Ble inspirert av en norsk forfatter
Bestselgende forfatter Diane Setterfield er klar med en ny bok.
![](https://image.klikk.no/4378115.jpg?imageId=4378115&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=1000&height=563)
(SIDE2:) Diane Setterfields debutroman, «Den trettende fortelling», ble en bestselger. Nå er hun klar med en ny roman, «Bellman & Black».
Den britiske forfatteren er i Norge for å promotere boken. Dette er ikke første gang hun gjester Norge.
- Jeg skrev hele førsteutkastet til boken i hytta til Toppen Bech i Hemsedal, sier hun til Side2.
Skrev romanen i Hemsedal
Hvordan endte en verdenskjent forfatter opp med å skrive bok i Hemsedal? Setterfield forteller:
- Da jeg var i Norge for å promotere «Den trettende fortelling», ble jeg kjent med redaktøren min i Gyldendal, Cathrine Bakke Bolin. Vi ble fort venner, og jeg kom ofte tilbake til Norge for å besøke henne. Jeg utvidet vennekretsen, og en av dem jeg ble godt kjent med, var Toppen Bech, sier hun.
![](https://image.klikk.no/4378117.jpg?imageId=4378117&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=1000&height=1594)
Da Setterfield skulle starte med skrivingen av sin nye roman, kom Bech med et tilbud.
- Hun inviterte meg til å bruke hytta hennes i Hemsedal. Det var fint, stille og nydelig ved innsjøen og fjellene, sier hun.
Fikk konsentrert seg
Her klarte hun å jobbe mer effektivt enn hjemme.
- Når jeg er hjemme, blir jeg stadig forstyrret. På fjellet klarte jeg å konsentrere meg mye bedre, sier hun.
Hun og ektemannen tilbrakte hele mai i hytta.
- Hovedpersonen i boka, William Bellman, hadde vært i hodet mitt i lang tid, men jeg visste ikke hva historien rundt ham handlet om. I løpet av måneden på fjellet ble jeg ferdig med førsteutkastet, sier hun.
Reiste tilbake
Da hun kom hjem til England igjen, var ikke produktiviteten like god.
- Mannen min spurte om jeg fikk jobbet, og jeg innrømmet at det gikk dårlig. Jeg ringte Toppen og spurte om hytta var opptatt, og hun sa at jeg gjerne kunne komme tilbake. Så da var jeg der en måned til i august, sier hun.
Setterfield hadde tenkt lenge på karakteren William Bellman. Men en roman trenger mer enn en hovedperson. Den første ideen til historien, dukket opp da hun gikk på tur i London.
- Plutselig fikk jeg en følelse av at noen stirret på meg. Jeg snudde meg, og fikk se at det var en kråke, sier hun.
- Fascinert av supermennesker
Nettopp kråker er en viktig del av «Bellman & Black». Romanen begynner da William er ti år gammel og dreper en kornkråke. Han prøver å glemme hendelser - men kråker glemmer aldri.
Som voksen blir William en svært vellykket forretningsmann. Han lever et lykkelig familieliv, og alt går tilsynelatende hans vei. Men gjennom hele livet føler William at noen har øynene festet på ham. Så møter han den mystiske Black, og de inngår et skjebnesvangert partnerskap.
- Jeg er fascinert av supermennesker - de som sover fire timer om natten og alt de tar i blir til gull. Tidligere misunte jeg dem. Jeg jobber hardt, men etter åtte timer er jeg sliten og drar hjem for å slappe av i sofaen eller gå en tur. Så jeg misunte dem som klarte å jobbe hele døgnet. Men jeg har innsett at enten så er du sånn eller så er du det ikke. Og jeg er ikke sånn. Dessuten lurer jeg på hva de ofrer, sier hun.
Inspirert av Erik Fosnes Hansen
Da Setterfield lanserte «Den trettende fortelling», fortalte hun at hun var sterkt inspirert av «Jane Eyre» og «Stormfulle høyder». Denne gangen er hun inspirert av en norsk forfatter.
- I 2008 fikk jeg høre om Erik Fosnes Hansen. Jeg leste «Salme ved reisens slutt» og «Beretninger om beskyttelse». I «Beretninger om beskyttelse» er det noen som bare nevnes, en figur som bare anes å være der. Da jeg var ferdig med boken, tenkte jeg at dette er en sjelden leseopplevelse - du kommer bare over bøker som gjør så sterkt inntrykk noen få ganger i livet, sier hun.
- Jeg vet ikke om Erik Fosnes Hansen er enig, men jeg tror at «Beretninger om beskyttelse» har noe til felles med «Bellman & Black». Det er ikke en direkte kobling, men de kunne vært i slekt med hverandre, sier hun.