Strømkollaps
eller mer av dette?

Fredag den 22. juni 2018 var en fin sommerkveld i Kongleveien på Fosser i Indre Akershus. Her bor familien Aamodt i et romslig hus i en temmelig typisk norsk villavei, der eneboligene ligger i passe avstand. Omgivelsene er landlige.

Denne kvelden var Andrea Aamodt (22) alene i huset. Resten av beboerne i huset, moren Wenche, faren Ronnie og søsknene Christoffer (26), Marius (14) og Johanna (12) var på hytta.

Ulyd fra kjelleren

Andrea skulle egentlig vært på jobben som pleieassistent, men hadde feber. Derfor valgte hun å holde senga på soverommet i andre etasje, på samme side av huset som kjelleren.

Siden hun hadde feber, sørget Andrea for at alle vinduene var lukket, både i første og andre etasje.

Kl. 19.30 denne kvelden satte Andrea på tørketrommelen i kjelleren og gikk opp på soverommet sitt. Senere på kvelden, mens hun chattet med kjæresten, hørte hun noen rare lyder. En slags knitring. Var det innbrudd?

Hun gikk inn på badet ved siden av soverommet, og lukket døra etter seg. Inne på badet så hun etter noe hun kunne forsvare seg med, en saks eller lignende, men fant ikke noe brukbart. Andrea var kanskje to minutter på badet.

Da hun kom ut av badet, møtte hun en vegg av svart røyk. Røykvarsleren ulte. Hun prøvde å komme seg bort til trappa, få meter unna, men fant ikke veien. Andrea har lært av sin far Ronnie, som er brannmann, at i slik røyk ser man ingenting.

Hun ante ikke hvor røyken kom fra, men greide å famle de to-tre skrittene tilbake til soverommet. Hun lukket døra, satte vinduet på vidt gap. Klokka var 21.20. Hun ringte 110. Det var ikke branntau i rommet, som kunne gjort det mulig å komme seg ut.

Andrea pustet tungt, hun merket røykutviklingen godt. Brannstasjonen ba henne holde samtalen gående helt til brannbilene kom frem. Mac-en gjemte hun i dyna. Fortvilelsen vokste. Andrea hylte gjennom vinduet. Hun var livredd, bokstavelig talt.

Hun husker at hun fryktet ubehaget ved å brenne opp mer enn å dø. To naboer kom til, men fant ikke noen stige de kunne sette opp.

Etter 12 minutter kom brannbilene. Hun kastet iPhonen ut gjennom vinduet. En stige ble satt opp, Andrea klatret ut og ble reddet fra flammehavet som var i ferd med å utvikle seg.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Tenk om det hele hadde skjedd noen timer senere. Eller mens hele familien var hjemme og sov.

Flytte middag og klesvask?

I 2007 ble det vedtatt i lov og forskrift at nye elektrisitetsmålere skulle installeres i norske husholdninger, for å sikre at «målinger og måleresultater er tilfredsstillende nøyaktige ut fra formålet om effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretagelse av beskyttelsesverdige interesser».

11 år senere er de automatiske strømmålerne, også kalt AMS, snart på plass i de aller fleste norske hjem. Prisen på rundt 10 milliarder kroner skal du og jeg betale gjennom et påslag i strømregninga i flere år fremover. Målerne sender informasjon om strømforbruket ditt i sanntid, én gang i timen. På lengre sikt trolig hvert kvarter.

– Om morgenen, eller rundt middagstid, når veldig mange for eksempel bruker sine induksjonstopper på komfyren, får vi et konsentrert uttak som øker effekttoppene, sier Henrik Glette, kommunikasjonssjef i Statnett.

For å unngå «for høyt samtidig effektuttak», – det vil si at for mange bruker for mye strøm samtidig – skal nettselskapene måle og prissette nettleien fra time til time. Og så skal vi forbrukere tilpasse oss; det skal bli dyrere når mange bruker mye strøm samtidig. Og da regner Norges vassdrags og energi­direktorat (NVE) med at vi kommer til å justere og flytte strømforbruket.

