- Det er mange som ikke skjønner at det feminister vil er å heve kvinnens rettigheter

Unge kvinner går ikke lenger i demonstrasjonstog og brenner BH-er. Hvordan er dagens unge feminister?

Foto: Evan Agostini/Invision/AP
Publisert

For noen tiår siden gikk ungdomsgenerasjonen til opprør mot foreldregenererasjonen. Feminismen fikk en oppblomstring, og kvinnebevegelsen tok et langt steg videre i kampen mot likestilling - selv om veien fram fortsatt var lang.

Denne helgen har filmen «Lady Bird» norsk premiere. Her møter vi en ung kvinne som på sitt vis gjør opprør mot foreldre og samfunnet. For opprøret og feminismen er ikke den samme nå som på 1970-tallet.

Hvordan er ungdommen i 2018? Ser unge kvinner fremdeles på seg selv som feminister? Føler de at det er mer igjen å kjempe for?

Mangler store saker å kjempe for  

Ann-Torill Tørrisplass er doktorgradsstipendiat i sosiologi og har undersøkt unge kvinners forhold til feminisme. I artikkelen Sophie Elise-feminisme har hun undersøkt hvordan feminisme oppfattes blant norske unge kvinner i dag.

Hun understreker at studien er kvalitativ, så dataene gjelder ikke alle jenter i aldersgruppen, men forteller hva de konkrete jentene i studien mener. Jentenes navn er anonymiserte.

- Jentene jeg intervjuet befinner seg i forskjellige livssituasjoner både når det gjelder skole, arbeid, familie, barn og etnisitet. Omtrent halvparten av jentene jeg intervjuet anså seg selv som feminister, mens den andre halvparten ikke gjorde det, sier hun til Side2.

Tørrisplass forteller at jentene hun intervjuet opplever at de fortsatt har noe å kjempe for når det gjelder likestilling.

- Samtidig fremkommer det at de opplever at de ikke har noen store konkrete saker. De formelle rettighetene er på plass og det er mer holdningene som må endres, og det er kanskje det som er vanskeligst, sier hun.

- Vi har blitt jævlig flinke til å peke på problemer

Et av intervjuobjektene snakker om at vi er i en tredje bølge av feminisme, og viser til en samtale med en ung jente som sa at «i den første bølgen fikk man stemmerett og i den andre bølgen fikk man p-pille og lov til å ta abort. Hva har vi å vise til? Vi peker på problemer. Vi har blitt jævlig flinke til å peke på problemer».

Noen saker er det likevel fremdeles sterke meninger om, blant annet likelønn og seksuell trakassering.

- Men også at det skal være like muligheter for alle. De er opptatt av at mange menn eller gutter opplever stigmatisering om de ønsker å gå inn i tradisjonelle «kvinneyrker». Videre er de opptatt av at det kan være veldig vanskelig og stigmatiserende for menn å rapportere om voldtekt og overgrep. De er opptatt av at kampen for likestilling bør være en kamp for likestilling for alle mennesker, sier Tørrisplass.

Strengere med jenter

Selv om #metoo-kampanjen har gjort det lettere å snakke om seksuell trakassering, er det fremdeles ikke løst. Tørrisplass forteller at flere av jentene opplever voldtekt som et stort problem, men påpeker at kampanjen kom etter at hun gjorde sine intervjuer.

- «Mona» forteller at hun har gått på selvforsvarskurs og «Fatima» opplever denne frykten gjennom sine foreldre. Hun forteller hvordan de anser det som farlig om hun går ut klokken ti om kvelden, mens de ikke reagerer om broren hennes drar ut for å trene klokka tolv på natta, sier hun, og fortsetter:

- Også på dette området beskriver informantene hvordan de opplever at reglene for gutter og jenter er forskjellige. De må passes på og passe seg slik at de ikke blir voldtatt.

