Den britiske krigshelten hadde hemmelige forhold til norske menn

Alan Turing var en av de fremste heltene under andre verdenskrig. Etter krigen dro han til Norge på «gay sauna».

Først publisert

(SIDE2): Morten Tyldum har regissert filmer som «Hodejegerne» og «Buddy». Nå er han klar med sin første engelskspråklige film, «The Imitation Game».

Filmen har allerede fått prestisjetunge priser og flere Golden Globe-nominasjoner, og mange spår at den også vil nomineres til Oscar på nyåret.

LES VÅR ANMELDELSE AV FILMEN

Tyldum har fått med seg en rekke kjente skuespillere i filmen, blant annet Benedict Cumberbatch og Keira Knightley, og de skryter av den norske regissøren.

Vi møtte Tyldum på Hjemmefrontmuseet i Oslo.

Screen9na04

- Man må bli litt forelsket

«Hodejegerne» ble en stor suksess i både England og USA, og Tyldum ble hentet til Hollywood. Her fikk han flere manus til gjennomlesing, men det var ingen han falt ordentlig for. Så dukket manuset til «The Imitation Game» opp.

- Det var egentlig ikke den type manus jeg var på utkikk etter. Men man kan ikke velge manus sånn, man må bli litt forelsket, sier han.

Enigma-maskinen

- En krypteringsmaskin brukt av det tyske militæret under andre verdenskrig.

- Tyskerne endret innstillingene i maskinen hver morgen. Det var derfor tilsynelatende umulig å knekke systemet.

- Alan Turing oppfant en maskin som likevel klarte å knekke koden. På den måten fikk det britiske militæret tilgang til tyskernes hemmelige beskjeder.

Og det ble han i denne historien. «The Imitation Game» handler om Alan Turing, matematikeren som løste tyskernes Enigma-kode (se faktaboks). Krigen ble betydelig forkortet på grunn av Turings oppfinnelse.

- Dette var en historie jeg ikke kjente, og jeg ble litt sjokkert over at jeg ikke visste mer om det, at det ikke sto i historiebøkene mine, sier Tyldum.

Var med på å utvikle datamaskinen

Etter krigen var Turing med på å skape noen av de tidligste datamaskinene. Vi kan med andre ord takke ham for teknologien samfunnet er avhengig av i dag.

- Det er en sterk historie om å være annerledes, og hvor viktig det er å være annerledes, at ikke alle skal være normale. Han var unik, og som et resultat av det, kunne han tenke unike tanker, sier Tyldum.

Sanne historier

De utrolige hendelsene i filmen er sanne, og Tyldum mener at man neppe hadde klart å dikte noe villere enn sannheten. Blant annet er det sant at Turing publiserte et kryssord i avisen da han trengte nye medarbeidere. Over kryssordet sto det at dersom man klarte å løse det på under ti minutter, skulle man ta kontakt for et jobbintervju.

Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

- Det er det ekte kyssordet han lagde som vi bruker i filmen, sier Tyldum.

Både han og skuespillerne prøvde å løse det.

- Jeg er veldig dårlig på kryssord. Og skuespillerne var like dårlige. Vi prøvde oss på kryssordet, og ingen av oss klarte det. Vi var heller ikke i nærheten av å skjønne maskinen han lagde, ler han.

Foto: Jack English (The Weinstein Company)

På besøk i Norge

Turing var homofil, noe som var forbudt i England. Etter krigen skal han derfor ha vært flere ganger i Norge.

- Det var et norsk homsemiljø på slutten av 1940-tallet, og han var her på «gay sauna». Her fikk han levd ut litt av behovene sine. Jeg vet ikke hvor mange ganger han var her, men han hadde noen korte forhold med norske menn, forteller Tyldum.

Turing kunne nok ha utrettet enda mer. Men slik gikk det ikke. I 1952 ble han dømt for å være homofil.

- Han hadde betalt en mann for seksuelle tjenester, og da mannen oppdaget at han var professor, brøt han seg inn igjen for å stjele. Naboen rapporterte om innbruddet, og Turing forsnakket seg i avhøret, sier Tyldum.

Alan Turing.
Alan Turing. Foto: (c) Heritage Images/corbis

Begikk selvmord

Krigshelten fikk valget mellom to år i fengsel og kjemisk kastrasjon. Han valgte det siste.

- Det er en forferdelig historie. Han ble dømt og korsfestet av dem han var med på å redde. Churchill har sagt at Alan Turing gjorde den viktigste enkeltprestasjonen noe menneske gjorde under andre verdenskrig, sier han.

I 1954 orket han ikke mer. Han ble funnet død 7. juni, etter all sannsynlighet som følge av selvmord.

- Han er en av de store tenkerne i forrige århundre, og har ikke fått den respekten han fortjener. Man kan bare tenke på alt han kunne gjort ... sier Tyldum.

Historien om Turing ble ikke kjent før på 1990-tallet. I 2001 ble det reist en statue av ham i Manchester, og i 2013 ble han formelt benådet posthumt av dronning Elizabeth II.

«The Imitation Game» har norsk premiere 1. juledag.

En ekte Enigma-maskin er å finne i Hjemmefrontmuseet.
En ekte Enigma-maskin er å finne i Hjemmefrontmuseet. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

Se traileren til filmen:

Screen9na04