Alexandra Rotan
– Jeg gledet meg alltid til å gå på jobb, for jeg visste at han var der
Når Alexandra Rotan legger ut på sin første solo-juleturné, har hennes største juleønske gått i oppfyllelse. Barndomsdrømmen har blitt til virkelighet – og med seg på reisen har hun sin store kjærlighet, Markus.
Alexandra Rotan har et sånt smil som automatisk løfter stemningen i rommet. Det er ikke et tilgjort smil for kamera, men et spontant uttrykk for livsglede, som får krøllene til å danse muntert over skuldrene. Ja, som selve definisjonen på «jolly», av mangel på et bedre ord.
Og det er med dette smilet hun energisk møter oss i døren til sitt nye hjem i Oslo. Stedet hun og kjæresten Markus Maaren Bastøe flyttet inn i adventstiden i fjor – hvor hun i år gleder seg til å skape nye juletradisjoner.
– Jeg har allerede begynt å planlegge de små gavene Markus og jeg gir hverandre i en felles julekalender. Det er ikke materialistisk motivert, men gjerne et kompliment på en lapp eller noe annet som viser at vi setter pris på hverandre.
– Det handler om hva du vil at din person skal våkne til frem mot jul, smiler Alexandra, og setter fra seg en kaffekopp med pudderrosa leppestiftmerker.
Juleturné i 2024
Alexandra var bare ti år da hun begynte å gjøre julekonserter hjemme i Eidsvoll. Hver lille julaften spredte den lille jenta med den store stemmen juleglede som en del av den tradisjonsrike konserten «Stille natt».
Hun har senere gitt ut sine egne tolkninger av juleklassikere som «O Helga Natt» og «Når Himmelen Faller Ned», som har blitt omfavnet av publikum som en obligatorisk del av den årlige julespillelisten.
Det er noe ved Alexandras varme utstråling og klokkeklare røst som vekker en følelse av «hjem». Du får lyst til å krype opp i sofaen med en kopp rykende varm gløgg og et mykt ullpledd og la lyden av julen krype inn under huden.
Det er kanskje derfor hun blir spurt om å synge julen inn på TV 2, spre juleglede i «Håp i en gryte» eller telle ned til jul som program-leder for «Julekveld hos Prøysen».
– Jeg håper det er min kjærlighet til jul og julemusikk som lyser igjennom. Musikk er for meg at publikum skal føle seg i ett med konserten. De skal ikke komme kun for å høre på meg. Jeg vil at de skal kjenne på hvor mye det betyr for meg. Det skal ikke være så høytidelig, men være et rom for latter og allsang, utdyper Alexandra.
Det er noe selvsagt over at Alexandra nå skal debutere som soloartist i førjulstiden. At det på et tidspunkt skulle kulminere i dette. Fra «Stille Natt»-turneen i 2022 til å bli med selve julekongen Kurt Nilsen på juleturné i 2023, er det nå julestjernens tur til å skinne alene foran publikum.
– Å reise helt alene rundt på juleturné, er noe jeg har drømt om siden jeg var ei lita jente. Det føles sprøtt å tenke på at det jeg har jobbet så hardt for så lenge, nå skjer! Jeg gleder meg enormt, samtidig er det kjempeskummelt. Jeg vet jo ikke om folk vil kjøpe billetter. Men jeg må jo starte et sted. Dette er en juleturné jeg håper å fortsette med i 20–30 år frem i tid – helst mer, glitrer det forventningsfullt i de mørkebrune øynene hennes.
Hun har fått på seg et fotsidt, glitrende paljettskjørt i gullsjatteringer og en myk, rød strikkegenser. Og selvfølgelig et par lange «statement»-øreringer i gull som selve stjernen i toppen av treet. Et antrekk som popper – akkurat slik hun trives aller best.
Hun velger å ikke forsyne seg av de medbrakte nøttene (som hun er allergisk mot) og den porøse melkesjokoladen (hun er også «allergisk» mot søtsaker, og foretrekker lakris i godteriskålen), men fyller på med rykende, varm kaffe i kruset.
