BØLGEN:
Bølgen – stort bedre blir det ikke i norsk film
Nervepirrende katastrofefilm fra begynnelse til slutt.
Bølgen - Norge 2015. Regi Roar Uthaug. Med Kristoffer Joner, Ane Dahl Torp, Fritjov Såheim, Jonas Hoff Oftebro, Edith Haagenrud, Laila Goody, Arthur Berning med flere
Undertegnede anmelder må innrømme det. Tross både flyskrekk og andre irrasjonelle ting jeg er redd for, så elsker jeg katastrofefilmer. Og derfor har jeg også sett min (store) andel av dem.
Det var derfor med en viss forventning at jeg inntok kinosetet for åpningsfilmen i Haugesund filmfestival for å se Roar Uthaugs ”Bølgen”.
Filmen bygger på det faktum at fjellet Åkerneset eller Åkneset en gang vil rase ut i fjorden og føre til en stor flodbølge som til slutt vil skylle innover Geiranger. Naturlig nok har det vært delte meninger om at man lager en film om et så skremmende og virkelig scenario som ”Bølgen”. Det er ikke en diskusjon vi skal ta her. Heller ikke den om at geologene forsikrer om at det neppe blir slik som på filmen.
Fjellet rører på seg
Men hvordan er Norges første store katastrofefilm som film? Jo, den er en heidundrande god sjangerfilm med et vellykket og velskrevet manus. Vi følger en den intense geologen Kristian Eikjord (Kristoffer Joner) som nå skal forlate overvåkingsstasjonen for Åkernesfjellet og heller ta en lukrativ jobb i oljebransjen. Kona Idun (Ane Dahl Torp) skal slutte som hotellsjef i Geiranger og barna Sondre (Jonas Hoff Oftebro) og Julia (Edith Haagenrud-Sande) følger med på lasset.
Det er bare det at fjellet oppfører seg så merkelig, ja faktisk ganske motsatt av det geologene har forsket seg frem til.
I selskap med Joners nagende følelse, følger vi som publikum den stigende engstelsen for at nå skjer det, og når raset først kommer, skjer det på voldsomt spektakulært vis.
Det har vært mye fokus på selve bølgen som gir navn til hele filmen, og den er diger og imponerende, men vel så spektakulært er scenene i forkant der Fritjov Såheim og Arthur Berning får frem en nerve som bærer effektene, mer enn effektene bærer dem.
Uventet handlekraftig Joner
Eller når Kristoffer Joner tar sin datter og løper oppover fjellveien så liv og remmer holder, mens vannmassene buldrer bak. ”Bølgen” virker først og frem optimalt fordi de spektakulære katastrofescenene bæres frem av enormt godt skuespill av både en uventet handlekraftig Joner, en totalt ubekymret tenåringssønn i Jonas Hoff Oftebro og en ytterst profesjonell, men samtidig presset til det ytterste-Ane Dahl Torp.
”Bølgen” har ikke budsjett som en Hollywood-film, selv om disse filmene selvfølgelig er standarden den higer etter. Men derfor har regissør Roar Uthaug (”Fritt vilt) gjort kloke valg og lagt inn andre parametre i handlingen, pussig nok fortalt med en norsk form for understatement som føles troverdig i de voldsomme scenene.
Screen9na04
Manusforfatterne John Kåre Raake og Harald Rosenløw Eeg har gitt skuespillerne naturlige replikker som klinger godt i øret.
Selve ”Bølgen” som sjangerfilm representerer lite nytt i internasjonal sammenheng, men i norsk film er dette svære greier!
Det viktigste: Dette er en fiksjonsfilm som gir deg spenning fra begynnelse til slutt, og som dermed ”oppfyller publikumskontrakten”. Den er laget først og fremst for å rive deg med, og det gjør den.
”Bølgen” hadde imidlertid ikke vært halvparten så god om det ikke hadde vært for et grundig godt skuespill fra Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp, ned til den minste birolle. Når ”Bølgen” treffer, både bokstavelig og mentalt er det først og fremst fordi regissøren har våget, og kanskje har økonomisk blitt tvunget til (?) å gi plass til undertonene og de små hvilepunktene i historien.
”Bølgen” har ordinær premiere 28. august.