpet av 2025?
– Ja. Da blir det langbord ved helleristningene! Haha!
– Seriøst?
– Nei da, dette blir på «privaten». Det handler mye om logistikk. Vi er to rotete typer med sånne røde kalendere. Men jeg lover at du skal få beskjed, selv om det blir uten billettsalg og – om mulig – med enda mer kjærlighet.
Les også: Siri Avlesen-Østli om frieriet: – Han kastet et håndkle over hodet mitt
Stalket Linn Skåber
Det siste halvåret har det vært relativt stille rundt Else Kåss Furuseth. Det vil si, det er vel aldri stille rundt henne. Men det er en stund siden hun har vært å se på TV.
Ganske snart blir det en endring på det. I januar går startskuddet for «Best in show», som hun beskriver som en ko-ko versjon av klassikeren «Her er ditt liv».
– I serien skal jeg intervjue ti av våre mest folkekjære komikere – og det skal være hyggelig. En slags tullete hyllest til folk som Bård Tufte Johansen, Linn Skåber, Leo Ajkic og flere andre.
– Er det snakk om en såkalt «roast», der man griller komikerkolleger på en morsom, men utspekulert måte?
– Nei. Dette dreier seg om 78 prosent ros, sier hun og tar en slurk cola.
– Høres ikke det litt tannløst ut?
Kåss Furuseth rister på hodet, svelger og sier:
– Nei, den man elsker, tukter man. Eller man erter dem i hvert fall. Og det kommer til å bli kjempemoro, sier hun.
Hun forteller at hun har lett for la seg begeistre, og at det noen ganger har ført til litt pussige situasjoner.
– Jeg elsker Linn Skåber. Ja, så mye at jeg i en periode nesten stalket henne.
– Stalket? Altså du fulgte etter henne? Spionerte på henne?
Smilet til Kåss Furuseth er frydefullt – og kanskje bitte litt skamfullt.
– Ja, jeg gjorde det. Det er lenge siden nå. Men jeg husker at hvis hun så meg på Grünerløkka, der hun bor, ropte hun etter meg: «Ha deg unna! Dette er min bydel! Slutt å stalke meg!» He-he-he!
Hun setter fra seg colaboksen, reiser seg og forsvinner inn på badet. Et par sekunder etterpå er hun tilbake – med en boks pudder. Mens hun med vante bevegelser fordeler den finkornede massen ut i ansiktet, sier hun at det er Chanel. Til ære for Hjemmets lesere. Så smekker hun boksen sammen.
– Eh … hvor var jeg?
– Du snakket om den nye serien din.
– Ja! Og det blir moro. I talkshowet «Else!» var det godt med tårer. Ja, jeg tror jeg grein i hvert eneste program. I det nye showet blir det mye tulling og tøysing.
– Det trengs kanskje, slik verden er for tiden?
Kåss Furuseth nikker ettertrykkelig.
– Å ja. Jeg kaller det «en komisk kur mot januar».
Les også: Linn Skåber: – Han er det viktigste i livet
«Jeg burde kanskje sagt nei»
For vel ett år siden kom boka «Jeg burde kanskje sagt nei», en slags selvbiografi skrevet sammen med journalistkollega og venn Kine Jeanette Solberg.
«Rystende lesning», kaller faren til Kåss Furuseth den, og det hele dreier seg om å sette grenser. Eller hvorfor hovedpersonen har så vanskelig for å gjøre nettopp det.
– Det kan ha noe å gjøre med frykten for å bli forlatt. Og det kan selvfølgelig ha en sammenheng med barndommen min. At mamma begikk selvmord da jeg var ti år gammel. Men i den senere tid har jeg tenkt at det også kan ha noe med genetikk å gjøre. For pappa er nemlig helt lik meg. Han er hele tiden bekymret for å såre noen.
Hun tenker seg om.
– Jeg skal heller ikke se bort fra at jeg liker å si ja fordi det er så deilig. Det er en god følelse å si: «Jo da, det går bra!» Selv om det da kan bli veldig dumt å måtte avlyse ting senere.
– Er du blitt flinkere til å si nei med årene?
– Nei. Jeg tror nesten jeg er blitt dårligere.
Fantastisk romantisk
Det nærmer seg begynnelsen på et splitter nytt år, med blanke ark og fargestifter.
Kåss Furuseth har sluttet med nyttårsforsetter, men hun håper likevel på å få fikset på noe. Små ting, som å få ryddet garderoben, samt noen mer omfattende ting.
– Ja, som å bli et annet og bedre menneske, for eksempel. Men det vet jeg jo ikke går.
Hun biter seg forsiktig i underleppen.
– Jeg er involvert i mange arrangementer som handler om psykisk helse på en eller annen måte. Jeg har veldig lyst å få gjort noe mer konkret der. Jeg har lenge hatt lyst til det, så nå har jeg bestemt meg for å gå inn i politikken.
– Ja vel?
– Ja. Akkurat nå driver jeg og samler inn underskrifter for å kunne starte opp Ensomhetspartiet, som har som mål å få gjort noe konkret med dette samfunnsproblemet – som ikke akkurat synes å bli mindre, sier hun.
Og så senker hun stemmen litt.
– Det er jo sånn psykisk helse-bonanza hvert år i september og oktober. Det er mange sånne verdensdager, som er vel og bra, men jeg skulle ønske de varte hele året. Her i høst hadde jeg vært med på et arrangement. Jeg hadde tent lys og pratet om åpenhet. Da jeg kom hjem, så Tommy på meg og sa: «Du har sikkert lyst på kjøttkaker.»
Hun tar en liten pause.
– Jeg har ikke noe imot levende lys og roseblader, men det er hverdagstingene som teller mest. Og en sånn helt vanlig ting, som at noen lager kjøttkaker til meg, det er fantastisk.
Hun smiler.
– Og romantisk. Ja, det er fantastisk romantisk.