Angrer ingenting
Britene kaller ham den største forræderen som noen gang har levd. George Blake anga 400 vestlige agenter og var ansvarlig for at 42 av dem ble henrettet.
I en liten landsby ikke langt fra Moskva bor en 91 år gammel mann. Pensjonisten, som kaller seg Georgij Ivanovitsj, er nesten blind og går med hvit stokk. Men buksepressen er sylskarp. Det samme er hodet.
Mannen er høflig og kultivert, behersker en rekke språk og er ekstremt belest. Hans egentlige navn er George Behar, født i Rotterdam i Nederland i 1922.
Men han er vesentlig mer kjent under navnet George Blake, som han tok da han kom til Storbritannia etter krigen.
Skjellsord
I Sovjetunionen er han fortsatt en helt, hedret av president Putin med en større orden så sent som i 2007. I Vesten er navnet hans et skjellsord.
I mer enn et tiår arbeidet Blake for den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service (SIS). Han var tjenestens mest betrodde mann, selve stjernen på laget. Men i virkeligheten var han en dobbeltagent for Sovjetunionen.
I denne rollen avslørte han en rekke vestlige hemmeligheter, blant annet tunnelen som CIA og SIS bygget fra den amerikanske sektoren i Berlin under den sovjetiske sonen i 1956.
Det man på vestlig side ikke visste, var at KGB kjente til planene i god tid før første spatak var tatt.
Takket være Blake.
Les også:
Disse tyskerne ville stanse Hitler
Aller størst skade gjorde han som angiver. Han anga 400 av sine kolleger og venner. 42 av dem ble henrettet.
Han ble avslørt og dømt til 42 års fengsel i 1961, ett år for hvert liv han hadde på samvittigheten. Maksimumsstraffen var 14 år, men det britiske rettssystemet gjorde et unntak for verdens største drittsekk. De dømte ham til tre ganger 14 år – for å være sikre på at de aldri trengte se ham ute i gatene igjen.
Han ble plassert i beryktede Wormwood Scrubs, fengselet det ikke var mulig å rømme fra. Men for George Blake var ingenting umulig. Han allierte seg med tre andre innsatte, en av dem delte hans kommunistiske overbevisning, de to andre likte ham som person. Disse hadde kontakter utenfor murene.
Dramatisk flukt
Flukten, som fant sted i 1966, var dramatisk. Blake firte seg ned et vindu ved hjelp av en hjemmelaget taustige. Han falt flere meter rett i asfalten og brakk ankelen, men hjelpere på utsiden tok seg av ham. De plasserte ham i en koffert i bagasjerommet på en bil og kjørte ham direkte til DDR. Derfra ble Blake brakt videre til Sovjetunionen.
Like før han fylte 90 år i 2012 ga Blake et meget sjeldent intervju til den russiske avisen Rossiiskaya Gazeta. Hovedbudskapet hans var at han ikke angrer noe.
– Jeg er en lykkelig mann. Jeg er heldig, veldig heldig, sa han.
Han bor fortsatt sammen med Ida, som han giftet seg med to år etter at han flyktet til Sovjet-unionen. Sammen har de en 40 år gammel sønn.
Blake er den siste gjenlevende av en gruppe britiske spioner som svek sitt land av ideologiske grunner. Men i motsetning til Kim Philby og de andre i «Cambridge Five» har Blake hele tiden stått fast ved at han ikke er noen forræder. Med sin sammensatte bakgrunn følte han aldri at han var britisk, og du kan ikke svike et land du ikke har noen tilhørighet til.
I motsetning til Philby og de andre fant han seg til rette i Sovjetunionen. Han begrunnet det på samme måte. Han var ikke britisk, følte seg ikke hjemme i Storbritannia. Derfor var det heller ikke noe problem for ham å vende seg til livet i Sovjetunionen.
Personlighetsforandring
Blakes mor var nederlandsk protestant, faren tyrkisk jøde. Blake kjempet for den nederlandske motstandsbevegelsen under krigen før han kom til Storbritannia og gikk inn i etterretningstjenesten (M16).
I 1948 ble han utplassert i den britiske ambassaden i Seoul, hovedstaden i Sør-Korea. Blake hadde som oppdrag å prøve å etablere et spionnettverk i Korea.
