Elin tvedt AKTUELL I «16 ukers helvete bootcamp»
Elin Tvedts nye liv: – Det er det beste jeg har gjort
Midt i den hektiske hverdagskabalen, glemte Elin Tvedt seg selv. Til slutt måtte hun ty til et ekstremt grep.
– Å flytte tilbake til Ølen kunne ha blitt slutten på karrieren min - det var jeg smertelig klar over. Men det fantes ting som var viktigere i livet. Da det sto på som verst og «alle» visste hvem jeg var, forble denne plassen som før. Her kjente alle meg, men alle kjente også alle andre.
Elin Tvedt tar et dypt pust og skuer utover den speilblanke fjorden, bare 100 meter i luftlinje fra stue-vinduet.
Fjordidyllen brytes av en massiv plattform og noen overdimensjonerte tankere som dupper i fjordmunningen.
Kontrasten er slående: Det nasjonalromantiske Vestlands-landskapet utenfor vinduet møter Elin, som sitter midt i stuen omgitt av flotte klær, sminke, hårprodukter og ekstravagante smykker.
– Dette stedet gir meg en jording og ro som har vært avgjørende. Jeg har fått mange rare tilbud opp gjennom karrieren, hvor folk har feilvurdert meg som naiv. Jeg husker godt at bygdejenta i meg tenkte: «Dette er jo totalt ufornuftig, det går jo ikke an!» Den samme jordingen ønsket jeg å gi ungene mine.
Tidligere væranker og programleder, var nylig aktuell som «16 ukers helvete bootcamp»-deltager, jobber i SpeakLab og har en deltidsjobb innen rus og psykiatri. Hun bor i Ølen sammen med barna Mikkel (13) og Milla (16).
Tid for ro i Ølen
Det var her i Ølen, det lille tettstedet som åpenbarer seg mellom fjell og fjord, en drøy times kjøretur fra Haugesund lufthavn, hun omsider ga seg selv rom for å puste ut etter ti års mediesirkus.
Frem til det tidspunktet i livet hadde Elin kjent på en konstant uro i kroppen og et jag etter en vellykket karriere. Nå var tiden inne for å være rausere med seg selv.
– Ett år etter at jeg flyttet hjem til Ølen, ble jeg mamma for første gang. I det sekundet Milla ble lagt på brystet mitt, forandret livet mitt seg totalt. Jeg har alltid hatt fokus på å komme meg opp og frem. Jeg har vært mye urolig i livet mitt, men i det øyeblikket slapp det. Da fant jeg kjærligheten og roen jeg aldri hadde hatt. Alt var ikke så nøye lenger.
Les også: Aftur Nerdrum med klar beskjed til norske mødre: – Sjelen skriker
Redd for å bli avslørt
Etter TV-debuten i 1996 endte Elin opp som TV 2s helt egne vær-superstjerne. Alle elsket Vær-Elin, og tidvis føltes det som journalistene sirklet inn den karismatiske vestlendingen som sultne rovdyr.
– Jeg var bare 22 år gammel da jeg begynte i TV 2. Jeg var ung og slet med å skjønne hvor grensene gikk. Skulle jeg si ja eller nei til intervjuer? Hva skulle jeg dele, og hva skulle jeg holde for meg selv?
Hun gikk på noen smeller intervjumessig, men synes journalister har blitt snillere med årene.
– Eller så er det bare jeg som fikk unger og ble snillere mot meg selv, ler Elin.
Bak den hjertelige latteren skjuler det seg også et alvor.
For det er perioder i livet hvor hun lot tankene spinne i destruktive retninger. Til tross for side opp og side ned med godord over jobben hun gjorde som værmelder og senere som programleder for blant annet «71 grader nord», klamret «styggen» seg på ryggen.