Men er det realistisk at hele befolkningen flytter på strømkrevende forbruk som middagslaging og klesvask til tider på døgnet når andre ikke bruker så mye strøm?

– Noe av forbruket kan nok flyttes. AMS gir et vennlig dytt i riktig retning. Med mer effektiv oppvarming av vann og hus, og elbil-lading utenom strøm­toppene, vil vi unngå de høyeste effekttoppene, sier Guro Grøtterud, seksjonssjef for sluttbrukermarkedet i NVE.

Frykter flere branner

Men skepsisen til automatiske strømmålere er bred og motstanden massiv. Skyhøye strøm­regninger samt utbredt frykt for datatyveri, helseskader og stråling har utløst et klageskred.

Facebook-gruppa «Nei til Smartmeter» har 14.000 medlemmer. NVE har i år mottatt over 1100 skriftlige klager, og strømrelaterte spørsmål topper Forbrukerrådets klagestatistikk.

Vil teorien om «et vennlig dytt» virke som tenkt?

Enkelte frykter at prisingen skal påvirke strømforbruket på en måte som gir helt utilsiktede virkninger. Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening, for eksempel. Han er skeptisk til store prisforskjeller på strøm i løpet av døgnet:

– Vaskemaskiner, tørketromler og oppvaskmaskiner skal gå mens man er våken og til stede. En prismotivasjon for å bruke disse apparatene om natten er svært uheldig, sier Søtorp.

Søtorp frykter at antall branner kan øke igjen, etter en nedgang de siste årene. Økt bruk av elektriske artikler om natta øker også risikoen for større skade når brannene oppstår, påpeker han.

Flere millioner ladere av mobiltelefoner, nettbrett og utstyrsbatterier bidrar ikke positivt til risikoen, særlig når brukerne ikke tar forholdsregler:

– Det blir utfordringer når elektriske artikler ikke skiftes i tide, skadet utstyr brukes til lading, batteriet har vært utsatt for skade eller man ikke tar hensyn til endringer i utstyrets funksjon, misfarging og unormal varmeutvikling, sier Søtorp.

Seks av ti registrerte branner er knyttet til elektriske apparater. Men bare 28 prosent av alle branner som oppstår blir rapportert, opplyser Søtorp.

Ører skal bli milliarder

Hvordan Ola Nordmann faktisk kommer til å reagere på ulik strømpris til ulike tider på døgnet, er uvisst. Ordningen skal innføres i 2021. Uavhengig av gjennomføringen, er signalet fra kraftbransjen tydelig og helt i tråd med hva Brannvern-Søtorp bekymrer seg for:

– Prisene blir høyere i «rush­tiden» og lavere ellers. Høyest pris blir det i «rushtid» på vinteren når det tas ut mest effekt av strømnettet, sier Geir Arne Gundersen, markeds- og kommunikasjonssjef i Norges­Energi, landets nest største kraftprodusent.

Om forbrukerne sprer strømforbruket, kan kraftbransjen skyve milliardinvesteringer i nettet foran seg.

Men hvordan skal en skarve strømmåler skaffe til veie disse milliardene? NVE anslår at selve kraftprisen i løpet av et døgn vil variere med 5 øre i timen i 2030. Det er derfor nettleien som må lage de store prisskillene i løpet av døgnet.

– Det er ikke godt nok utredet hvordan dette vil slå inn. Hvis vi skal få bukt med for høyt forbruk blant 10 prosent av forbrukerne, hvorfor skal de resterende 90 prosentene rammes?

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Det sier Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet. Han frykter at en omlegging av prisene på basert på AMS vil ramme storbrukere i sårbare situasjoner.

– Noen kan tilpasse seg og har allerede gjort det. Andre har ikke denne muligheten i det hele tatt. Bor du i en leiebolig oppvarmet med panelovner, gir ikke AMS flere reelle valg, sier Myrstad.