Les også: Alexandra Rotan om barndomstraume: – Jeg ble holdt under vann
Siktet mot stjernene
Det er Alexandras stemme som alene skal fylle 17 kulturhus med nostalgisk julestemning denne førjulstiden, men hun er på ingen måte ensom. Ikke slik som da hun gjennom ungdomsårene sto time etter time og dag etter dag og øvde nede i kjellerstuen.
Alle de gangene hun takket nei til venner for å prioritere drømmen om å stå på en scene. Drømmen har nemlig sørget for at hun med tiden har funnet sin flokk. De som forstår henne og hennes altoppslukende lidenskap for musikken. De som aksepterer og beundrer at hun tenker stort.
Med seg på turneen har hun denne flokken. Sine aller beste venner. Og selvfølgelig den beste av dem alle, samboeren Markus på gitar.
– I barndommen skilte jeg meg ut ved å velge musikken. Det var et ensomt valg. Det ble mange målbevisste timer med øving i kjelleren. Det var nok de som syntes det var vanskelig at jeg alltid sa nei til å møtes i helgene.
Men hun har alltid hatt store drømmer og jobbet hardt. Musikken kom først – alltid – foran både fotball, håndball, kjæreste, venner og det å være best mulig på skolen.
– Først røk kjæresten. Så fotballen og håndballen. Å nedprioritere musikken, har aldri streifet meg. Musikk er som å puste for meg, forteller Alexandra med en inderlighet i stemmen.
Da hun gikk fra å synge alene, til å bli del av et band, tenkte hun: «Oi, musikk kan være enda morsommere!. Jeg kan faktisk reise verden rundt med kjæresten og mine beste venner.»
– Da fikk jeg igjen for at det var ensomt da jeg vokste opp.
Les også: Margaret Berger fikk angstanfall på «Maskorama»
Bandet KEiiNO
Å være den som skilte seg ut i barndomsårene, har formet henne. De vonde ordene. De gangene hun ble ekskludert av de menneskene som ikke unte henne suksess, har satt sine spor.
Det som var det grunnleggende budskapet til KEiiNO da bandet ble opprettet i forbindelse med Melodi Grand Prix i 2019, har nærmest manifestert seg som et mantra. Hyllesten av annerledesheten, og at alle er like mye verdt.
Det skal være rom for alle på Alexandras konserter. Om du er ung, gammel, han, hen eller hun, troende eller ikke troende. Inkludering gjennomsyrer hele hennes virke.
– Det er derfor jeg har valgt å arrangere konsertene på kulturhus rundt om i landet. Det skal være en turné som er tilgjengelig for alle, hvor det er mer fokus på tradisjon enn tro. Musikken skal passe like godt for bestemor som den lille jenta i barnehagen.
I likhet med Alexandras smil, er den barnlige iveren hun uttrykker, på ingen måte tilgjort. Julegleden kommer fra et sted i hjertet. Et lys som ble tent i stille grender på Råholt da hun var ei lita jente. I det store, hvite huset i enden av veien, hvor juletreet knapt var synlig bak all julepynten.
– Jeg har vokst opp med en maksimalistisk jul. Det blir et helt nytt hjem når det er høytid, med utrolig mye julepynt. Vi har et kjempestort juletre som er fylt til randen av all julepynten vi barna har laget opp gjennom årene.
Moren har ikke kastet noe.
– Selv ikke nissene som har mistet nesa og som så vidt har mer skjegg igjen på haka.
Men moren, som har vært flyvertinne i alle år, har også bidratt med pynt.
– Hun har tatt med seg masse julepynt hjem fra «Granca» også da, vet du. Jeg elsker det. Det er så koselig!
På bordet hjemme i julen står både ribbe, pinnekjøtt og alt du kan tenkte deg av tilbehør.
