Blodig lek på tomgang

Saw III - USA 2006. Regi: Darren Lynn Bousman. Med: Tobin Bell, J. Larose, Angus Macfadyen, Debra Mccabe, Dina Meyer, Kim Roberts, Shawnee Smith og Bahar Soomekh.

Aldersgrense: 18 år.

(SIDE2): Alle som har vært borti denne grøssende lavbudsjettsuksessen vet hva som kommer. Død og lemlestelse drukner allikevel i slitsomme lydeffekter, som ødelegger mer for kinoopplevelsen enn det de egentlig er ment til å skape.

Det tredje kapittelet fra regissør Darren Lynn Bousman er fortsatt et sammensurium av moralske anekdoter. Belærende presentert av den dødssyke seriemorderen Jigsaw, gjerne i forkant av nok en bestialsk avrettelse.

Avstraffelsesmetodene blir mer ekstreme for hver gang denne psykopaten kommer på kino. Jigsaw og hans assistent har en livlig fantasi, men særlig troverdig blir det ikke etter hvert som konseptet vannes ut.

Frykt er ingen enkel oppgave å formidle. Selv ikke med tilgang på uante mengder med blod og kroppsdeler.

Denne gangen er det ikke så mange kriminelle utskudd som får unngjelde. Kanskje i et forsøk på å gjøre handlingen mer skremmende er det vanlige folk, med det vi kan kalle store problemer, som har havnet oppi dette groteske spillet på liv og død.

Saw-filmene er en type «splatter» som prøver å være litt mer alvorlig ment. Hevn og tilgivelse er sentrale tema, samtidig som det er ingen mangel på verken blod eller gørr. Litt frivillig hjernekirurgi kommer i dette tilfellet helt øverst på lista.

Et latterlig sjalusidrama er også pakket inn i handlingen. Et manus som gir mer bakgrunnsinformasjon enn de to foregående filmene og som legger opp til en mye større fokus på psykopatene. Jo mindre man vet, jo uhyggeligere blir det.

Balansegangen mellom de nevnte temaene er portrettert bedre før. For de som skulle være tilstrekkelig fascinert kan trilogien til regissør Chan-wook Park, «Sympathy for Mr. Vengeance», «Oldboy» og «Sympathy for Lady Vengeance», anbefales på det varmeste.