Regnestykket uten svar

Vi Menn har i arbeidet med denne saken forsøkt gjentatte ganger å få klarhet i hva slags prisutslag det er snakk om, siden kronargumentet for AMS er at prisforskjeller skal få oss til å spare strøm.

Hverken Statnett, kraftselskapene eller NVE evner å gi presise svar. Og siden ingen av dem ennå vet hvordan de skal skru sammen prisene, er det kanskje ikke så rart. Et nytt forslag fra NVE skal snart ut på høring.

Men en kost/nytte-analyse finnes vel? Nei da! Som NELFO skriver i sitt høringssvar:

«Notatet inneholder imidlertid ingen analyse som viser hvor store reduksjonene i nettinvesteringer vil bli eller hvor store besparelser på nettleien forbrukerne vil oppnå over tid.»

Svaret Vi Menn fikk da vi også spurte, er altfor langt til å siteres i sin helhet. Så vi har regnet litt: Ut fra NVEs tall vil en elbil-park på opp mot 1,5 millioner biler i 2030 koste samfunnet 30–60 milliarder kroner i ekstra investeringer for å takle forbruksveksten.

Hvis da ikke kundene lader bilene «når nettet har god kapasitet». «Effekttariff» – ekstraprisen for strøm i rushtiden – skal være virkemiddel nok. Dyrere middags­laging og klesvask skal hindre at elbil-lading tar knekken på strømnettet. Tiden vil vise om et vennlig dytt fra en strømmåler vil endre våre vaner, eller om det skal sterkere lut til. Men heller ikke NVE ønsker noe mer enn et «vennlig dytt».

– Folk har et eget ansvar for ikke å bruke elektriske apparater uten tilsyn. Vi ønsker ikke å ha en prismodell som sterkt oppfordrer til å flytte forbruket til natta, sier Torfinn Stulen Jonassen i NVE.

Flaks og tilfeldigheter

23. september 2018: Vi Menn treffer Wenche Aamodt tre måneder etter den forferdelige junikvelden. Huset er fullt av håndverkere som bygger om og pusser opp. Huset er intakt, men røykskader har utløst total oppgradering. Alt inventaret står på lager i Oslo. Mye av det kan aldri tas i bruk igjen.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Det har gått bra med Andrea. Hun er i gang med studier på Politihøgskolen i Bodø. Men lillesøster Johanna er redd om natten. Wenche forteller om tilfeldighetene som reddet datteren, kvelden det brant:

Fordi Andrea var syk, hadde hun lukket alle vinduene. Hun hadde lungebetennelse, men var ikke klar over det før etter en legesjekk etter brannen.

Med åpne vinduer, som ville vært vanlig en sommerkveld, hadde flammene fått mye mer oksygen og brannen hadde utviklet seg raskere. Røret til varmtvannstanken i kjelleren der brannen startet, sprakk og dannet et slags sprinkleranlegg rundt brannstedet. Dette bidro også til å forsinke brannutviklingen.

For brannen startet i tørketrommelen som Andrea satte på kl. 19.30. Det var knitrelyden derfra som Andrea først trodde var en innbruddstyv.

Varmeutviklingen fikk raskt glasset i kjellervinduene til å eksplodere. Etter noen minutter sprakk veggen opp til første etasje, og brannen skapte svartrøyken som møtte Andrea på vei ut av badet.

Det ble bare materielle skader. Hadde dette skjedd om natten, ville røyken høyst sannsynlig ha sløvet ned datteren nok til at hun ikke hadde oppfattet pipingen fra røykvarsleren, bemerker ambulansearbeider Wenche:

– Hadde hun satt på trommelen sent på kvelden og sovnet, ville hun ikke greid seg.

Wenche Aamodt kommer aldri mer til å sette på en vaskemaskin om natta, med eller uten «vennlige dytt» fra automatiske strømmålere.

BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.

Denne saken ble første gang publisert 20/10 2018, og sist oppdatert 19/10 2018.