Amalie Iuel
Amalie Iuel om kommentarene: – Ufyselige ting å si
I fjor var det graviditet, fødsel og frieri, i år gjør hun et imponerende comeback.
Drømmene for fremtida? Det er jo fem barn og minibuss, det, sier Amalie Iuel (30) og smiler.
– Jeg har alltid elsket å være en del av en stor familie, så det hadde vært skikkelig hyggelig! Jeg må bare få overtalt Aksel først – vi er jo tross alt to om det. He-he.
Dagens trening er overstått og Amalie Iuel er klar for lunsj. Hun har parkert bilen på Bislett og befinner seg nå i mathallen på gamle Torggata bad i Oslo.
Hun skanner de ulike foodtruckene kjapt. Øynene sveiper forbi mat fra Korea og Mexico og stopper ved den thailandske matboden Khab Thai.
Like etter har hun bestilt seg vårruller og en rød curry. Hun legger sekken under bordet, setter seg ned på benken og legger mobilen ved siden av seg.
På skjermen er det et bilde av de to gutta i Amalies liv – samboeren Aksel og lille Storm.
– Sånn. Da er jeg klar.
Les også: Amalie Iuel og Aksel Lund Svindahl Avslører: Derfor ble det Storm
Klar for comeback
Amalie Iuel er en Norges beste kvinnelige hekke-løpere, hun er samboeren til eksalpinist Aksel Lund Svindal og for seks måneder siden ble hun også mamma til lille Storm.
Etter et svangerskap med både bekkenløsning og lyskebrokk, og en dramatisk fødsel som endte med hastekeisersnitt, forbereder hun seg nå til comeback på idrettsbanen.
Hun er tilbake i full treningshverdag, og forteller at hun har et mål om å komme seg til OL i Paris i august.
– I august? I år?!
– Ja, jeg vet at det er et hårete mål, og det er ikke sikkert det går, men det hadde jo vært skikkelig kult, da! Når man setter i gang med trening etter en fødsel, er det vanskelig å vite hvordan svangerskapet har påvirket formen, sier hun og fortsetter:
– Jeg har fin fremgang uke etter uke, og det er veldig motiverende. Men det er fortsatt en lang vei til kvalifisering til OL i Paris i sommer og VM i friidrett i Tokyo 2025, men jeg må jo gi det et forsøk.
Arrestert av mammapolitiet
Det er ikke mye forskning som er gjort på det å være toppidrettsutøver og gravid, så da Amalie ble gravid, la hun en grundig plan for treningen sammen med et team av leger og fysioterapeuter.
Hun ville vise at det gikk an å kombinere graviditeten og idrettskarrieren, og planen var å trene tilnærmet som normalt frem til fødselen.
Bekkenløsning og lyskebrokk la imidlertid en demper på planen, men hun opprettholdt kontinuitet i treningen.
Underveis la hun ut bilder og oppdateringer på sosiale medier. Så kom kritikken og kommentarene.
– «Dersom du fortsetter å trene, er du en dårlig mor». «Du risikerer å miste barnet hvis du holder på som dette». Jeg synes det var provoserende og ikke minst ufyselige ting å si. Enhver som er gravid må lytte til sin egen kropp og legge til rette for å ha det best mulig. Det finnes ikke et fasitsvar som gjelder for alle, sier hun.
– Det er mange mennesker som tror de vet best hele tiden, men hvorfor synes folk at det er greit å kommentere og mene så mye når de ikke kjenner vedkommendes situasjon? Noen mennesker synes nok at offentlige personer må tåle såpass, men en offentlig person har vel også følelser? Ville de ha sagt det samme til en venninne eller en kollega? Hvis nei, hvorfor føler de da at de kan si det til meg? legger hun til.
Amalie Iuel virker en smule forbannet, og lar curry være curry i noen minutter.
– Det provoserer meg, og jeg synes det er viktig å belyse temaet. Kanskje folk sier ting i beste mening, men jeg synes ikke at man trenger å si alt man tenker til enhver tid, og at man kan spare seg for slike kommentarer.
– Jeg kjenner meg selv og kroppen min, og jeg hadde ikke hatt det bra om jeg måtte droppe all trening da jeg ble gravid. En ting er det fysiske, men også det mentale. Trening gir meg ro i hodet. Hvis det er mye som skjer, er det alltid godt å lufte seg med en treningsøkt eller løpe en tur.
Les også (+): Jenny Jenssen avslører sin slankemeny: – Dette spiser jeg nå
Familie på sju
Amalie Iuel har ikke hatt en typisk A4-oppvekst. Hun er født i Danmark, og det meste av barndommen tilbrakte hun i Norge, men farens jobb sendte henne og familien på sju verden rundt.
