Charlotte Rampling: - Jeg har aldri hatt en så gammel mann

- Jeg er glad for at det bare var for seks uker da, ler Charlotte Rampling om rollen i «45 år».

Publisert

BERLIN (SIDE2): Det er få skuespillere som kan måle seg med Charlotte Rampling. Sammen med Helen Mirren, Maggie Smith, Isabelle Huppert og Catherine Deneuve er hun en av europeisk films definitive «grande dames».

Men i motsetning til de andre, har Rampling hele tiden blitt vært kjent for sin «edge», sin mystikk og sine uutgrunnelige kvinneskikkelser.

Ramplings spesielle blikk

Det meste skyldes filmen «Night Porter», klassikeren fra 1974 om en tidligere nazilege og hans sadomasochistiske forhold til en kvinnelig konsentrasjonsleirfange. Den sementerte det motspiller Dirk Bogarde bare kalte «The Look» - et varemerke av et blikk som er blitt med henne siden.

- Jeg var 22 år da filmen kom, og deretter var det jo bare svusj, sier Rampling til Side2 med en galant håndbevegelse oppover.

THE LOOK: Charlotte Rampling er kjent for sitt uutgrunnelige blikk.

Dexter

De færreste har kanskje sett alle Charlotte Ramplings mer eller mindre «kunstneriske» filmer. Men du kjenner henne kanskje igjen fra TV-seriene «Dexter» eller «Broadchuch».

- Jeg elsket de seriene. Å gjøre TV er annerledes. Du oppdager rollefiguren etter hvert som du får manus for du får jo ikke alt på en gang. Og du vet at dette ikke er et regissør-medium, men det er skuespillerens, manusforfatterens og selvfølgelig produsentens domene, sier hun.

Screen9na04

Men vi møter henne i forbindelse med den juleklare filmen «45 år» av briten Andrew Haigh. Det er en ganske så annerledes kjærlighetshistorie – også for Rampling. For første gang spiller hun en kvinne som er i et ekteskap med en mann som er like gammel som henne.

EN KVINNE IMELLOM: Etter 45 års godt samhold, slår ekteskapet sprekker for Kate og Geoff når førstnevntes eks-kjæreste blir funnet død.

For Rampling er kjent for å velge yngre menn. I 20 år var hun gift med musikeren Jean Michel Jarre, som hun har to barn med. Det var også han som forårsaket at hun ble en tospråklig skuespiller. Mange tror at Charlotte Rampling er fransk. Hun er født i Sussex, men bor i Paris.

Et drøyt halvår etter at vi møter henne i Berlin, dør hennes forlovede og kjæreste gjennom 17 år, den 10 år yngre Jean-Noel Tassez.

Spøkelset fra fortiden

Men altså i «45 år» er hun som Kate gift med Tom Courtenay (Geoff). Det barnløse paret har vært gift i 45 år, stort sett fylt av godhet og lykke. Kate er klar over at Geoff hadde en ungdomskjæreste som døde før de møtte hverandre. Hun døde på dramatisk vis. Hun ramlet ned i en ravine og ble aldri funnet.

Men så - like før jubileet skal feires med brask og bram – blir ungdomskjæresten funnet i isen. Det påvirker ektemann Geoff på en sjokkartet måte for Kate. Og med det virvles alt det Kate trodde var sant i livet opp i en følelsesmessig virvelstorm.

- Jeg tok rollen som Kate for å oppleve andre sider av livet hvor jeg ikke nødvendigvis befinner meg selv, sier Charlotte Rampling.

- Men du har helt rett, jeg ville nok ikke valgt ham i det virkelige liv. Jeg har aldri hatt en så gammel mann. Det var faktisk en veldig fin opplevelse å spille denne rollen. Men du vet, jeg var jo glad at det bare var for seks uker da, sier hun til stor latter.

Charlotte Rampling sier hennes versjon av ekteparet i filmen er at de har hatt et godt liv. Kate har vært glad i lærergjerningen sin. De har likt enkeltheten i sine valg.

- Og det er noe rikt i det også, sier hun bestemt.

En spesiell intim scene

- Jeg følte meg ikke forbundet til Kates liv, jeg har aldri bodd på ett sted, men én mann i 45 år. Men jeg vet hvordan det er når en hendelse inntreffer i livet ditt, og du føler at hele overbygningen bare kollapser. For Kate skaper det et ras av følelser hun ikke klarer å få kontroll over. Hun aner ikke i ville helvete hvor det hele skal ende, sier Rampling.

MOR OG SØNN: Da Barnaby Southcombe skulle regissere sin første spillefilm, «I. Anna», valgte han moren Charlotte Rampling i hovedrollen.

For tross sitt stoiske ytre, så krydrer Charlotte Rampling språket sitt med et banneord her og et «fuck» der. Det skjer så melodisk at du nesten ikke lar deg merke det, men samtidig skaper det et inntrykk av Rampling som høflig, men ikke helt ufarlig. Du tråkker ikke utenfor med Charlotte Rampling. Ikke det at du trenger å være engstelig. Tilsynelatende er det fritt frem for alle temaer.

Ja, hun synes det er flott at filmen inneholder en sexscene som viser hvordan sex kan være på eldre dager. Ja, hun synes nakenscener er ukomfortable. Alltid.

- Du liker aldri nakenscener, det er kjempeflaut. Det er klossete, sier hun.

La mannen gjøre det han vil!

Hva kan man gjøre for å få et godt ekteskap, lurer en brasiliansk kollega.

- Vel, vi kan alle bare la mannen gjøre det han vil. Så kan vi kvinner gjøre det vi vil. Med en gang du begynner å konfrontere folk med deres meninger og pådytte dem dine egne, så gir du deg selv mange problemer. Jeg tror på et modus operandi der man er glade for å være sammen, men der man respekterer hverandres territorium, sier hun.

OMSTRIDT: Historien om en nazilege som oppsøker en tidligere konsentrasjonsleirfange i et seksuelt forhold var sterk kost for mange da Night Porter kom i 1974.

Både Charlotte Rampling og Tom Courtenay vant pris for beste skuespill under filmfestivalen i Berlin i år for «45 år». En mannlig journalist antyder at filmen føyer seg inn i «alt du tar i blir gull»-rekka.

-Hva er det du sier? Roper Rampling forferdet.

-Det er jo utrolig hyggelig av deg. Men det er jo slett ikke sant, sier hun, men så tenker hun seg om.

-Det som vel er sant er at jeg har hatt viktige og mye sette filmer med jevne mellomrom, og det er dét folk husker.

Mer fri en noensinne

I en alder av 69 år føler hun seg mer fri enn hun noensinne har gjort.

- Jeg ser ikke etter roller som Nicole Kidman og Helen Mirren gjør. Jeg tror ikke at jeg er den type skuespiller. Jeg liker å komme inn fra venstre  og avsløre saker og ting.

Charlotte Rampling er ekstremt slank. Hun bærer sine år med eleganse og sine tunge øyelokk uten sjenanse.

-Vi har da nok problemer i verden om vi skulle bry oss om å bli eldre. Hvorfor skal vi bry oss om det? Jeg ser meg selv i speilet og tenker det får være bra nok. Jeg har fremdeles to barn i Paris, jeg har barnebarn. Jeg har mye å bruke tiden min på.