– Vi har alltid fullt hus, og selv om jeg nå har blitt 28 år, og søsknene mine er 18 og 22, kler pappa seg fortsatt ut som julenissen hvert eneste år. I det minste tror jeg det er han. Han er i hvert fall aldri der når nissen kommer på besøk!
Alexandra ler en trillende latter.
Les også: (+) Jeg vet at de kommer til å protestere, men i år nekter jeg å feire jul med familien
Gledestårer og gode minner
Det var her, i det store hvite huset, at Alexandra begynte å synge før hun kunne prate. Hun la seg med øret tett inntil radioen på kjøkkenbordet. Memorerte tekster og julesanger – eller komponerte sine egne.
Sangen og trangen til å formidle følelser har alltid vært en del av henne. Den har fulgt henne gjennom livets krumspring, som en nær venn som aldri har veket fra hennes side.
– Jeg har så mange gode minner fra da mamma og pappa sang for meg på sengekanten. Da vi dro på ferieturer til Vestlandet om sommeren, var det musikken som trøstet meg gjennom de skumle tunnelene. Våknet jeg av mareritt på natten, roet foreldrene mine meg med sang.
Da hun begynte på skolen og senere kulturskolen, slo ambisjonene ut i full blomst. Hun var den første til å rekke opp hånden da det ble satt opp forestillinger på skolen.
Helst kunne hun tenkt seg å besette alle rollene. Derfor memorerte hun også alle replikkene. Fulgte du nøye med, kunne du se Alexandras lepper bevege seg lydløst selv når det ikke var hennes tur.
– Når det kom til musikk, var jeg umettelig.
Den dag i dag gir det å stå på en scene henne et adrenalinkick ut av en annen verden.
– Jeg får så mye glede av musikken at jeg får gledestårer når jeg går av scenen. Det finnes ingenting som greier å gjenskape den følelsen.
Les også: Artist Jorun Stiansen åpner opp om morens sykdom: – Hun har sine utfordringer
Vant Melodi Grand Prix
Fra å underholde på lokale kafeteriaer på Eidsvoll og delta på MGP-junior som 14-åring, har hun gått gradene. I 2019 tok karrieren for alvor av da hun sammen med kollegaene i KEiiNO vant Melodi Grand Prix og ble kåret til publikumsfavoritt under Eurovision i Tel Aviv.
Det er likevel en reality-deltagelse som har gått under radaren for mange. 20 år gammel fikk Alexandra «Idol»-døren smelt rett i ansiktet. Det skulle vise seg å bli et avgjørende vendepunkt i livet.
– Jeg fikk en følelse av å bli dømt opp og ned i konkurransen. Det ble mye nerver, og musikkgleden forsvant. På det tidspunktet følte jeg «Idol» var siste utvei for at jeg skulle slå igjennom, og gikk skikkelig i kjelleren da jeg røk ut tidlig. Da mistet jeg litt troen på meg selv.
Men sorgen ble kortvarig, og det fikk henne til å tenke annerledes.
– Jeg måtte gjøre noe som var unorsk, nemlig å jobbe mer i kulissene, innrømmer Alexandra.
To dager senere satt Alexandra ved kjøkkenbordet hjemme på Råholt da hun ropte til mamma ute i stua: «Hva tenker du om at jeg sender en melding til Gunnar Greve?».
Morens tommel opp ble avgjørende for veien videre.
Og den tidligere «Idol»-dommeren, han svarte samme dag. Alexandra sto intetanende i et prøverom da telefonen kom: Greve ville bruke henne som live-vokalisten til Alan Walker!
– Det var kanskje den viktigste telefonen i mitt liv. Da mistet jeg det litt, og begynte å gråte. Jeg fikk muligheten til å jobbe med en av verdens største artister! Å ryke ut av «Idol» var tidenes største nederlag, men jeg fikk drømmejobben ut av det.
Derfra gikk reisen til Kina, Indonesia, Mexico og Europa. Sammen med den verdenskjente DJ-en ble hun fulgt av politieskorte, bodde i toppetasje-suiter og fikk smaken på livet som popstjerne.
