Eirin er 19 år og ordførerkandidat
Men Eirin Holm Løvstad vil ikke ha ekstrastemmer bare fordi hun er kvinne.
(SIDE2): - Jeg er et friskt pust inn i kommunestyret som taler ungdommens sak. Jeg vet hva ungdommen er opptatt av, og er ikke redd for å si min mening. I tillegg er jeg lyttende, og flink til å samarbeide.
Eirin Holm Løvstad i Senterpartiet nøler ikke når hun får spørsmål om hvorfor folk bør stemme henne inn i kommunestyret. Hun er engasjert, tydelig og uredd. Til tross for at hun er mange år yngre enn de fleste andre politikere, føler Løvstad at hun blir tatt like seriøst.
- Det er jo veldig liten sjanse for at jeg blir ordfører. Men jeg håper virkelig jeg får en sjanse til å komme inn i kommunestyret, sier Løvstad til Side2.
Vil ikke ha stemmer «bare» fordi hun er kvinne
Kvinneguiden og Sanitetskvinnene har nylig lansert kampanjen #kvinnerinn. Målet er å få flere kvinner inn i kommunestyrene, og kampanjen oppfordrer derfor alle til å krysse flere kvinner inn på stemmeseddelen.
Løvstad vil gjerne bidra til en større andel kvinner i kommunestyrene, men er ikke sikker på om hun synes det blir riktig å krysse noen inn bare fordi de er kvinner.
- Stem på meg fordi du tror jeg vil være en god representant i kommunestyret, ikke bare fordi jeg er kvinne. Jeg er enig i at et kommunestyre trenger både menn og kvinner, men samtidig mener jeg at den som er best egnet for jobben skal gjøre den, uavhengig av kjønn, alder eller religion, sier Løvstad.
- Kommunevalg er ofte veldig personlig
Løvstad forklarer at Senterpartiet har 3.334 kvinner på kommunelistene.
- Det er flere enn Venstre, Fremskrittspartiet, Høyre, SV, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. Senterpartiet er et parti som inkluderer alle.
- Men vi vet at 80% av landets ordførere er menn. Hvorfor tror du det er sånn?
- Det er vanskelig for meg å svare på. Kommunevalg er ofte veldig personlige, så kanskje har disse mennene gjort en veldig god profil og er ønsket som ordførere. Men vi har en kvinnelig ordfører i Nesodden, og hun gjør en kjempejobb.
Hvis Løvstad blir valgt inn i kommunestyret lover hun å kjempe for et enda bedre miljø på Nesodden. Hun er spesielt opptatt av integreringspolitikken, og mener at Nesodden kan ta imot flere flyktninger enn de gjør i dag.
- Vi er en helsekommune med gode ressurser og mulighet for å ta imot flere. I tillegg vil jeg kjempe for å gjenåpne lensmannskontoret og ha døgnåpen legevakt. Også vil jeg forbedre kollektivtilbudet langs hele kysten.
- Kanskje «gubbene» må sendes på kurs
Løvstad får støtte av partikollega Gunnar Kaus, førstekandidat for Lillehammer Senterparti.
- Jeg er enig i at det er personen som skal stemmes inn, og ikke først og fremst en kvinne eller mann, sier Kaus.
Samtidig mener Kaus at vi må gjøre noe med den ujevne kjønnsfordelingen blant ordførerne.
- Jeg mener at kvinner absolutt er like gode, om ikke bedre, ordførere. Men dessverre så er vi nok ikke flinke nok til å få frem de gode kvinnene. Vi lider nok av et «gubbevelde» enkelte steder, hvor kvinner ikke får slippe til i stor nok grad. Det kan nok dessverre virke avskrekkende for en del kvinner også. Vi mister mange gode politiske talenter om kvinner skremmes bort fra toppverv i politikken, mener Kaus.
- Hvilke tiltak bør iverksettes for å øke andelen kvinnelige ordførere?
- Partiene jobber godt med skoleringer og andre type utviklingsarbeider for kvinner. Så forhåpentligvis vil vi se en endring i tiden som kommer. Men lokallagene til partiene må også bli bedre på å backe opp kvinner og jobbe med å skape de rette holdningene blant medlemsmassen. Kanskje det er «gubbene» som må sendes på kurs.
