Denne ble testet på Svalbard
Man sender ikke utstyr til en verdi av millioner av kroner til en annen planet utenom å ha testet det skikkelig først.
Etter ti år med forberedelser og en reise på en halv milliard kilometer, landet NASAs Curiosity på Mars mandag klokken 07:30 norsk tid. Kjøretøyet er sendt til Mars for å finne ut om det har vært eller er levelige forhold planeten, og til det oppdraget trenger den selvfølgelig skikkelig utstyr. Noe av dette utstyret har blitt testet på Svalbard, med god hjelp fra den norske geologen Hans Erik Foss Amundsen, skriver Teknisk Ukeblad.
Foss Amundsen har blant annet organisert testturer til Svalbard for NASA under navnet AMASE (Arctic Mars Analog Svalbard Expedtion). Grunnen til at Svalbard blir brukt som testområdet er landskapets geologiske likhet med Mars, forteller Foss Amundsen til Teknisk Ukeblad:
– Grunnen til at vi begynte der var at den første kjente meteoritten som stammer fra Mars har noen merkelige karbonatmineraler i seg som noen forskere mente kunne stamme fra liv. Vulkanene nord på Svalbard er det eneste området på jorden der det finnes mineraler som ligner denne.
I tillegg har Svalbard en godt utviklet infrastruktur når det gjelder forskning. Det er også billigere å arrangere tester og ekspedisjoner på øya, i forhold til andre Marslignende områder i verden som Atakama-ørkenen, Antarktis eller arktisk Canada.
På jakt etter liv
Det er spesielt to av instrumentene om bord Curiostiy som har blitt testet i nord. Det ene heter CheMIN, og er et slags røntgenapparat som skal brukes til å analysere mineraler og bergarter. Det andre, SAM, er et massespektrometer som kan brukes til å analysere organiske forbindelser, som for eksempel hydrokarboner:
– Organiske forbindelser har ikke nødvendigvis noe med liv å gjøre, men om Curiosity finner både flytende vann og slike forbindelser, kan det være en sterk indikasjon på at det er eller har vært levelige forhold på Mars, forklarer Amundsen til Teknisk Ukeblad.
Tøffe forhold
NASAs Rover vil få tøffe arbeidsforhold på ekspedisjonen, og i tillegg til det norsktestede utstyret har Curiosty flere kameraer som er utstyrt med kjemiske sensorer, røntgenapparat og instrumenter som måler alt fra stråling til Mars-været. Curiosity veier 899 kilo og er 3 meter lang. Forskningsbilen skal være borte i et Mars-år, som er på 98 uker.
(Kilder: NASA , Teknisk ukeblad)