Drittlei moralister
Fredag slipper Åge Aleksandersendet som kan være hans siste plate.
TRONDHEIM: I morgen slipper Åge Aleksandersen sitt 20. studioalbum siden solodebuten i 1975. Kanskje blir det hans siste - i alle fall i cd-format.
- Det kan godt hende, faktisk. Platebransjen har jo kjørt seg selv i grøfta, noe som fører til at det fysiske elementet forsvinner. Men, det ser jeg helt uproblematisk på. Redselen for den nye verden er latterlig, sier Åge til namdalsavisa.no.
Avisen møter 62-åringen over en kaffekopp på Rockheim i Trondheim.
- Jeg er i fin form, vi må gjøre unna den biten først, sier han med et lurt smil.
Den biten kommer vi tilbake til. Det er først og fremst plata «Furet værbitt» Åge vil prate om.
«Måtte» til Oslo
Innspillinga med superprodusent Kåre Vestrheim bak spakene, har vart lengre enn normalt for Åge og Sambandet. Fra november i fjor til februar i år.
- Vi har brukt mer tid på vokalen enn på tidligere plater. Før kunne jeg synge inn for meg selv i «Tårnet», nå fikk jeg streng beskjed av Kåre om å komme til Oslo. Han har valgt helt andre løsninger enn jeg ville gjort, sier Åge.
Det er han glad for, selv om det har vært noe uvant for Åge å gi slipp på produsentansvaret.
- Jeg har lenge hørt på ting Kåre har laget, som Odd Nordstoga, Marit Larsen og Motorpsycho. Han er utrolig dedikert til musikk, lyd, detaljer og har masse ideer. Vi har jobbet på helt nye måter, noe jeg har lært mye av, sier han.
- Ingen uenigheter?
- Jeg har sagt ifra noen ganger, men vi har ikke hatt noen store diskusjoner. «Katalysator» raste vi igjennom. Nå var det på tide å utfordre oss selv, sier Åge.
- Fornøyd med resultatet?
- Målet var å lage ei plate med sanger om det å leve i landet her, og at sangene skal ha noe i seg som du kan smile, flire eller gråte av. Det synes jeg vi har fått til - så ja, jeg er fornøyd, sier Åge.
Så Huldra som guttunge
Innspillingsfasen har vært fascinerende. Nå venter fase to.
- Den virkelig artige fasen i en slik prosess er å spille sangene live for folk. Det er på mange måter den endelige testen. En kan lett bli navlebeskuende i studio, sier Åge.
Han drar fram iphonen og spiller av sangen «Drittlei» for oss - Æ e så drittlei alt det bleike korrekte, at alt ska vær så jævli pent.
- Det er nesten rap. Veldig beslekta med musikk jeg spilte på 60-tallet, sier han til avisa.
Han sparker oppover og tar de svakes parti, som i «Maria Magdalena» - som omhandler menneskesalg og prostitusjon.
- Den handler om deres fattigdom og vår rikdom. Jeg vil ikke forandre verden, men vise at det i det minste finnes en mann som bryr seg littegrann, sier Åge.
- Har du noen personlige favoritter på plata?
- «Treet» handler om ting jeg opplevde i Namsos som guttunge. Jeg var ofte i skogen ved Gullvikmoen med kompiser. Og jeg så Huldra.
- Å?
Åge bare fortsetter.
- Jeg fikk en forståelse for natur. Et tre er ikke bare noe du sager ned. Det er noe mer enn det.
På samme måte er sangen noe mer bare enn bare en sang.
- Det er et eventyr, en fabel, forklarer Åge til Namdalsavisa.
Kona knipset coveret
«Reise med vind» omhandler tanker om døden - eller som Åge selv sier - det som venter når du ligger der med arma full av slanger.
Han tenker på kollapsen sist sommer, da han havnet på sykehus. Han vil ikke prate om det. Oppslagene i pressen var massive - noe Åge selv skjemtes av. Det var tross alt hundretusener der ute som hadde det verre enn han.
- Sangen er min oppsummering etterpå, og den beste forklaringa jeg har å gi på at jeg er helt i orden, sier han.
Platetittelen «Furet værbitt» kan tolkes dit at Åge har «stått imot stormen» - det er også verdt å legge merke til at tre av de 11 låtene på plata har «vind» eller «storm» i tittelen.
- Du vet - platetitler er et underlig spetakkel. Som dere sikkert har merket, så hater jeg å bli fotografert. Det er Torill (kona journ. anm.) som har tatt bildet på coveret, morgenen etter en sen kveld med mye vin. Da så jeg rett og slett furet værbitt ut. I dag skal alt være så pent og pyntet på. Torill har fått fram den «ekte» Åge, forklarer han.
(Artikkelen fortsetter under videoen til «Medvind»)
Levd liv og skrubbsår
Førstesingelen «Medvind» ble mottatt med strålende kritikker. Legger det noe press nå som resten av plata slippes?
- Nei, jeg gruer meg ikke. Jeg hører det er ei fin plate, og jeg har fått til det jeg har håpet på. Det er lett å stå for den, sier Åge.
- Du frykter ikke anmelderne?
- Har du blitt henrettet en gang, så kan du ikke henrettes flere ganger, svarer han - og henviser til «Laika»-plata som ble slaktet med terningkast en i de to største riksavisene.
Likevel synes han det er interessant å lese om hva andre mener om hans åndsverk.
- Mange skjønner det jeg vil si med tekstene mine, mens andre ikke skjønner bæra, sier han.
Forrige mandag fylte artisten 62 år. Fortsatt er utgangspunktet i tekstene hans de samme - livet, døden, politikken og kjærligheten. Eller sagt på en enklere måte - en vanlig norsk hverdag, om ting som skjer rundt oss.
- Tidlig i karrieren kunne jeg skrive om det å spille i band. Nå har jeg et annet ståsted. Jeg bruker det jeg har av levd liv og skrubbsår. Ethvert plateprosjekt framstår som «første gang». Jeg velger å være så gammel som jeg er, sier han.
Ikke til Namsos
Til sommeren venter turnelivet, med noe sånt som 60 konserter krysset av i kalenderen. Der skal han også «presse inn» rundt fem låter fra «Furet værbitt» - blant de «obligatoriske» slagerne på repertoaret.
- Turnelivet er like spennende og uforutsigbart hver gang. En mystisk kombinasjon av krig og fred. Jeg kan bli sliten av selve reisinga, men konsertene går helt problemfritt. Jeg hører jeg har et svinbra band, dermed gjør det ikke så mye om jeg skulle ha en halvdårlig dag på jobben, sier Åge - som karakteriserer Sambandet som en «skikkelig maskin».
- Folk kan ta oss på mye. På teite sanger og at vi ser gamle og fæle ut - men musikken er det komplett umulig å ta oss på, sier han.
Managementet har mottatt rundt 200 forespørsler med ønske om å kapre Åge og Sambandet til sommeren. Ingen av disse kommer fra heimbyen Namsos.
- Hvorfor?
- Si det. Vi har pleid å spille på Namsosmartnan i mange år. Det har skjedd ting i Namsos. Men, jeg er sikker på at det kommer til å forandre seg. Jeg har tro på at konsertsalen i det nye Rock City-bygget blir et fint sted å spille. Om noen skal få det til - må det være de i Namsos. Kanskje kommer vi tilbake til neste turne, sier Åge.
For han har ingen planer om å gi seg med det første.
- Det går aldri tomt for temaer å skrive om - så lenge jorda består og det finnes folk på den, sier Åge.