De merkelige norske lovene

Til stadighet leser vi moro-lister over håpløse lokale amerikanske lover, som ofte handler om å gå på hendene over gangfelt etter et visst klokkeslett eller male andre personers kuer. Disse moro-lovene er som regel faktisk helt reelle, men svært sjelden faktisk vedtatt av politikere. Dette har med hvordan det amerikanske rettssystemet fungerer i forhold til presedens.

Les også: 15 latterlige lover

Men det er ikke bare USA som har merkelige lover. Også i Norge har vi hatt - eller har fortsatt - vår andel av lover som i etterkant kan virke noe spesielle. Og i motsetning til USA, så har vi faktisk hatt politikere som har vedtatt noen av disse absurde lovene.

Vi har helt sikkert ikke fått med oss alle de merkelige lovene, særlig ikke de lokale vedtektene. Send oss gjerne ditt forslag!

Skateboard-forbudet

Det er midten på 70-tallet, og noe nytt og skummelt dukker opp i Norge: Brett med hjul på.

Myndigheter får fullstendig panikk, for en hører om vanvittige skadestatistikker fra land som har hatt det tidligere. Dessuten er det bråkete og en ungdomsgreie. Huff!

Miljødepartementet (du hører helseargumentet, ikke sant) innførte derfor i 1976 forbud mot bruk av rullebrett. Det inkluderte bruk, import, omsetning og reklame - inkldert deler - til rullebrett.

«Med rullebrett menes en plate av tre, plast, aluminium eller annet materiale, utstyrt med to par hjul, beregnet til å kjøre med», sto det i loven.

At sagbruk ikke ble saksøkt for å selge... vel en treplate, er ukjent.

I BBC-programmet The Unbelievable Truth sa de det kanskje best: «It is annoying and they were right, and I don’t know what madness came over them in 1989 for them to re-legalize it.»

Grunnlovsfestet forbud mot jøder, jesuitter og munkeordner

Da Norge løsrev seg fra Danmark, etter å ha vært underlagt grusomme utlendinger i noen hundre år, var vi en anseelse skeptiske til utlendinger generelt.

Men jøder og jesuitter - samt munker som ikke likte statens evangelistisk-lutherske religion - sto i en særklasse. De var rett og slett utestengt fra riket, og skulle utvises umiddelbart om de hadde kommet seg hit.

Forbudet mot jøder forsvant etter 1851, munker tillatte vi 1897 - mens jesuitter var forbudt til lenge etter den 2. verdenskrig - nærmere bestemt i 1956.

Før den tid hadde vi et eget forbud mot katolikker.

Farge-TV

Norge har alltid fulgt ganske tett på hva England har gjort på TV-fronten, og i praksis har NRK sett på BBC som den store gud. Men da BBC innførte farger i sine sendinger i 1967 ble det en lang politisk dragkamp - som på mange måter ble starten på slutten for Tandberg.

En var rett og slett redd for at fargefjernsyn ville gjøre det vanskelig for befolkningen å skjønne at det som ble vist på TV ofte var fantasi, samt at det var en form for luksus en ikke trengte. Programmer som var produsert i farger for resten av verden, ble omgjort av NRK før det ble sendt ut.

Senere statsminister Kjell Magne Bondevik argumenterte blant annet for at hele landet først skulle få P2 og tilgang til TV uten farger, før en begynte å tenke på farger.

En mangeårig opphetet politisk debatt ble avsluttet da en i 1972 valgte å innføre farger på TV som en prøveordning. Farger ble stående som en prøveordning til langt ut på 2000-tallet, fordi Stortinget korrekt innså at de hadde bedre ting å bruke tiden på å vedta at noe alle så på som en selvfølge var greit.

Kulturdepartementet sier til Side3 at de anser at prøveordningen ble avviklet i februar 2002, i det som nesten er verdt å nevne i seg selv: På slutten av et langt innlegg i Stortinget om frekvenser og NRK, påpekte Valgerd Svarstad Haugland:

«Heilt avslutningsvis: Den 10. desember 1971 fatta Stortinget følgjande vedtak: «Norsk Rikskringkasting kan setje i gang systematiske prøvesendingar for fargefjernsyn frå årsskiftet 1971/72 med sikte på igangsetjing av regulære sendingar om 3 år.»

Eg konstaterer no at vi framleis faktisk har fargefjernsyn, utan at det er fatta noko vedtak om ei permanent ordning. Og eg reknar med at det ikkje skulle vera naudsynt med noko nytt formelt vedtak, med mindre fleirtalet i denne salen meiner noko anna. Dersom det skulle vera ynske om det, kjem eg sjølvsagt attende med framlegg til vedtak.»

Stortingspresident Jørgen Kosmo svarte så: «Det anses som vedtatt». Noe formelt vedtak ble derimot så vidt vi forstår aldri slått fast.

Forbud mot alkoholsalg på kvelden

Av idiotiske lover, er det ikke bare gamle lover som gjelder - noen er faktisk ganske nye.

Alkohollovens §3.7 sier følgende - og vi tuller ikke: «Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag»

Det gis videre mulighet til dispensasjon fra disse reglene i hver enkelt kommune, men ikke utover de kjente grensene på klokken 20 på hverdager, og 18 på «dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag».