Familien bodde både i Namibia, Pakistan, Dubai og Thailand, og de fem søsknene ble nært knyttet til hverandre.
– Jeg er dritten i midten, sier Amalie og ler.
– Vi flyttet mye rundt i barndommen, og det har gjort oss i søskenflokken til en sammensveiset gjeng. Da vi flyttet til nye steder, nye kulturer og måtte finne nye venner, hadde vi alltid hverandre. Det gjør noe med deg å hele tiden være på flyttefot, på godt og vondt.
En flyktig oppvekst har vært med på å forme henne, og hun påpeker at det har trolig ført til at hun er veldig tilpasningsdyktig.
– Det var selvsagt kjipt de gangene jeg måtte flytte og starte på nytt, men jeg ville ikke ha vært det foruten – og jeg tror hele gjengen kom styrket ut av det. Det har gjort meg mer selvstendig, og jeg føler meg ekstremt heldig som har fått oppleve så mange steder i verden.
– I hvilke land likte du deg best?
– Jeg syntes Namibia var utrolig kult. Vi brukte gjerne helger og ferier til å reise rundt og oppleve Namibia og Sørvest-Afrika, vi var ofte på safari og opplevde det ville dyrelivet. Thailand var også veldig fint. Vi møtte så utrolig mange hyggelige mennesker der, og jeg elsker thaimat den dag i dag, forteller hun.
Livet i Los Angeles
Amalie har holdt på med friidrett helt siden foreldrene sendte den «hypre» 9-åringen til Nadderud stadion for å løpe, men det var i Thailand at hun som 17-åring prøvde 400 meter hekk for første gang.
Hun var nølende til øvelsen i starten, men det viste seg raskt at hun var en talentfull hekkeløper.
Etter oppholdet i Thailand, flyttet Amalie til Los Angeles og begynte på University of Southern California for å studere «Human Biology».
Der fikk hun en plass på friidrettslaget på skolen, noe som førte til at hun fikk et «scholarship» – et stipend som sikret henne gratis skolegang og lommepenger.
– Jeg var 19 år da jeg dro på college til USA, og jeg var veldig klar for det. Mamma og pappa hadde heldigvis lært oss barna å lage mat, sette på klesvask og gjøre husarbeid i oppveksten, og det var helt tydelig at ikke alle studentene hadde gjort det før.
– Jeg kunne lage pasta, kylling og gryteretter og lærte meg å lage ordentlig mat. Jeg er fortsatt glad i å eksperimentere med ulike kjøkken. I kveld skal jeg for eksempel lage dumplings med lillesøsteren min, Maja.
– Du var visst glad i cronuts også?
Amalie ler høyt.
– Har Maja sladra? Jo da, jeg spiste en del cronuts. Cronuts er en blanding mellom donut og croissant, og de er sykt gode. Det var et utsalg rett ved der jeg bodde, så jeg pleide å spise to-tre stykker mellom lunsj og middag. Jeg er ikke typen som sjekker kalorier i maten jeg spiser, men en dag fikk jeg vite at det var 1300 kalorier i EN cronut, og jeg dytta altså i meg tre sånne som et mellommåltid. Det var jammen bra jeg trente mye.
Amalie forteller at de fire årene i Los Angeles var en veldig fin tid.
– Det var deilig vær året rundt, og i helgene dro vi gjerne til statene rundt og fant på mye gøy. Gjennom idrettskonkurransene fikk jeg også sett mye av USA, men etter 11 år i utlandet var det utrolig deilig å komme hjem til Norge. Jeg gledet meg veldig, men samtidig fikk jeg litt små-panikk, sier hun og fortsetter:
– Jeg var så vant til å flytte på meg at jeg var redd jeg kom til å få mark i rumpa. Det var godt å komme hjem til foreldre, besteforeldre og venner, og jeg kjenner fortsatt ikke på noen utferdstrang. Jeg tror jeg fikk reist litt fra meg tidlig i livet. Jeg kjenner at det er veldig godt å bo i Norge, særlig med tanke på alt som skjer rundt i verden.
Les også: Fyller 70 år: – Jeg har alltid trivdes i eget selskap
Forlovet med Aksel Lund Svindal
Amalie Iuel var en stjerne på friidrettsbanen allerede som barn, og toppet resultatlistene i flere grener.
Under studiene i USA markerte hun seg for alvor på 400 meter sprint og 400 meter hekk, og da hun kom hjem til Norge i 2017 begynte hun å trene sammen med Karsten Warholm og hans trener Leif Olav Alnes.
I NM i friidrett samme år vant hun gull på begge distansene, og de neste årene slo hun stadig sine egne rekorder både i inn- og utland.
