Da bankene sto bak kriger
Dagens finanskriser blekner i forhold til den gangen banker startet kriger for å kreve inn lån.
Det har blitt sagt mye om amerikanske imperialisme, men lite er kanskje kjent for nordmenn flest om hva USA og amerikanske interesser gjorde i sentral-Amerika tidlig i det 20.århundre. En tid preget av svært mange amerikanske militæraksjoner og okkupasjoner.
En av generalene som var med på operasjonene, og kommanderte mange av dem, var Smedley Butler. Da han pensjonete seg i 1931 skrev han følgende om sine 33 år i hæren:
- Mesteparten av tiden min ble brukt som muskelmann for store firmaer, for Wall Street og store banker. Jeg hjalp amerikanske oljeinteresser i Mexico, gjorde Cuba og Haiti sikkert for National City Bank og gjorde jobben for Brown Brothers i Nicaragua.
Butler selv sa at han fikk så mye penger fra selskapene bak krigene, som han selv sa, at han kunne ha lært Al Capone et par triks.
Vi har kikket litt på hva det var Butler gjorde, og hvorfor.
Bankkrigen i Nicaragua
Den 15.september 1821 erklærte staten Nicaragua seg uavhengig fra sine tidligere koloniherrer Spania, men ikke før den 25.juli 1850 ble landet virkelig uavhengig.
Den 25.juli 1893 ble José Santos Zelaya president i Nicaragua. Zelaya kom fra det liberale partiet i landet, som jobbet for allmenn utdannelse, bygging av offentlig transport og utarbeidet en grunnlov som ga alle mennesker like rettigheter og stemmerett. Han, og hans parti, jobbet hardt for Nicaraguas uavhengighet fra de store verdensmaktene.
En av Zelayas målsetninger var å innføre et United States of Central America, en sentral-amerikansk motkraft mot det stadig sterkere USA. Da Zelaya og Nicaragua prøvde å ta opp et lån fra Frankrike truet amerikanerne franske interesser og krevde at alle investeringer i landet skulle godkjennes av dem.
Et opprør støttet av USA kom så i gang mot Zelayas regjering. Zelayas regjering tok flere opprørere til fange, deriblant to amerikanske leiesoldater. Etter at disse ble henrettet ble det brukt som en grunn for amerikansk intervensjon i landet.
I 1912 tok USA kontrollen over Nicaragua, en kontroll de mer eller mindre holdt fram til 1933.
Var grunnen til den amerikanske intervensjonen at man hadde en president som jobbet for folks rettigheter, eller at man prøvde å lage en stor stat i sentral-Amerika? Historikere er uenige, men svært mange - og deriblant Oliver Stone i sin nye tv-serie og bok hevder at den virkelige grunnen var at Zelaya planla å bygge en kanal gjennom landet som ville konkurrere med de amerikanske planene om en kanal gjennom Columbia, eller det nyopprettede landet Panama.
Det som uansett er et faktum er at Nicaraguas nasjonalbank - The Banco Nacional de Nicaragua - i 1913 ble delvis kjøpt opp av en bank kalt Brown Brothers & Company sammen med en bank kalt J. & W. Seligman & Co. Sistnevnte hadde finansierte byggingen av Panamakanalen.
Da banken skulle refinansieres under den amerikanske okkupasjonen lånte den penger av den ene eieren - Brown Brothers, som i lånedokumentet skrev at jernbanene, tollstasjonene og sentralbanken skulle kontrolleres gjennom selskapet.
I 1931, to år før amerikanske styrker trakk seg ut av Nicaragua, fusjonerte Brown Brothers selskapet med et annet og skapte finansgiganten Brown Brothers Harriman & Co. Styret bestod blant annet av Prescott Bush. Faren til George, bestefaren til George W.
Selskapet finnes den dag i dag og har over 5 000 ansatte.
Hva som skjedde med Nicaragua etterpå? Etter at USA trakk seg ut igjen ga de makten til Anastasio Somoza. Han og hans to sønner holdt den, brutalt, i 43 år før Sandinista-opprørerne tok makten og dikatoren Anastasio Somoza flyktet til Miami. En CIA-støttet geriljagruppe ble startet, kalt Contras. Finansieringen skjedde gjennom narkotikapenger, og gjennom Panamas diktator Manuel Noriega. Du kan kanskje resten av historien? Hvis ikke kan du prøve et Google-søk på Iran-Contras.
Mexicos olje- og finanskrig
Forholdet mellom USA og Mexico siden førstnevntes uavhengighet fra det britiske imperiet har ikke akkurat vært uten problemer. De største problemene startet da Texas erklærte seg som et eget land for senere å bli med i USA, og det har vel heller ikke hjulpet på at Mexico en stund skiftet ledere oftere enn Chelsea har skiftet managere. Dog noe mer voldelig for Mexicos del.