Kontrasten til kjellerstua på Råholt var enorm, men likevel hadde hun aldri følt seg mer hjemme.
– Det var ingen tvil om at det var dette jeg ville gjøre med livet mitt. Jeg har aldri hatt noen som har gjort jobben for meg. En manager som har heiet meg frem og sagt at jeg vil bli stor. Jeg innså på et tidspunkt at jeg må gjøre det selv. Jeg synes det er kult å være litt frempå og unorsk. Jeg blåser i janteloven. Det er det som har gjort at jeg har kommet meg dit jeg er i dag.
Les også: (+) Sigrid Sollund er ekspert på small talk: – Dette må du «aldri» snakke om
Samboeren Markus Maaren
Det er en av de tingene hun verdsetter høyest med samboeren, Markus; han ser henne og beundrer henne for den sterke kvinnen hun er.
– Han er helt fantastisk. Jeg har aldri trengt å forklare meg for Markus. At han lever det samme livet som meg, gjør at vi også forstår hverandre på et helt annet plan, smiler Alexandra.
Det var ikke overraskende musikken som åpnet hjertet hennes for kjærligheten.
– Det begynte med at jeg alltid gledet meg til å gå på jobb, for jeg visste at han var der.
Å møte noen som hun var så trygg rundt, og som alltid fikk henne til å smile og le, var avgjørende.
– Så er han i tillegg en superkjekk mann som er en av de flinkeste jeg kjenner på gitar. Sett i retrospekt var det ingen overraskelse at jeg kom til å falle for ham, ler hun hjertelig.
De ble først bestevenner, så utviklet det seg til en forelskelse.
– Jeg innså på et tidspunkt at det mennesket jeg vil tilbringe resten av livet med, befant seg rett foran øynene på meg.
Den endelige bekreftelsen på at det var de to, var av det mer dramatiske slaget. Da KEiiNO holdt konserter i Australia, fikk Alexandra oppfylt drømmen om å holde en koala. Det hun ikke var forberedt på, var at koalaens skarpe klør skulle grave seg inn under huden på armen og resultere i en alvorlig infeksjon.
– En halvtime etter ferdigspilt konsert hadde jeg 40 i feber. Jeg ble så dårlig og redd.
Hun fikk store, smertefulle sår og blemmer på kroppen.
– Da var Markus der med en gang, og kjørte meg rett til sykehuset.
På grunn av covid-reglene på det tidspunktet, fikk han ikke bli med inn, men han holdt seg våken hele natten i tilfelle hun skulle ringe. Han holdt også kontakten med foreldrene hjemme i Norge, som var livredde. Etter 25 timer på sykehuset hentet han henne.
– Det var summen av disse tingene som fikk meg til å tenke: «Herregud, for en mann!» Han der skal jeg tilbringe resten av livet mitt med. Like etterpå spurte jeg om det var greit at jeg kunne bli kjæresten hans. Han mente at vi allerede var kjærester, ler Alexandra.
Hjem til jul
Hun vedkjenner at hun har kysset noen frosker opp gjennom årene, men aldri før har noen fått henne til å føle seg så trygg og ivaretatt. Det føles derfor ekstra fint at Markus er med når hun skal synge julen inn.
– Det er en tradisjon jeg gleder meg til at vi skaper sammen. Ingenting er som å få tilbringe adventstiden på scenen sammen med min bestevenn og kjæreste.
Men selve julaften er forbeholdt familien – enn så lenge. Hjemme hos mamma og pappa kjenner hun at julefreden senker seg. Julepysjen, «Tre nøtter til Askepott» og en julestrømpe fylt med godterier må til for at nostalgien fra barndommens jul skal vekkes. En følelse hun tviholder på noen år til.
– Tiden står litt stille hjemme hos mamma og pappa. Den følelsen elsker jeg. Jeg setter familien min høyt. Å ha foreldre som mine, er en gave. De har alltid vist meg uselvisk kjærlighet og omtanke, og gjort meg trygg på at jeg er bra nok som jeg er.