I 2019 ble det suksess på privaten også, da hun traff hun Aksel Lund Svindal på stedet der mange toppidrettsutøvere treffes. Og nei, det var ikke på byen.
– Vi møttes ikke på byen, nei, men vi har et fantastisk sted som heter Olympiatoppen, og der møtes mange på kryss og tvers av idretter. Aksel og jeg møttes på en tilfeldig økt etter OL i Pyeongchang der Aksel hadde vunnet gull i utfor. Vi traff hverandre der et par ganger, og så begynte vi å melde med hverandre på Instagram. Så førte det ene til det andre, sier hun og smiler.
– Hva var det du likte så godt med ham?
– Aksel hadde en ro over seg som var veldig behagelig. Jeg har alltid følt meg veldig trygg sammen ham, og nettopp den tryggheten er viktig i et forhold. Aksel har vært gjennom mye, og det var gøy å høre alle historiene hans. Han var rett og slett en god samtalepartner og en spennende person. Tiden fløy da vi møttes. Jeg trodde vi hadde sittet en time og så var det fem … Det er jo sånne mennesker man vil tilbringe tid med i livet, og være sammen med, sier hun.
På 17. mai i 2020 bekreftet de at de var blitt et par. Ikke lenge etter flyttet Amalie inn i huset hans på Snarøya.
Livet som toppidrettsutøver
Livet som toppidrettsutøver krever tøffe prioriteringer, og Amalie Iuel har alltid prioritert beinhardt.
Hun trener åtte timer hver dag sammen med treningsgruppa si, og resten av døgnet må hun også passe på.
– Friidrett er en livsstil. Det du gjør utenfor idrettsbanen er vel så viktig som treningen, for eksempel hva du spiser og at du får nok søvn. Det er mange ting jeg må styre unna. Du finner meg veldig sjelden på fjelltur eller sykkeltur og aldri i alpinbakke, sier hun og utdyper:
– Det handler om skaderisiko, og jeg må holde meg unna ting som gjør meg seig. For å sette det litt på spissen så må jeg holde meg unna alt som er gøy. Jeg føler ikke at jeg ofrer noe, men jeg må prioritere vekk en del ting. Bestige fjelltopper og stå på slalåm kan jeg gjøre når idrettskarrieren er over. Jeg må gripe sjansen mens jeg har den nå, så får andre ting komme senere.
– Hva er det du får lov til da, som er gøy?
– Jeg får løpe fort og hoppe over ting! Det er jo det jeg liker, og som jeg jobber hardt med hver dag.
– Ingen drinker med venninner i helgene?
– Jeg er sjelden ute på bar. Kanskje utenfor sesong, men jeg er uansett den første som drar hjem fra fest. Jeg synes det er så deilig å legge meg før midnatt. Jeg er hun som står på dansegulvet og sjekker ruter-appen sånn at jeg kan komme meg hjem og ligge i senga før midnatt, sier Amalie og ler.
– Men jeg er veldig glad i å møte venninner, og vi trenger ikke å gå på byen for å kose oss. Vi er en matglad vennegjeng som liker å utforske nye oppskrifter og nye retter, for eksempel. Jeg synes det er mye deiligere å være hjemme og se på «Skal vi danse», drikke Solo super og spise hjemmelaget pasta. Jeg er litt kjedelig av meg. Jeg hører jo det nå, haha.
Sønnen Storm
Fjoråret var langt fra kjedelig for Amalie Iuel. Først oppdaget hun at hun var gravid, så kom Storm som en vind i september, og like etter fridde Aksel på en fjelltur på Kvitfjell.
– Det er kanskje en klisjé, men 1. september er et av de største høydepunktene i livet mitt. Det er helt sjukt å oppleve en fødsel! Og tiden etterpå, når man er i lykkerus …
– Både Aksel og jeg kunne se på Storm i timevis mens han sov. Se på han nå! Se på han nå! Jeg visste ikke at man kunne kjenne på så mange følelser en gang. Jeg har også følt enorm lykke og glede når jeg har gjort et godt løp, men å bli mamma er det største jeg har opplevd.
OL i Tokyo 2021
I motsatt ende av skalaen er semifinalen i OL i Tokyo i 2021, et mesterskap som Amalie trente mot i fem år. Det striregnet på stadion denne ettermiddagen. I bane 1 sto Amalie Iuel, klar for å løpe sitt livs løp.
– Jeg hadde løpt et dårlig løp to dager tidligere, men jeg følte meg veldig bra før semifinale-løpet. Jeg hadde en kjempebra oppvarming og tenkte «Dette skal bli bra!». Da jeg kom inn på stadion, pøsregnet det. «Oi, den så jeg ikke komme», tenkte jeg, men ok, jeg stilte inn blokka. Jeg tok en prøvestart, men blokka var våt, og jeg skled og falt rett på magen, sier Amalie.