– Jeg følte ikke at jeg var god på noe. Når alt som ble sagt bare var positivt, følte jeg at «de» lå og ventet på å ta meg. Jeg tenkte: «Én dag kommer det ikke til å være bra, og da kommer alle til å skjønne at jeg egentlig ikke kan noe,» forteller Elin om det som de senere årene har blitt et velkjent fenomen, bedragersyndromet.
Frykten for å bli avslørt har i dag strøket sin kos. Det var et resultat av eksponeringsterapi på sitt mest intense.
Opplevelsen var så grunnvollsrystende at hun, 19 år senere, fortsatt synes det er ubehagelig å snakke om. Som programleder i NRKs «Frokost-TV», ble hun fanget i et mareritt i våken tilstand.
– Jeg la et enormt press på meg selv knyttet til den jobben. Selv om jeg fikk tydelig beskjed om at jeg ikke kunne lære alt om alle de 52 sakene vi skulle dekke i løpet av en uke, så prøvde jeg på nettopp det, rister hun på hodet.
Etter hvert ble søvnrytmen så forstyrret av de tidlige morgenene at hun til slutt sluttet å sove helt.
Møtte veggen
– Midt i en direktesending, stoppet det helt opp. Jeg mistet tid og sted, erindrer Elin, og trekker rolig pusten.
Hun kan ennå se for seg det som skjedde i detalj. Hvordan panikken tok henne midt i intervjuet med informasjonssjefen i SAS, vedrørende den pågående streiken.
Det var som om rullegardinen gikk ned og hun greide ikke å komme på et eneste fornuftig spørsmål å stille.
Det var direkte, og Elin visste hun måtte sitte der og bli ydmyket i de tre lengste minuttene i sitt liv. Ikke nok med det, direktesendingen var heller ikke ferdig.
– Jeg tenkte «nå skjer det jeg alltid har fryktet». Jeg løp bort til produsenten i en liten pause og sa: «du må bære meg gjennom resten av sendingen, for jeg vet ikke om hodet mitt kommer til å virke». Etterpå la jeg meg rett ut i garderoben. Jeg hadde totalt panikk og turte ikke forlate rommet. Legen sykmeldte meg, og kort tid etter dro jeg hjem til Ølen.
Elin vrir seg litt i stolen – en bekymringsrynke trer frem i pannen. Etter ti år i medias søkelys møtte hun altså veggen, og det på verst tenkelig tidspunkt.
Overskriftene som dukket opp i etterkant av sendingen var brutale, og ryktene om at hun hadde fått sparken begynte å svirre.
– «Nå er alt ødelagt», tenkte jeg da. Jeg ble spurt om å komme tilbake etter sykmeldingen, men svarte at jeg trodde jeg ikke kunne. Jeg ble også tilbudt et musikkprogram, men valgte å si opp i NRK.
Hun trengte en pause etter alle disse årene på TV, og hadde behov for å prioritere seg selv.
Les også (+): Profilert astrolog om 2025: – Et fantastisk spennende år i vente
Puste fritt
Det hun hadde fryktet aller mest, ble altså til virkelighet.
Hun hadde nådd bunnen og derfra kunne det tross alt bare gå én vei.
Selv om det var tøft, var det likevel med ett noe som løsnet. Ryggen var fri fra «styggen» og endelig kunne hun puste fritt.
– Det som skjedde etterpå, var at jeg ble mye friere i jobben min. Jeg slappet mer av og var ikke så redd lenger. Jeg trengte å gå på en smell. Selv om det var fælt da det sto på, var det det beste som kunne ha skjedd meg på det tidspunktet.
En livsomveltende prosess hadde startet for Elin og hun begynte å dyrke det uperfekte i stedet.
– Før levde jeg av en eller annen grunn i troen på at alle levde perfekte liv, og mitt mål var at en dag ville det også være min tur. Da jeg etter hvert forsto at alle har ting å slite med, ble livet mye lettere å håndtere. Da sluttet jeg å kjempe for det perfekte livet.