- Både positiv og skeptisk
KrF-politiker Ida Lindtveit deler også Løvstad og Kaus' mening om at man bør stemme på den som er best egnet for jobben, uavhengig av kjønn. Lindtveit er 23 år og ordførerkandidat i Oppegård.
- Jeg er både positiv og skeptisk til en sånn type kampanje som #kvinnerinn. I utgangspunktet synes jeg du skal stemme på den du synes er best.
Kristelig Folkeparti i Oppegård har to kvinner øverst på sin liste, hvorav Lindveit er en av dem.
- Om du ser på listesammensetningene til de ulike partiene, så er det ofte en god balanse i hele lista, men toppen er «mann 55». Selv kommer jeg fra et parti som har høyeste andel av personer over 60 år på sine lister. Utfordringen ligger imidlertid der kvinner blir aktivt motarbeidet, og der trenger man at man faktisk krysser kvinner inn. I lokalvalget har ekstrastemmer veldig mye å si, og det er det viktig å være klar over, sier Lindtveit.
Viktig å bli vist tillit
Selv synes Lindtveit det viktigste er å gi unge politikere, både menn og kvinner, god opplæring. Samtidig må de bli vist tillit, noe hun følte hun fikk da hun som 18-åring stilte på KrF-listen i Oppegård.
- Alle kommunestyrer er tjent med ulike synsvinkler å saker. Jeg var heldig med det kommunestyret jeg sitter i, jeg kom inn da jeg var 18 år og jeg ble tatt alvorlig. Jeg hører fra andre steder at det ikke er så lett. Det er et godt politisk miljø i Oppegård. Det tror jeg er viktig. Det er viktig å føle seg trygg, at folk har tillit til deg og at du blir tatt alvorlig.
Lindtveit tror mange kvinner er bekymret for å ta på seg et politisk verv i fire år, mens menn tilsynelatende ikke vurderer den type forpliktelse på samme måte.
- Fire år er for mange unge kvinner en lang tidshorisont. Kvinner er også opptatt av forpliktelsen i å ta på seg et politisk verv. Samtidig hører man aldri at en mann snakker om det samme.
- Kvinner må krysses av
SVs Ingrid Marie Kielland synes det er viktig å oppfordre folk til å krysse kvinner inn. Hun er ordførerkandidat i Tromsø, og vil gjerne bidra til å få flere kvinner inn i politikken.
- Kvinner er halvparten av befolkningen, men det gjenspeiles ikke når du ser at for eksempel kun 22 prosent av landets ordførere er kvinner. Kvinner må krysses av, og vi må få en mer jevn fordeling. Det er viktig for å gjenspeile befolkningen. Å bruke stemmeseddelen og påvirke, er en konkret ting velgerne kan gjøre, mener Kielland.
Selv mener Kielland at vi må fortsette å kjempe for likestillingen, og påpeker at det er stor forskjell på hvor flinke de ulike partiene er til å sørge for å ha en jevn fordeling av kvinner og menn på listene sine.
- Likestilling er ikke en ferdig sak, det er viktig at vi fortsetter og står på for likestilling. Vi har ikke kommet til et likestilt samfunn, sier Kielland.
- Feminisme er et menneskeprosjekt
Kielland hadde på seg rød strømpebukse da hun var gjesteredaktør i Nettavisen i august. Hun går ofte i rødt.
SVs ordførerkandidat påpeker at rødstrømpe er et begrep som er blitt utskjelt, men at det viser arven fra damer som kjempet for alt fra stemmerett til lik lønn.
- Jeg er stolt av å kalle meg feminist og rødstrømpe, sier hun og legger til:
- Feminisme handler ikke om at samfunnet skal bli bedre kun for kvinner. Jeg har en datter og en sønn, og jeg vil at de skal møte et samfunn som er likt. Min sønn skal få ha pappaperm, og min datter skal få velge yrket hun ønsker. Feminisme er ikke et kvinneprosjekt, men et menneskeprosjekt. Som mor møter jeg i dag et kjønnsdelt samfunn, med leker og klær som er delt inn etter kjønn. Det er skummelt. Vi må gi barna frihet til å velge ulike ting.
LES OGSÅ:Bøy dere ned og sug, feminister
Vil du lese flere saker om tøffe og flinke damer? Lik Side2 på Facebook!