Jentene er også opptatt av at det fremdeles er stor forskjell på hva som er akseptabel seksuell atferd. Mens gutter får status av å ha sex med mange, blir jenter som gjør det samme møtt med negative holdninger.

- Dette kan tolkes som om informantene er mer opptatt av holdningsendringer enn strukturelle endringer, noe andre studier også viser, sier Tørrisplass.

Går ikke i demonstrasjonstog

Mens ungdom tidligere skrek seg hese i demonstrasjonstog, har dagens ungdom langt flere måter å protestere på.

- De beskriver at det å gå i demonstrasjonstog ikke lenger er måten det gjøre på, men heller at aktivismen er mer individualisert og i stor grad foregår som internettaktivisme i forskjellige forum, sier hun, og trekker fram et sitat fra et av intervjuobjektene:

«Det skal mye til for at ungdommene tar til gaten for noe som helst. Men det kommer til å være sure innlegg på Facebook og blogger».

- De har gjort feminisme om til "feminazi"

Synet på begrepet feminisme har også utviklet seg gjennom årene, og de unge i dag har ikke samme forhold til feminisme som kvinner hadde på 1970-tallet.

- Analysen viser at informantene baserer sine holdninger til feminisme på stereotypiske forståelser av feminisme, for eksempel at feminister er mannehatende BH-brennere, sier Tørrisplass.

Jentene opplever at det ligger føringer i begrepet feminisme og hvordan man skal være en «korrekt feminist».

«Ordet feminisme har nå, i hvert fall på nettet, blitt svartmalt. For de har gjort feminisme om til ”feminazi”, og de vrir det om til kvinnesjåvinisme (...). Det er mange som ikke skjønner at det feminister vil er å få det likestilt gjennom å heve kvinnens rettigheter. De tror at feminister vil ha det likestilt med å minske mannens rettigheter,» sier et av intervjuobjektene.

Viktige feministiske bidrag

Slike tanker gjorde Tørrisplass interessert i å se hvordan de unge jentene hun intervjuet forholdt seg til noen av kvinnene som i dag fronter feminisme, som Sophie Elise, Beyoncé, Nicki Minaj og Emma Watson, i artikkelen kalt «stjernefeminister».

- Det fremgår av analysen at både feministene og ikke-feministene tolker og forstår Sophie Elise og «stjernefeministenes» performative utrykk som viktige feministiske bidrag, forteller hun.

Feminisme handler ikke om å brenne BH-er, la håret gro under armene og droppe sminke for ungdommen.

- For informantene fremstår det som at feminismen har tatt utgangspunkt i at denne kvinnekategorien ikke skal være kvinnelig. «Mona» forklarer hvordan «stjernefeminismen» bidrar til å endre dette, sier Tørrisplass og siterer:

«Jeg føler at mange unge kvinner ser på feminisme som en måte å være seg selv og styrke sin egen selvfølelse av å være jente. Og det er jo også sånn som kjendiser gjør, som Nicki Minaj og Beyoncé. Og mange unge jenter relaterer seg til den feminismen de prøver å sette på dagsordenen. Og det er jo slik at jenter må få lov til å være jenter. Jenter må få ha sine interesser og ikke bli nedgradert på grunn av at de liker sminke, klær og sko og ville være fin og kul».

Tror Sophie Elise vil påvirke den yngre generasjonen

Kjente feminister bryter med mange av tabuene fra 70-tallets feminisme. Tørrisplass trekker fram «puppestuntet», hvor Sophie Elise viste puppen fra scenen på Vixen Awards, og kvinner som kler av seg for å ta avstand fra kroppsfokus. Hun forteller at intervjuobjektene tolker dette som feministiske handlinger som uttrykker motstand mot tidligere feministiske bevegelser.

En av informantene beskriver Sophie Elise slik:

«Folk er kritisk til henne, men jeg tror hun kommer til å gjøre godt i forhold til at hun kommer til å påvirke den yngre generasjonen, og det er veldig godt».

Denne saken ble første gang publisert 17/03 2018.

Les også