Det er bevist – kvinnfolk er tjukke i huet!
- Jeg elsker ikke. Jeg puler. Hardt, sier Christian Grey og vi ler oss ihjel.
Fifty shades of Grey (USA)
REGI: Sam Taylor-Johnson.
ALDER: 15 år
MED: Jamie Dornan, Dakota Johnson, Luke Grimes, Jennifer Ehle, Rita Ora, Eloise Mumford, Marcia Gay Harden, Max Martini, Rachel Skarsten, Victor Rasuk, Callum Keith Rennie, Dylan Neal.
Leser du denne anmeldelsen, går jeg ut fra at du har lest (deler) av bøkene til E.L. James. Denne trilogien som er solgt i et latterlig antall verden over, fordi kvinner tydeligvis er sulteforet på hardcore sex. Jeg mener, de har omfavnet et av nåtidens viktigste og mest givende litterære verk. Så dermed skriver jeg stort sett med det i tankene - at du vet hva som skjer. Men kort gjengitt, for nyfikne: Anastasia Steel møter den styrtrike og usedvanlig kjekke Christian Grey. Han vil ha henne, men krever både underskrift om konfidensialitet og kontrakt på hva Anastasia går med på av sadomasokistisk utøvelse (anal-fisting og vaginalklyper utgår for hennes del, forøvrig). Han er dominat, hun underkaster seg. Hun vil ha et normalt forhold og kjærlighet, han sier han ikke driver med slikt og er «50 shades of fucked up». Og det er han definitivt: Han vil heller straffe henne for ulydighet. Han vil slå løs. Med belte.
Så, med det som bakteppe, hva får vi servert i to timer da?
En syltynn historie, elendige replikker og en stor dose mykporr, influert av 70-tallets manglende behov for å fjerne kroppshår.
I motsetning til i bøkene har faktisk Anastasia fått antydning til brusk i nesa, men filmversjonens uskyldige studine er fremdeles en stakkars pjusk av et menneske. Hun er så treg i starten av filmen at hun til og med snakker i slow motion. For ikke å snakke om at hun er blottet for selvrespekt og tro på egenverdi. Strengt talt mangler hun det meste av egenskaper man forbinder med det å inneha en hovedrolle.
Men hun er også den av de to som har en form for utvikling gjennom de 120 minuttene, og er således et av få lysglimt i filmen. Om det er Dakota Johnson som eier et snev av skuespilleregenskaper, som sammen med manusforfatteren har gjort alt for å unngå å gjøre henne til den fryktelig underkuede og brukte jentungen hun er i bøkene, er ikke godt å si. For det er meget sannsynlig at årsaken er undertøysmodellen Jamie Dornan.
Han er så nysdusja og veltrent, men han er også så ræva han! Han har tydeligvis knapt lært å lese, men gjør sikkert sitt beste når han hakker ut ordene fra manuskriptet. Det er så monotont at hvordan dette vesenet kan fremstå som sexy og innynde lyst til å underkaste seg, er latterlig.
- I don’t make love. I fuck. Hard.
Sier Christian. Med den monotone stemmen, mens han gjør den ufravikelige rynken i panna litt dypere.
Herregud, jeg hadde ledd meg i hjel til jeg lå langflat på gulvet hadde en fyr sagt det til meg. Anastasia derimot, forsetter å bite seg i leppa og er mektig imponert over en slik mandig erklæring.
Resten av skuespillerne er ellers statister uten noen funksjon mer enn å få frem fnising hos Anastasia eller for å få Christian til å virke forettningsmessig viktig. Zzzzzz!!!
Latterlig, eller ufrivillig morsomt, er for øvrig et stikkord for hele filmen.
Salen lo flere ganger av ordvekslingen mellom de to, for her var det om å gjøre å hoppe fortest mulig fra første scene der de to hovedpersonene treffes, til de kan ha seg med tau og pisk og vi får sett nakne kropper.
- Er du jomfru? Men noe erfaring har du vel? sier han med en rynke i panna. Han har akkurat fortalt henne at han foretrekker damene sine hengende fastbundet i taket, med en gag-ball i munnen og dildoer i rumpa (mer eller mindre).
- Nei, biter hun seg i leppa.
- Hvor har du vært hele tiden!? undrer han monotont.
- Jeg har ventet, sier hun åndeløst.
Og så blir hun slengt ned og bundet på senga, og får det hun har ventet på. Han bruker blant annet de neste sekundene på å gni en isbit fra brystvorter til navle, noe som får henne til å automatisk fyre av en orgasme. For hun viser seg å være en særdeles nytelseserfaren jomfru og har visst plutselig likevel studert pornoskuespillerinnenes minste mooves.
For et annet stikkord -og hele grunne til at denne filmen er laget - er sexen. Aka mykpornoen Også kjent som «oppdagelsen av egen seksualitet». For Anastasia er så veldig jomfru. Så veldig, veldig jomfruelig, så ren, så ubesudlet. (Unntatt at hun altså er så overtent at enhver kvinne ville dødd av misunnelse). Hennes kunnskapsnivå når det gjelder sex tilsier at hun aldri har hatt nettilgang. Eller kysset bak et skur i skolegården. Man kan lure på om hun i det hele tatt har berørt seg selv nedentil. Hun har i hvert fall ikke sett naken mann før.
Men det er kanskje også forklaringen på at hun stort sett går med på å bli fornedret og få vasket selvfølelsen av seg.
For et tredje stikkord er psyko. Hadde dette vært en thriller, hadde Grey vært gærningen som fanger vår heltinne i et mørkt spill, og som hun deretter brukte resten av filmen til å flykte fra. Han vil ha henne, han vil ikke ha henne, han vil eie henne, hun må holde seg unna, han er farlig. Hun avviser han og han bryter seg inn hos henne og binder henne til senga. Hun avtaler å besøke moren, uten å fortelle det til han, og han klikker. Naturligvis, det er noe enhver fyr man har lyst å ha sex med forventes å gjøre. Han følger etter henne. Han har heftige issues med sin biologiske mor. Han kan holde et kobbel av psykologer i arbeid i flere tiår. Selvsagt har alle lesekyndige kvinner falt for denne mannen, what’s not to love?!
I stedet er dette et kjærlighetsdrama (jeg finner ikke en bedre bås å putte filmen i), brukt som skalkeskjul for å vise rå sex og hard puling. For at alle små-kåte jenter på 30 år skal ønske å være Anastasia, har man dynget på med ungpike-romantikkens klissete ingredienser som besvimelse og reddende helt, samt hans vakre, men triste pianospill (herregud igjen!) For at kjærestene til alle disse 50 Shades-kåte damene skal holde ut dersom de blir dradd med på filmen, har filmskaperne slengt med en scenen der Anastasia steiker bacon, kun iført en av Christians skjorter.
Men det spørs om gutta holder ut – til tross for sex og kjøtt. Til å være film er det en tynn historie, og til å være porno er det alt for tregt. Generelt er den langtrukken, og klokka begynner å gå ganske sakte i kinosalen etter hvert.
Hvordan ender så filmen? Med at det er lagt opp til oppfølger. Så klart. Da får vi kanskje se enda mer enn bare en centimeter av penisen til Grey. Hurra. Liksom.
Denne saken ble første gang publisert 11/02 2015.