I 1910 eide amerikanske interesser rundt 45 prosent av den meksikanske økonomien. Året etter tok Francisco I. Madero makten i Mexico, men ble styrtet i et militærkupp tre år senere blant annet støttet av den amerikanske ambassadøren i Mexico. Victoriano Huerta tok makten, men fordi den amerikanske ambassadøren hadde støttet Huerta på tross av hva president Wilson ønsket startet USA en kampanje for å fjerne Huerta igjen. Fram til 1920 skiftet Mexicos leder seks ganger, og USA var også involvert i flere operasjoner i samme periode.
Den kanskje viktigste grunnen til amerikansk intervensjon var politisk, man var redd for tysk involvering. Likevel har mange historikere hevdet at en nesten like viktig grunn var oljen.
Oljen i Mexico var kontrollert av amerikanske interesser. I 1917 erklærte nemlig Mexico at oljeressursene i landet var deres, noe som mange historikere har hevdet var en av grunnene til de mange ekstra intervensjonene.
Uansett hvordan man ser på det så var i hvert fall en av generalene som var involvert klar på hvorfor han ble sendt dit, og i 1935 var uansett alle selskaper som drev med oljeutvinning i Mexico utenlandske. Mesteparten av oljeutvinningen ble gjort av Standard Oil of New Jersey, og senere deres datterselskaper som Exxon (Esso), Chevron, Socony (senere Mobil) og Amoco (nå en del av BP).
Hvorfor kalles det også en finanskrig? Oljereservene på den tiden gjorde Mexico til verdens nest største oljeproduserende land, og de store investeringene gjort i landet var gjort med penger lånt i amerikanske banker.
Cuba
Cuba fikk sin frihet fra USA i 1902, etter at USA hadde kastet spanjolene ut av øya. Etter en tid med noe svake demokratiske løsninger innstallerte USA sin egen diktator i landet i 1906. I 1909 fikk landet igjen en president, men amerikanske intervensjoner fortsatte. USA okkuperte landet igjen i 1912 og i 1917-22.
Bakgrunnen for intervensjonene var noe som kalles Platt amendment. Det var en avtale mellom Cuba og USA, skrevet av USA for å gi kubanerne selvstyre, som sa at USA kunne foreta intervensjoner i landet om deres interesser var truet.
Hva interessene var? sukker. Etter krigen mellom USA og Spania på Cuba var økonomien til sukkerplantasjene i landet ødelagt, men amerikanske banker lånte mer enn gjerne penger til oppbygningen. På grunn av den generelle dårlige økonomien i området klarte ikke bøndene å betale gjelda og amerikanske kreditorer krevde inn pengene. I 1901 kjøpte United Fruit Company store deler av den kubanske sukkerproduksjonen, og i 1912 - under amerikansk okkupasjon - fikk samme selskap lov til å importere arbeidskraft til landet som skulle tjene mindre enn den kubanske minstelønnen.
Haiti
Haiti hadde hatt selvstyre siden 1825, og landet hadde innført regler som gjorde det forbudt for utenlandske interesser å eie noe i landet. I 1911 samlet en rekke amerikanske investorer med National City Bank of New York som hovedfasilitator seg for å se om man kunne prøve å overta den haitiske nasjonalbanken. Noe de også klarte.
Året etter ble Haitian American Sugar Company etablert.
I 1915, etter flere år med ustabile skifter i landet, invaderte USA landet. De nesten 19 årene hadde amerikanske interesser i landet vetorett over alt hva regjeringene i Haiti gjorde. Ikke før i 1934 trakk amerikanske styrker seg ut av landet, etter at Roosevelt hadde blitt president i USA. Etter all sannsynlighet var han også forfatteren bak det som ble grunnloven i Haiti.
USA fortsatte likevel å ha kontrollen over finansene til landet, fram til 1947, gjennom eierskapet av nasjonalbanken.
National City Bank of New York fusjonerte med First National Bank i 1955, og skiftet senere navn til Citibank.
Panama
Området som hadde fått sin frihet fra Spania i 1821 ble med en gang en del av Gran Columbia, etter eget ønske. Landet hadde hatt noen opprørerelementer som hadde ønsket frihet for området, men ikke før i 1903 ble det en virkelig revolusjon.
Bakgrunnen var ikke økende misnøye med styret, men at senatet i Columbia hadde nektet USA å lage en kanal gjennom området som de senere skulle eie. USA stoppet den columbianske marinen den 2.november, og dagen etter erklærte Panama seg uavhengig med amerikanske tropper i landet.
Da Panama ble et eget land fikk USA også sin kanal, og skrev en avtale i 1904 med det nye landet som erklærte at USA skulle bygge kanalen og eie den i all evighet.