«Bond»-historien som tok helt av på internett
Marc Haynes fikk to uforglemmelige møter med «James Bond».
Sir Roger Moore døde 23. mai, 2017, 89 år gammel.
Moore er mest kjent for sin rolletolkning av den legendariske spionen James Bond. Briten spilte Agent 007 i hele syv filmer fra 1973 til 1985, og var James Bond for en hel generasjon. Senere i livet gjorde Moore en hederlig innsats som UNICEF-ambassadør.
i etterkant av skuespillerens bortgang florerte nettet med artige anekdoter om Roger Moore, men manusskriptforfatter Marc Haynes har kanskje den aller beste historien å fortelle. Haynes, som er fra London, traff helten sin for første gang som syvåring. Anekdoten, som Haynes har lagt ut på sin Facebook-side, hadde da denne saken ble skrevet blitt likt 71.00 ganger og er delt over 20.000 ganger.
Anekdoten er som følger (fritt oversatt):
«Som syvåring i cirka 1983, før førsteklasselounge fantes på flyplasser, var jeg på Nice flyplass sammen med min bestefar og så Roger Moore sitte og lese en avis i avgangshallen. Jeg sa til bestefaren min at jeg nettopp hadde sett James Bond, og spurte om vi kunne gå bort til ham og spørre om autografen. Bestefaren min hadde ingen anelse om hvem James Bond eller Roger Moore var, så vi gikk bort og han dyttet meg foran Roger Moore, og sa følgende: "barnebarnet mitt sier at du er berømt, kan du signere denne?" Og like sjarmerende som forventet spør Roger om navnet mitt og signerer baksiden av flybilletten, med en overdreven høflig beskjed med de beste hilsener.
Jeg er i ekstase, men idet vi gikk tilbake til plassen vår, så jeg ned på signaturen. Den var vanskelig å tyde, men det sto definitivt ikke "James Bond". Bestefaren min ser på den, og tolker at det står "Roger Moore". Jeg har absolutt ingen anelse om hvem det er, og hjertet mitt brister. Jeg sier til bestefaren min at han har signert feil, at han har skrevet noen andres navn. Så bestefaren min går tilbake til Roger Moore, og holder fram billetten som han nettopp har signert.
Jeg husker at jeg ble værende igjen ved plassen vår og at bestefar sa "han sier du har signert med feil navn. Han sier at navnet ditt er James Bond". Ansiktet til Roger Moore uttrykket at noe gikk opp for ham, og han vinket meg bort. Da jeg sto ved kneet hans, lente han seg over, så fra side til side, hevet det ene øyebrynet og sa i en viskende tone: "Jeg er nødt til å signere navnet mitt som ’Roger Moore’, for ellers… vil kanskje Blofeld kunne finne ut at jeg var her".
Han ba meg ikke fortelle noen at jeg nettopp hadde truffet James Bond, og han takket meg for å holde på hemmeligheten. Jeg gikk tilbake til plassen vår, og nervene mine skalv av fryd. Bestefaren min spurte om han hadde signert "James Bond". Nei, sa jeg. Jeg misforsto. Jeg samarbeidet nå med James Bond.
Mange, mange år senere jobbet jeg som manusforfatter på et prosjekt som involverte UNICEF, og Roger Moore gjorde en kameraopptreden som ambassadør. Han var helt vidunderlig, og mens kamerafolkene klargjorde seg, fortalte jeg ham i forbifarten historien om da jeg traff ham på Nice flyplass. Han var glad for å høre den, og han smålo og sa: "Vel, jeg kan ikke huske det, men jeg er glad for at du fikk møte James Bond». Så det var vidunderlig.
Og så gjorde han noe som var briljant. Etter filmopptaket, passerte han meg i korridoren, på vei ut til bilen sin - men idet han gikk forbi, stoppet han opp litt, så fra side til side, hevet øyenbrynet og sa i en hviskende tone: "Selvfølgelig husker jeg vårt møte i Nice. Men jeg kunne ikke si noe der inne, på grunn av de kamerafolkene – hvem som helst av dem kan jobbe for Blofeld".
Jeg var like henrykt som 30-åring som da jeg var syv år. For en mann. For en storartet mann.»
Denne saken ble første gang publisert 26/05 2017, og sist oppdatert 06/10 2021.