I hjembygda fant hun seg selv. Etter kort tid kom tilbudene om nye TV-jobber, og Elin var også tilbake som væranker i TV 2 i en periode.
Senere har hun studert både journalistikk og sykepleie, og har blant annet en liten stilling innenfor rus og psykiatri. Men det som er hennes viktigste livsoppdrag i dag (sett bort fra mammarollen) og som opptar mesteparten av tiden, er kommunikasjon.
Sammen med tidligere TV 2-kolleger kurser hun blant annet politikere, universiteter og små og store bedrifter i kommunikasjon via jobben sin i SpeakLab. I tillegg tar hun frilansoppdrag innen TV på si.
– Jeg har ordnet meg ganske bra, vil jeg si. I dag har jeg det akkurat som jeg vil ha det, med en variert arbeidsdag. Kommunikasjon er en rød tråd i alt jeg har gjort tidligere, og det gjennomsyrer alt jeg bruker tiden min på i dag også.
Kroppen sviktet
Med årene har det likevel vært én ting Elin, som hardtarbeidende alenemamma til to, ikke har prioritert.
Etter hvert ble neglisjeringen vanskeligere og vanskeligere å overse. Den dårlige søvnen, tungpusten og mangelen på overskudd i hverdagen talte for seg. Etter et legebesøk, forsto hun at skuta måtte snus.
– Jeg nærmet meg 50 og innså at jeg ikke lever evig. Jeg kjente på en redsel for hva som kunne skje om jeg ikke skjerpet meg.
Legen bekreftet at hun sto i fare for å bli rammet av ulike livsstilssykdommer, og hun kjente det også godt på kroppen.
– Jeg hadde pustestopp om nettene, jeg hev etter pusten bare jeg gikk opp en trapp og jeg merket det på hud, negler og hår. Jeg følte meg ræva og dårlig. Selv hjernen fungerte tregere, og jeg var konstant trøtt i hodet, deler hun med et dypt sukk.
Tobarnsmoren har alltid vært nøye med et variert kosthold og måtehold rundt søtsaker når det gjelder Milla (16) og Mikkel (13). Men midt i den hektiske hverdagskabalen, glemte hun seg selv.
– Det ble en ond sirkel med inaktivitet, fastfood og småspising. Det ble bare verre og verre, og jeg klarte ikke å bryte mønsteret. Det var da jeg tok kontakt med «16 ukers helvete», for å høre om det var plass til meg. Jeg fikk ikke til å gjøre en endring selv. Stikker du et kamera opp i ansiktet på meg, derimot – da blir jeg sta! Jeg ville ikke bli ydmyket på TV, ler Elin.
Les også: Tiril Sjåstad Christiansen: – Jeg gidder ikke følge strømmen. Unger er ikke laget av bomull
«16 ukers helvete bootcamp»
Om det å bli mamma var et avgjørende vendepunkt i livet, så har et annet viktig vendepunkt vært deltagelsen i «16 ukers helvete bootcamp».
– Det har vært livsendrende. For jeg var så langt der ute, og nå har de dratt meg inn igjen. Det trengtes – jeg var helt desperat.
Men når Elin Tvedt skulle komme i form på 16 uker, var det på hennes måte. Hun ville vise at du ikke trenger å sette i gang ekstreme tiltak for å få det bedre, for det er få som greier å følge opp veldig strenge leveregler over tid.
– Jeg ville bevise at du kan leve et normalt, aktivt liv og få like gode resultater, forklarer Elin entusiastisk.
Å fokusere på alt hun ikke kunne unne seg, var aldri aktuelt. En stadig lengre liste med fymat var ikke veien å gå for Elin som ikke helt ser for seg å leve et liv hvor hun skal nekte seg alt det gode.
– For det første kan du bli syk av et slikt fokus. Vi har kun ett liv og for meg er det viktig å spise variert, normalt og ikke minst nok, samt prøve å holde godteri, fastfood, brus og alkohol til helger og ferier. Hvis jeg i tillegg er aktiv, får ned stressnivået og sover, så kan jeg leve et godt liv uten dårlig samvittighet. Det ville jeg bevise – og det klarte jeg.