Utesteder kan derimot levere ut øl, vin og sprit til klokken 03 på natta.

For vår del har konsekvensen av dette alltid blitt at det står litt ekstra øl i kjøleskapet, sånn i tilfelle vi skulle få lyst på. Tipper det var intensjonen...

Om vi går litt lenger tilbake i historien, så var det faktisk slik at bønder i Norge kunne miste alt de eide, om de ikke brygget sitt eget øl minst hvert 3. år. (Gulatingsloven)

Svartebørs

I 2007 innførte Norge et komplett forbud mot svartebørssalg av billetter, og vi har egentlig ikke nevneverdig mye imot at sleipe folk skal gjøre det svindyrt å gå på ting som egentlig kunne vært mye billigere.

Men problemet er ikke intensjonen - eller loven. I dette tilfelle er det nemlig strafferammen: Loven ikke har noen straffereaksjon gjør den noe vanskelig å håndheve. Det eneste den sier er følgende: «Kjøperen kan kreve tilbake fra selgeren den del av en betalt billettpris som overstiger de beløp som følger av § 1.»

Kjønnsdiskriminering i likestillingsloven

Alle kan være enige i at diskriminering på bakgrunn av kjønn ikke er en spesielt god greie, og derfor har vi i Norge likestillingsloven.

Det interessante er at loven per definisjon er kjønnsdiskriminerende. I første setning i første paragraf.

«Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling.»

NA24 vet at denne definisjonen ganske aktivt benyttes når reklamer skal vurderes. Reklamer som har blitt meldt inn for å være kjønnsdiskriminerende mot menn, har blitt avvist, men der det er understreket at det trolig ville bli tatt til følge om det var en kvinne som var satt i samme situasjon.

Lisens for å eie TV

Dette er ingen særnorsk løsning, men at en må betale en lovpålagt avgift til et aksjeselskap for å være i besittelse av et apparat som kan benyttes til å motta TV-signaler (inkludert videospiller) er om ikke annet litt spesielt.

Lisensen skal betales til aksjeselskapet NRK, selv om produktet du har ikke skal brukes til noe som helst som er NRK-relatert. Har du en TV i en bunkers utenfor dekningsområdet til NRK, som bare brukes til å spille Playstation, så skal du likevel betale 2477,52 kroner til NRK.

«Det må betales avgift selv om mottakeren brukes lite. Dette gjelder også om mottakeren har vært i ustand eller ute av drift pga. strømmangel, dårlige mottakingsforhold og lignende, eller om den bare brukes en enkelt gang.»

Synlig tobakk i butikker

Vi har ofte en tendens til å innføre lover som ikke handler så fryktelig mye om logikk. At det for eksempel er lov å selge, men ikke kjøpe, seksuelle tjenester er en snodig motsetning.

Det er også forbudt å drive med pengespill - med mindre det er staten som tjener penger på det - og det er ulovlig å reklamere for en lang rekke lovlige produkter. I enkelte tilfeller er det til og med slik at det er lov å reklamene i enkelte medier, men ikke all. Ja, faktisk er det så ille at bryggerier ikke ha lov til å ha bilder av egne produkter på sine egne nettsider.

Men toppen av kransekaken er nok likevel loven som forbryr butikker å vise fram produktene de helt lovlig selger.

Mannlig sex like ille som dyresex

Det offentlige har alltid vært veldig opptatt av andres sexliv - en fascinasjon som strengt tatt ikke har gått av moten de siste årene heller for den saks skyld.

Straffeloven hadde på tidlig 1900-tall et spennende element, som både var svært så privat, og samtidig en anelse kjønnsdiskriminerende: «Finder utuktig Omgjengelse Sted mellom Personer av handkjøn, straffes de, der heri gjør seg skyldige eller som medvirker dertil med Fængsel indtil ett Aar. Med samme Straf ansees den, som har utuktig Omgjengelse med Dyr eller som medvirker dertil. Paatale finder sted naar det paakræves av almene Hensyn.»

Legg merke til at sex mellom kvinner åpenbart var helt greit.

De virkelig gamle lovene

Men om en er ute etter litt go'biter av sære ting, så bør man gå noen hundre år tilbake i tiden.

Den berømte ekteskapsloven fra 1582 konkluderte med at menn som «krenket» jomfuer, skulle henrettes eller få straff som skulle statuere et eksempel.

Rundt samme tidsperiode var straffen for utroskap dødsstraff, og om man bare hadde sex sammen uten å være gift så var det saftige bøter.

På denne tiden var det heller ingen spøk å unngå å døpe barna sine. Prester hadde relativt vide fullmakter til å straffe ting som å unngå å gå til nattverd eller kirken, banning.

En personlig favoritt skal ha vært å finne i den norske lov av 1687, der alvorlige tilfeller av bespottelse av «Gud, hans hellige navn, ord og sacramenter» skulle straffes med at tungen ble skåret av, hodet fjernet og sammen hengt på en stake.

Det var tider det!

Vi har helt sikkert ikke fått med oss alle de merkelige lovene, særlig ikke de lokale vedtektene. Send oss gjerne ditt forslag!