Det satt et støkk i henne, og hun kjente at hun ble ukonsentrert.
– Det tok ikke lang tid før starteren ba oss innta plassene. Jeg følte meg ikke helt klar, men det er ikke sånn at man kan gå bort og si «Vent litt, jeg trenger to minutter for å samle meg», så jeg stilte meg i blokka. Plutselig hørte jeg ett eller annet på tribunen som jeg reagerte på. Jeg trodde det er startskuddet, så jeg rykket ut av blokka. Så skjønte jeg det med en gang, at jeg hadde tjuvstarta, forteller Amalie.
I løpet av noen få minutter var bildet av Amalie, sittende på huk i pøsregnet, med hodet i hendene, på toppen av alle nettaviser.
– Det var et kjempenederlag. Når du klarer å tjuvstarte i et OL, så er det skikkelig dritt, for å si det forsiktig. Det var dette jeg hadde trent for i fem år. Jeg var skikkelig langt nede. Den dagen og den kvelden … Jeg sov nesten ikke noe, men jeg gråt mye, sier hun og fortsetter:
– Dagen etter skulle Karsten Warholm løpe finale. Jeg måtte samle meg. Jeg kunne ikke sutre og klage, men jeg måtte stille opp med det jeg kunne. Så satt han verdensrekord og vant. Det er sinnssykt hvor fort kroppen går fra å være helt der nede til å være helt her oppe, sier Amalie og strekker armene i været.
– Hvordan var det å komme hjem etter nedturen?
– Det var godt å komme hjem til Aksel. Han var en god sparringpartner og støtte. Han visste hvor mye jeg hadde lagt i dette, og kunne sette seg inn i hva jeg tenkte og følte. For folk som ser det utenfra så er det kun et dårlig resultat. Verden går ikke under, men for oss idrettsutøvere, som kun trener opp mot disse konkurransene, så betyr det alt.
Amalie Iuel Svindal
Nå er livet til skikkelig bra. Amalie koser seg med mammarollen og nyter livet.
– Jeg prøver å leve mest mulig i nuet, og tar de utfordringene som kommer når de kommer. Storm er rolig og blid. Han sover på natta og er i godt humør, og Aksel er helt rå i papparollen. Han er rolig og tålmodig, og det trenger jeg – for jeg kan være motsatt.
– Jeg har fått høre fra flere at jeg er mindre hektisk nå enn jeg var før jeg ble mamma, og det er deilig. Det er fint å vite vi mennesker fortsetter å utvikle oss hele livet uten at vi endrer oss så mye som personer.
Om 2023 var et begivenhetsrikt år, så er ikke 2024 så langt unna. 17. april fylte Amalie Iuel 30 år, og så er det vel et bryllup på trappene. Eller?
– Vi stresser ikke. Det hadde vært hyggelig med et vinterbryllup, men vi har ikke dårlig tid. Bryllupet er ikke det første vi snakker om når vi kommer hjem, men temaet dukker opp litt sporadisk når vi er ute og går med bikkja og sånt. Da diskuterer vi gjester og litt forskjellig, men det kan nok hende det blir neste vinter og ikke førstkommende.
– Har dere diskutert hva dere skal hete til etternavn etter bryllupet, da?
– Vi har ikke landa på det, men jeg tenker å beholde Iuel som mellomnavn og ta Svindal til etternavn. Det er sånn jeg har sett for meg det i hvert fall, sier hun og ler.
Spillegalskap
Storfamilien Iuel samles gjerne ved langbordet hjemme hos Amalies foreldre på Frogner. Når maten er fortært, spilles de ofte spill.
De sju familie- medlemmene har nemlig en ting til felles: et over gjennomsnittet velutviklet konkurranseinstinkt.
– Jeg er ikke en dårlig vinner eller en dårlig taper på idrettsbanen, men det er jeg absolutt og 100 prosent når det gjelder kortspill, brettspill og alt det kan konkurreres i. I slike konkurranser kommer den store, stygge Amalie frem, og det er ikke en side av meg selv jeg er stolt av. Stakkars Storm, han blir nok tykkhudet, sier Amalie og ler.
– Er Aksel også sånn?
– Ikke i det hele tatt. Aksel bryr seg ikke om han vinner eller taper i et brettspill. Under pandemien spilte vi ofte kalaha, og jeg kunne spille i flere timer fordi jeg nektet å gi meg før jeg vant. Til slutt vant jeg, selvfølgelig, og jeg tror det var fordi Aksel lot meg vinne, sier Amalie og ler.
– Han har kanskje skjønt at vi ikke skal konkurrere så mye – for husfredens skyld.
