Det var ment som en spøk
Les postkortets utrolige historie.
Du skribler ned fem ord om været og tre om de gunstige ølprisene bakpå et mildt sagt flatterende foto av feriestedet. Om ikke annet for å gjøre familie og venner der hjemme grønne av misunnelse.
Selv i vår digitale og kronisk oppkoblede samtid lever prospektkortene friskt videre, og gir pliktoppfyllende postmenn verden rundt ryggproblemer i høysesongen.
I følge en undersøkelse Norstat utførte for FINN Reise i sommer, sender fremdeles én av fire nordmenn postkort i ferien. De ivrigste er folk under 30, kvinner skriver flere kort enn menn og trøndere flere enn folk fra andre deler av landet.
Les mer fra Reiser & Ferie:
HOLD KONTAKTEN - aldri langt hjemmefra
MED VERDEN I LOMMA - reisehåndbokas historie
REISEAPPENE DU MÅ HA
En spøk
Hva som var verdens første postkort blir et definisjonsspørsmål, men om vi begrenser fenomenet til illustrerte, rektangulære, konvoluttløse biter av tykt papir med frimerke på, så kan vi starte historien i London år 1840.
Da mottok nemlig forfatteren Theodore Hook et sådant kort i posten. Det var påklistret en «penny black» – det vil si verdens første frimerke, som hadde blitt lansert samme år – og kortet var nok ment som en spøk rettet mot postvesenet selv. Det var nemlig dekorert med en karikaturtegning av ansatte på et postkontor, og etter alt å dømme var det skøyeren Hook som hadde sendt kortet til seg selv. I 2002 gikk for øvrig dette kortet under auksjonshammeren for drøyt 300.000 kroner.
Det skulle gå langt tid før postkort ble utbredt i den formen vi kjenner det i dag.
Hva er det kuleste postkortet du har sendt? Fortell Reiser & ferie på FACEBOOK
Hilsen fra krigen
I Philadelphia i 1861 ble verdens første kommersielt produserte postkort lansert, merket «Lipmans Postal Card», men dette var uten illustrasjon.
I Frankrike ni år senere kom det første postkortet med påtrykt bilde. Dette var dog ikke et kort man sendte som suvenir fra ferie, men fra krig. Det ble laget i en militær treningsleir under den Den fransk-preussiske krig av en viss Léon Besnardeau, var dekorert med «stilige» våpenhauger, og hadde påskriften «Guerre de 1870. Camp de Conlie. Souvenir de la Defense Nationale. Armée de Bretagne». Det er for øvrig usikkert om disse kortene ble postet uten konvolutt, og de hadde ikke egne felt reservert for frimerke og adresse.
Året etter ble et bildekort uten konvolutt sendt som suvenir fra Wien. Fenomenet vokste jevnt og trutt, men det var ikke før i 1889 postkortet virkelig skulle blomstre.
Verdensutstillingen og oppførelsen av en viss ikonisk stålkonstruksjon i Paris utløste da det som skulle bli kjent som postkortets gullalder blant deltiologer – det vil si postkortsamlere og -forskere.
Prospektkort blir gjerne brukt til å skryte av hvor fantastisk en feriedestinasjon er, noe som har satt sitt preg på estetikken. Glansede fotografier er tatt i nærmest unaturlig godt vær og fargemettet på grensen til det grelle. «Postkortaktig» har derfor blitt en betegnelse på noe kitschy og overdrevent vakkert. Det gjelder dog ikke for alle, for postkort finnes i dag i enhver tenkelig og utenkelig variant, men selv om mye har forandret seg, er nok fremdeles Eiffeltårnet verdens mest populære postkortmotiv.
Kilde: Wikipedia