Resultatene talte for seg selv. For da de 16 ukene var over, viste det seg at Elin er en av deltagerne som har fått til best resultat gjennom tidene. Og det gjorde hun på sin måte.
På gamlehjem
Dette var ikke en tankegang og løsning som hun tok ut av løse luften. Den var i høyeste grad erfaringsbasert, for Elin har selv kjent på kroppen hva restriktive matvaner kan føre til.
Tidlig i tenårene brygget det noe i henne. En usikkerhet i den sjenerte 13-åringen. Elin ble påvirket av omgivelsene og forbudene som lyste mot henne i bladene. Det er et mørke hun ikke vil tilbake til.
– I starten følte jeg at jeg hadde en viss kontroll på kroppen og matinntaket – så mistet jeg den kontrollen på et tidspunkt. Andre året på videregående måtte jeg droppe ut fordi jeg var for syk og slet med masse fravær, forteller Elin.
Læreren endte med å ta henne til side i klasserommet. Da la hun alle kortene på bordet.
– Jeg spurte om hun kunne si det til mamma og pappa. De hadde nok sett det på meg allerede, men frem til da hadde jeg nektet. Det var ikke lett å slippe noen inn.
I året som fulgte var Elin i behandling. Hun husker fremdeles den usikre følelsen som satt i kroppen da hun 16 år gammel satte seg på et fly til Østlandet, for å få profesjonell hjelp.
Det var få behandlingstilbud den gangen, og hun hadde fått plass på et rehabiliteringssenter for eldre. Der bodde hun sammen med tre andre jenter med lignende diagnoser.
– De var veldig flinke der, og jeg lærte mye, men jeg mistrivdes veldig. Det var noe med følelsen av at du hadde blitt stuet bort på et gamlehjem. Det gikk så langt at jeg ble dårlig av å bo der, det føltes som om kroppen var rammet av en hard influensa. Likevel hjalp de meg i hvert fall litt på riktig vei.
Ti år tok det før spiseforstyrrelsens jerngrep endelig slapp taket.
– Jeg var 23 år gammel og hadde begynt i TV 2 da jeg endelig følte meg helt frisk. Det dukket opp et sinne og en besluttsomhet i meg på et tidspunkt, som gjorde at jeg klarte å bli kvitt den siste resten av sykdom så lå under der.
I dag er hun 100 prosent sikker på at hun aldri vil dit igjen. Og det er summen av alle disse egne erfaringer som gjør at hun så steil rundt det ekstreme.
– Jeg skal aldri gjøre noe som kan fremme en spiseforstyrrelse, men ha fokus på å forebygge at noe slikt kan skje, understreker Elin med et bestemt, blått blikk.
Ti år ekstra
Fordelene Elin kjenner på nå etter å ha tatt egen helse på alvor, handler om veldig mye mer enn bare et tall på vekten.
– Det er det beste jeg har gjort. Jeg sover bedre, jeg har ikke vondt i kroppen og jeg er sikker på at jeg har fått minst ti år lenger å leve. Bare det å få lov til å være aktiv med barna, er en stor seier.
Hun husker godt den første fjellturen sammen etter programmet, hvor barna endte opp med å puste og pese bak henne!
– Det kommer jeg aldri til å glemme, gapskratter hun.
Hun er helt sikker på at hun ikke vil havne tilbake i gammelt mønster. Tilbake til en tid hvor hun nesten sluttet å være sosial fordi helsen var så dårlig og hun ikke følte seg bra.
– Da skammet jeg meg. Nå er jeg sosial igjen og plutselig kommer det masse jobber i min retning. Jeg tror at når du utstråler positiv energi, så tiltrekker du deg bra ting. Jeg lever et helt nytt liv!
