Denne grafen viser at ungdom har et enormt problem i Norge

Eldrebølgen blir ofte trukket frem som en stor utfordring for staten, fordi det blir flere eldre som skal forsørges av stadig færre i arbeidsfør alder.

Men eldrebølgen betyr langt mer enn som så: Eldrebølgen betyr en forskyvning av makt fra de unge til de eldre i samfunnet.

Les også: Hvorfor kan ikke Høyre og Arbeiderpartiet samarbeide i regjering?

Fra likevekt til total dominans

Beregninger Side3 har gjort med bakgrunn i tall fra SSB, viser at eldre vil bli en langt mer kraftfull og ettertraktet velgergruppe for politikerne i fremtiden.

De yngre blir samtidig stadig mer irrelevante:

• Ved valget i 1993 var det 17 prosent flere pensjonister enn personer mellom 18 og 25 år.
• Ved årets valg er det 40 prosent flere.
• I valget i 2031 er det 90 prosent flere.
• Ved århundreskiftet er 200 prosent flere pensjonister enn unge med stemmerett.

I 2100 vil det med andre ord være like viktig å kapre 1 av 3 pensjonister, som alle de unge.

– Jeg frykter dette kan føre til at unge får en svakere stemme i samfunnet. Selv om eldre velgere er opptatt av at unge skal ha det bra, er det viktig at vi som er unge får vært med å formet samfunnet på våre premisser og med vår egen stemme, sier Unge Venstre-leder Tord Hustveit til Side3.

– Vi skal tross alt leve lengst med de valgene som tas i dag, understreker han.

– Vi ser at politikere nedprioriterer ungdom

Politikeren får full støtte fra Rode Margrete Hegstad, leder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

– Det blir stadig flere eldre i befolkningen, og ungdom blir dermed en mindre andel av velgerne. Det vil føre til maktforskyvning, og jeg mener at vi kan se allerede nå at politikerne nedprioriterer ungdom.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

– Det ser vi tydelig når partiene setter sammen listene sine til valget, hvor ungdom ofte settes høyt nok på lista til at det ser fint ut, men for langt ned til at de står på sikker plass og velges inn, sier Hegstad til Side3.

Begge ønsker å innføre stemmerett for 16-åringer for å gi flere unge en stemme, og sørge for at politikken ikke blir mer kortsiktig.

– Ved å gi 16- og 17-åringer stemmerett vil vi få flere unge velgere. I kommunene hvor man hadde forsøk med stemmerett for 16-åringer så vi at det ble valgt inn flere unge representanter i 2011, og at partiene lærte av dette og nominerte flere unge kandidater høyt på listen før valget i 2015. Så flere unge velgere vil gi ungdom bedre representasjon.

– Flere unge velgere vil også gjøre at politikerne må prioritere saker som er viktige for ungdom, fordi unge velgere vil kunne være med på å avgjøre valg! sier hun engasjert.

– Bør ikke gjøres noe med

Valgforsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning er derimot uenig i at noe bør gjøres for å maktforskyvningen som skjer som følge av en aldrende befolkning.

– Demokratiet bygger i utgangspunktet på prinsippet om at alle stemmer teller likt. Hvis noen hadde sagt at innvandringen gjør at nordmenn med minoritetsbakgrunn blir en stadig større velgergruppe på bekostning av de innfødte – og at noe må gjøres for å motvirke at politikere i stadig større grad løper minoriteters ærend på bekostning av etniske nordmenn – så ville dette argumentet blitt avvist som uakseptabelt, sier Saglie

– Så er det interessant at slike argumenter brukes mot de eldre, for det blir det i debatten om stemmerettsalderen.

Sigrid er ekspert på small talk: – Dette må du «aldri» snakke om

Bør foreldre kunne stemme på vegne av barna?

I andre land har de sett på om maktforskyvningen som følge av eldrebølgen er et problem som må løses ved å tenke nytt.

Argumentet om at en stemme er en stemme slutter mister styrke når det finnes en nedre aldersgrense for å stemme – men ikke en øvre. Ved årets valg holdes rundt 1,1 millioner barn og unge utenfor når valgene skal tas – men skal leve med konsekvensene.

I en rekke land, blant annet i Japan, Tyskland og Ungarn har en vurdert en annen løsning på utfordringen enn å senke aldersgrensen ved valg: Gi foreldre en ekstra stemme som de kan gi på vegne av barna ved valg.

Ideen ble fremsatt av demografen Paul Demeny på midten av 80-tallet, som var bekymret for at barns interesser i for liten grad ble hensyntatt av politikere.

Ideen har vært mer enn en abstrakt tanke. To ganger ble stemmesystemet forsøkt innført i Tyskland på 2000-tallet under navnet Kinderwahlrecht, men ble nedstemt begge ganger.