Noen måneder etter at han kom til Seoul, nærmere bestemt 24. juni 1950, ble byen erobret av fremrykkende nordkoreanske styrker. Blake satt i nordkoreansk fangenskap i tre år.
Disse årene ble av avgjørende betydning for den personlighets-forandringen han gjennomgikk. Blake ble kommunist. Ingen vet om det skyldes nordkoreansk hjernevasking eller en fri personlighetsutvikling. Selv har Blake alltid stått fast ved at det var det siste som skjedde.
Han sier det slik i intervjuet med Rossiiskaya Gazeta:
– Det var de enorme amerikanske flyenes endeløse bombing av små koreanske landsbyer som gjorde utslaget og fikk meg til å skifte syn på alt. Jeg satt i fangenskap og kunne blitt et offer for denne massive bombingen selv. Det er klart det kom til å prege meg. Men det var ikke det viktigste. Det viktigste var de andre ofrene, som uten unntak var kvinner, barn og gamle mennesker, ettersom alle unge menn var ved fronten. Jeg følte meg rett og slett skamfull over å tilhøre en supermakt som teppebombet et forsvarsløst folk.
Han kom fram til at han befant seg på feil side og at det ville være bedre for menneskeheten om det kommunistiske systemet vant fram.
Fortsatt kommunist
Han satt i nordkoreansk fangenskap i tre år og brukte tiden på å lese Marx. Dette bidro til hans
omvendelse. I dag er han fortsatt overbevist om kommunismens fortreffelighet.
Han hater den vestlige verdens utbytting og undertrykking av andre land og kontinenter. Har bare forakt til overs for «den amerikanske drømmen», som etter hans mening bare handler om å kare til seg så mye som mulig på bekostning av andre.
Han har heller ingenting til overs for veksttyranniet i det privatkapitalistiske systemet. Det viktigste må være å fordele de eksisterende verdiene på en rettferdig måte.
Men han sa ingenting om dette da han omsider ble løslatt i 1953.
I stedet så han for seg at han ved å late som ingenting kunne jobbe for sin overbevisning i det skjulte.
Han vendte tilbake til Storbritannia som en helt. I 1955 ble han sendt av britisk etterretning til Berlin, hvor oppgaven hans var å rekruttere sovjetiske offiserer som dobbeltagenter. Det var her han kom i kontakt med KGB og ga informasjoner om britisk og amerikansk virksomhet.
I en niårsperiode ga han detaljerte opplysninger om 400 britiske etterretningsagenter til sovjetrusserne og ødela dermed det meste av M16s operasjoner bak jernteppet.
Han sa siden:
– Folk spør meg hvilke informasjoner jeg ga. Jeg kan ikke svare. Det var så ufattelig mye.
Beklager dødsfallene
I 1961 ble han avslørt som agent for Sovjetunionen av den polske avhopperen Michael Goleniewski. Han ble arrestert da han kom til-bake til London etter et studie-opphold i Libanon.
Etter at han kom til Sovjetunionen, skilte han seg fra sin britiske kone, som han hadde tre barn med. Han ga siden uttrykk for at det eneste han hadde dårlig samvittighet for, var behandlingen av henne. Han gjenopptok kontakten med barna på et senere tidspunkt. Alle var til stede da han feiret 90-årsdagen i sin lille russiske landsby.
I et intervju med NBC News i 1991 ga Blake uttrykk for at han beklaget dødsfallene til spionene han hadde forrådt, men at saken han kjempet for var viktigere enn dem.
I sitt 92. år er han fortsatt overbevist marxist. Konfrontert med de nedslående kommunistiske erfaringene, hevder han at det ikke skyldes systemet, men menneskenes svakhet. Det vil ta lang tid, kanskje flere hundre år, før menneskene er modne for kommunismen, hevder han.
Fordømmelse av hans person i Vesten tar han med stor ro.
– Hvordan kan de kritisere meg for å ha vært spion, når de er lidenskapelige tilhengere av det samme systemet selv? Spionasje er en god ting. At partene visste noe om hverandre, bidro til å dempe spenningsnivået under Den kalde krigen, sier han.
Artikkelen er først publisert på vimenn.no. Les også: