- Det er patetisk

(SIDE2): - Det er ingen steder i verden terningen brukes så mye i bedømming av kultur som i Norge. Politikerkjoler og landskamper, det skal henges en terning på alt. Det er mange av oss som synes det er patetisk, sier Unni Wilhelmsen til Side2.

Hun snakker om coveret på den nye skiva si – som har sekseren på en terning avbildet på fronten og eneren på baksiden. Coveret har hun designet selv, og ideen våknet hun opp med en morgen. Til sammen blir summen sju – og «7» er også tittel på plata.

Politisk korrekt
- Dessuten skal det skal bli gøy å se hvordan mediene, som bruker bilde av coveret når de anmelder og triller egen terning på skiva, løser det når de to terningene skal plasseres side om side, ler hun, og legger til at det er på tide hun stikker seg litt fram.

Siste fra Side2? Sjekk forsiden her!

- Jeg har vært politisk korrekt og ikke sagt noe gæernt i alle år, likevel får jeg pepper. Så da kan jeg like gjerne si noe provoserende, mener Unni, som påpeker at det finnes langt viktigere ting i livet. Og understreker også en annen ting:

- Det eneste jeg ikke mener med det coveret, er å gi meg selv terningkast 6.

Sovet i fire år
For de fleste som husker slutten av 1990-tallet, var Unni den unge jenta med det knallrøde håret, som kom som en frisk vind inn på musikkarenaen i Norge, som spilte gitar og skrev låttekster unge jenter kjente seg igjen i og som skulle utenlandslanseres

Når Side2 treffer henne 13 år etter gjennombruddet, er det derimot en langt mindre mediesynlig dame, - men med eget plateselskap og studio på kjøkkenet, - vi møter.

- Slår man gjennom med en gang, slik jeg gjorde, er det vanskelig å toppe det. Jeg har holdt på med musikken hele tiden, men det er forskjell på hva forhold TV-titterne og publikum har til meg. Selv om jeg ikke har laget så mye furore, så har jeg gått på jobb. Jeg har de som følger meg og det jeg gjør, og så er det de som tror jeg har sovet i fire år.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Glossy
I 2006 kom Unni med sitt til da sjette album – og det første på norsk. På sitt siste album «7» er hun tilbake på engelsk – bortsett fra en låt.

- Det er en takk for sist til alle de som opp igjen har oppfordret meg til å synge norsk.

Til tross for at håret er blitt blondt, er det ikke de store forandringene ved Unnis utseende og image. I tro singer/songwriter-tradisjon er det lite pupper og lår å spore i markedsføringen.

- Man kan godt skrive gode tekster, uten å vise puppene. Og den personlige friheten er viktigere for meg enn det imaget er. Men pressebildene denne gangen er jævlig glossy. Jeg måtte ringe fotografen og spørre om bildene var retusjert mye. Det var de visst ikke, men de var veldig fine, ler hun.

Instrumentglad
Gitaren er i større grad også byttet ut med pianoet. Unnis lenge etterlengtede instrument kom i hus etter de fylte 30.

- Det kan virke som litt dårlig timing, med tanke på Ingrid Olava og Susanne Sundfør. Men jeg har ønsket meg piano siden jeg var to og et halvt år, og jeg trenger ikke være god på et instrument for å lage låter. Jeg prøver å spille piano på konserter også, og det er lov å spille feil. Det bestemmer jeg, forteller Unni, som sier hun i tillegg har en voldsomt flott fiolin hengende («Det får bli pensjonistprosjektet») og at messingblåsere ikke er hennes greie («Jeg klarer ikke en gang å lage lyd»)

På den nye plata får Unni uansett hjelp av Erik Honoré og Jan Bang. De har skrudd på knottene og samplet.

- Jeg bruker mer teknologiske virkemidler enn jeg er kjent for, men det er jo ingen elektronisk plate av den grunn. Samarbeidet med Erik og Jan har vært kjempebra, de får til å bruke data så levende.

Appelsinsjalu
Tekstmessig håper Unni å ha kommet et skritt videre - men sier utgangspunktet for tekstene er like absurd nå som før.

- Tekstene ligger i skjæringspunktet mellom de kjempesmå tingene og det som opptar de fleste av oss. Den ene låta handler om å være sjalu på en appelsin, men jeg synes den har blitt riktig fin og er glad i den sangen.

I tillegg til tenniskamper («Tennis er det eneste jeg har holdt på med lenger enn musikk») skal Unni ha ferie en uke i Spania, ellers er sommeren stort sett satt av til arbeid med plata, samt å spille konserter og en del festivaler.

- Jeg har konsert på Rockefeller i fellesferien. så det blir interessant å se om noen dukker opp da. Jeg merker at jeg har litt høy puls for det. Jeg har sagt ifra til alle jeg kjenner om at de må komme! Du må gjerne få med deg det altså, ler hun.

Denne saken ble første gang publisert 06/06 2010.