Derfor er det skuddårsdag i dag, og ikke 29. februar

Så er du kvinne, er dette dagen du bør fri til din utkårede!

SKUDDÅR: Etter gammelt av er skuddårsdagen kvinner kan fri - og han må si ja, eller kompensere med strømper eller hansker. Og det er 24. februar som er skuddårsdagen, historisk sett.
SKUDDÅR: Etter gammelt av er skuddårsdagen kvinner kan fri - og han må si ja, eller kompensere med strømper eller hansker. Og det er 24. februar som er skuddårsdagen, historisk sett. Foto: (Colourbox)
Først publisert

(SIDE2): Du har selvsagt hørt om den, selv om mange av oss ikke husker helt når den kommer. Skuddårsdagen, den ekstra dagen i kalenderen, som dukker opp hvert fjerde år, og som medfører at vi har den ekstra dagen med dato 29. februar.

Dagen da det av gammelt av var lov for kvinner å fri – og mannen må si ja. Sier han nei, må han betale med 24 par hansker eller 24 par strømper.

Men det er ikke den 29. februar som er skuddårsdagen, som man kan tro, det er det 24. februar som er. Et år er den tiden det tar jorden å kretse en gang om solen. I kalenderåret tilsvarer det 365 dager – men i virkeligheten tar det 365,24 dager, noe som justeres kalendermessig med å legge til en dag i februar hvert fjerde år, skriver TV2.dk.

Men det er altså på den 24. februar den ekstra dagen dukker opp.

Keiseren forsøkte

Det var keiser Julius Cæsar som innførte skuddåret, allerede i år 46 før vår tidsregning. Han fikk da gjennomført en større kalenderreform. Frem til da hadde året hatt 355 dager i året. Og noen år hadde man en ekstra måned mellom februar og mars for å få det hele til å gå opp. Det ble for tungvint og vi endte med den kalenderen vi har i år, med 365 dager og skuddår hvert fjerde år – også kalt den julianske kalender.

I den romerske kalenderen var derimot februar den siste måneden, som opprinnelig hadde 23 dager. Julius Cæsar fastholdt dette, og la den ekstra skuddårsdagen inn i februar – altså 24. februar.

Den julianske kalenderen inneholdt dermed 365,25 dager, som er litt or mye sett ut fra at et solår altså er på 365, 24 dager. På 1500-tallet hadde denne lille forskjellen medført at man var på et avvik på rundt 10 døgn, og først i 1582 fant man en løsning på det. Da reviderte pave Gregor XIII den julianske kalenderen.

(function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0], p = (('https:' == d.location.protocol) ? 'https://' : 'http://'), r = Math.floor(new Date().getTime() / 1000000); if (d.getElementById(id)) {return;} js = d.createElement(s); js.id = id; js.async=1; js.src = p + "www.opinionstage.com/assets/loader.js?" + r; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'os-widget-jssdk'));

Pavens løsning

Løsningen hans var som følger:

Man har tre færre skuddår innenfor en 400-års periode. Skuddår faller hvert fjerde år, men ikke i de år som er delelig med 100, men unntatt de år som er delelige med 400. Derfor var det i 1700, 1800 og 1900 ikke skuddår, mens det var det i 2000.

Pavens kalender holdt fast på at 24. februar var skuddårsdagen, og kjennes i dag som den gregorianske kalenderen. Den ble innført i Norge i 1700, som i mange andre protestantiske land.

Dermed er det altså skuddår i dag, 24. februar.

Så: Er du kvinne og har lyst å gifte deg – eller trenger en haug med hansker eller strømper – er det altså i dag du bør fri til din kjære.