Aktuelt
Birgit Skarstein vurderte å gi seg med vinteridrett: - Jeg knakk helt sammen
I motsetning til situasjonen for funksjonsfriske, har parautøverne måttet organisere mye av sin egen trening selv, og på egen regning. Det holdt på ta knekken på Birgit Skarstein.
Sist uke fortalte Marit Bjørgen (38) til Her og Nå om hvordan hun har sett det hun opplever som urettferdig behandling av funksjonshemmede utøvere på elitenivå i Norge. Som eksempel trakk hun frem da hun var med landslaget på høydesamling før OL – hvor alt var organisert og betalt av Skiforbundet – og møtte Birgit Skarstein (29). Hun måtte ordne alt av transport, hotell og utstyr selv, i tillegg til at hun selv måtte betale for gildet.
Siden den gang har paralandslaget blitt omorganisert. Langrennslaget er skilt ut fra skiskytterlandslaget, og er blitt et eget landslag under landslagssjef Vidar Løfshus.
I tillegg er parautøvernes stipendordninger er nå også like store som de funksjonsfriske utøverne. Det kan ha reddet vinteridrettskarrieren til Birgit.
– I vår var jeg usikker på om jeg skulle fortsette med langrenn. Jeg var veldig motivert sportslig, men så var det alt det organisatoriske arbeidet, prosjektstyringen, og forhandlingene som man måtte levere på også, forklarer Birgit Skarstein når Her og Nå møter henne under sesongåpningen på Beitostølen.
Les også: Helene Olafsen: - Mormor har lært meg å følge magefølelsen
- Ble sliten
Birgit Skarstein, som er i verdenstoppen i både langrennspigging og roing, forteller at det harde presset var nær ved å frata henne troen på at det var mulig å drive med to idretter på verdensnivå.
– All organiseringen var det som knakk meg helt, og det jeg ble sliten av. Jeg var redd det skulle gå utover trenings-kvaliteten.
Birgit har tidligere hatt forloveden Martin Sletten som trener. Han tok fri fra jobben sin i flere måneder for å hjelpe henne i forkant av Paralympics i Pyeongchang for ett år siden.
– Han hadde permisjon i to måneder og brukte i tillegg all ferien sin på det. Det vil si at han ikke jobbet på tre og en halv måned. Det er klart at det går utover økonomien vår, innrømmer Birgit, som selv måtte skaffe midler til å lønne forloveden.
– Det krevde enda flere sponsoroppdrag for meg, forteller hun.
Les også: Birgit lar seg ikke stoppe av at hun er fra livet og ned
- Verdt det
Bare tanken på endringene som er skjedd i forbundet siden Paralympics lokker frem smilet hos Birgit.
– Jeg ble så utrolig glad da jeg hørte det! Nå kan jeg bare fokusere på å trene, og Martin kan fungere som en støttespiller, ikke en trener, forteller hun.
– Jeg har prøvd å si hvilken vei jeg mener det har vært riktig å gå med paralaget. Derfor er det utrolig fint at de har valgt å lytte til det. Da var det verdt det, sier Birgit, og legger til at endringene nok vil få større betydning for utøverne som kommer etter henne.
Takknemlig
Sett bort i fra tid og krefter som Birgit har måttet legge ned i det utenomsportslige, forteller trønderen at hun er takknemlig for å kunne holde på som toppidrettsutøver.
– Jeg synes det er veldig morsomt, og jeg føler meg utrolig heldig som får lov til å holde på med dette. Dette er en begrenset periode i livet, og jeg minner meg stadig på at jeg må nyte denne tiden, sier hun, men innrømmer at det også finnes en bakside av medaljen:
– Jeg er mer på reise enn jeg er hjemme, og det er selvsagt krevende. Det gjør at man må nedprioritere familie og venner i perioder. Jeg ser lite til dem, og det kan av og til føles tøft. Da kjennes det som jeg svikter litt og ikke klarer å støtte dem like mye som de støtter meg. Men jeg håper jeg kan ta det igjen når jeg er ferdig med dette. Det er heldigvis mye man kan ta på telefon.