6 absurde politiske partier vi savner i den norske valgkampen.
Hva med partiet som vil bekjempe alkoholisme med øldrikking?
Mandag 14. september er siste valgdag for kommunevalget, og de siste timene før valgurnene stenger klokken gjør de politiske partiene den siste innsatsen for at du som velger skal nettopp gå for deres politikk.
Les også: Side3s utilslørte guide ti norske partier
Men som du kanskje har oppdaget er det ikke alltid like lett å finne et parti som står helt i stil med dine egne tanker om hvordan din kommune skal styres. Side3 har derfor tatt en titt på verdenskartet og funnet noen politiske partier vi gjerne skulle hatt med i det norske kommunevalget.
The Deadly Serious Party
Om du er av den dødsseriøse typen er dette partiet for deg. Startet som et tulleparti på 80-tallet i Australia lovet de noen mildt sagt radikale endringer i det store landet.
Blant annet foreslo de at landets kystlinje skulle beskyttes av en "flokk pingviner" som skulle forhindre en argentinsk invasjon, fryse aldring og kun ansette komplett idioter i viktige ministerposter.
Partiet eksisterte kun i fire år på 80-tallet, og ble avregistrert da de manglet minimum 500 medlemmer. I dag eksisterer de kun som en humorkonto på Facebook og Twitter som gjør narr av australsk politikk.
Det politiske parti
Atle Antonsen er en av Norges morsomste menn, ingen tvil. Men han er ikke en av dem som har blitt morsommere med årene, han har alltid vært morsom. Som for eksempel da han og komikerkompis, Johan Golden, stiftet partiet Det Politiske Parti (DPP) i 2000.
Et politisk parti grunnlagt av komikere er dømt til å skape bråk, selv i demokratiske Norge, og DPP ble intet unntak. Et eksempel var under en paneldebatt på Høgskolen i Bodø, hvor Arbeiderpartiet og Høyre valgte å trekke seg, etter at det viste seg at Antonsen og Golden skulle stå for underholdningen etter debatten var over.
Venstre og Senterpartiet derimot viste god politisk ånd og stilte til debatt, men uttrykte misnøye med DPP, spesielt siden partiet oppfordret publikum til å sende inn tekstmeldinger under debatten så partiet kunne vite hva de sto for.
Ifølge sine egne hjemmesider (som fortsatt er oppe og går) står DPP for «frihet, likhet og politikk». De skal også «forebygge sykdom, om mulig forebygge kriminalitet og prioritere offentlig og privat sektor slik at de står godt nok rustet for utfordringer som kommer».
En parti for alle og enhver altså.
DPP skapte enda mer kontroverser med uttalelser som «eldre er i og for seg også mennesker og bør behandles deretter» og en valgplakat med bilde av Johan Golden med slagordet « Johan Golden - din slave på tinget».
Golden og Antonsen gjorde det skremmende bra på skolevalgene og fikk hele åtte prosent på landsbasis. Dette ville gitt partiet 11-12 mandater på Stortinget, og på noen skoler fikk de hele 25 prosent oppslutning.
I det virkelige valget fikk DPP nærmere en prosent av stemmene på landsbasis, noe som dessverre ikke var nok stemmer til å få dem inn på tinget.
The Rhinoceros Party
Foruten lønnesirup og politimenn kledd i spenstige røde jakker, er Canada blitt kjent for det politiske partiet, The Rhinoceros Party ("Nesehorn-partiet").
Ifølge seg selv var partiet en "spirituell etterkommer av nesehornet Cacareco", som var blitt valgt inn i den brasilianske storbyen Sao Paulos bystyre en gang på 50-tallet (brasilianerne har en lang tradisjon for å stemme dyr inn i politikken som en kritikk av vannstyre).
Valget av nesehorn som navn og inspirasjon skal ha vært den enkle sammenligningen med politikere: "Tykkhudet, saktegående, enkle til sinns, rask på fot når det var fare på ferde og med et stort horn voksende ut av pannen".
Partiet hadde en rekke viktige kampsaker på blokka og ville blant annet kjempe for følgende:
- Lovet å taue Storbritannia "hjem" og gjøre det til landets ellevte provins.
- I stedet for å vinne penger i lotto, skulle vinneren få en plass i det canadiske senatet.
- Oppheve tyngdekraften ("reapling the law of gravity")
- Forby smør og våpen, siden begge dreper.
- Forby kalde vintre.
- Overføre landets gjeld til kortselskapet Visa, og la dem betale den.
- Lage sykkelveier med kun nedoverbakker.
Partiet lovet å ikke holde noen av valgløftene. I et forsøk på å rekruttere velgere delta partiet også ut kondomer i Toronto, hvor de forsøkte seg med slagordet "Politicians screw you — protect yourself".
Selv om partiet aldri fikk makten i det nordamerikanske landet fikk de nok oppmerksomhet og stemmer til å holde det gående fra 1960-tallet til tidlig 1990-tallet.
Les også:Pornostjerne stilte til valg
The Best Party
Det islandske partiet Best Party, ble startet som en vits og for å gjøre politisk satire av den skakkjørte og trøtte islandske politikken i 2009. Mannen bak partiet var komikeren Jón Gnarr, som i utgangspunktet ikke hadde noen plan om å gjøre karriere ut av det hele.
Men islendinger i Reykjavik så ut til å være lei tomme løfter, og partiet gjorde det derfor overraskende bra i valget i 2010. Dette inspirerte Gnarr til å satse mer ordentlig på politikken og før han visste ordet av det hadde Best Party seks av femten seter i bystyret i den islandske hovedstaden. Gnarr selv ble ordfører og styrte byen fra 2010 til 2014.
Partiet lovet blant annet "å være ærlig om å være korrupte", "sørge for gratis håndklær i alle byens offentlige bassenger" og "en isbjørn til byens dyrehage".
Gnarr som er en stor tilhenger av HBO TV-serien "The Wire", uttalte også at han nektet å samarbeide med politikere som ikke hadde sett hele serien.
Partiet hadde selvfølgelig Tina Turner hit'en "The Best" som parti-låt, dog med egenkomponert tekst.
Miss Great Britain Party
Alle vet at Norge har blant verdens vakreste kvinner som sine innbyggere, så et party a la det britiske Miss Great Britain Party, tror vi kunne hatt stor suksess her til lands.
Som navnet tilsier var et krav at kandidatene i partiet hadde på et eller annet tidspunkt deltatt i Miss Great Britain-konkurransen. Med slagordet "Let's make Westminister sexy not sleazy", stilte partiet til valg i 2008 med missen og modell Gemma Garrett.
Garrett var selv en av grunnleggerne av partiet og hadde, til tross for kanskje et noe useriøst navn, en rekke gode og viktige saker på agendaen. Partiet ville blant annet kjempe for bedre likestilling i samfunnet (lik lønn for likt arbeid for kvinner og menn), heve lønninger og pensjon til britiske soldater og bedre rettighetene til mødre.
Partiet ville selvfølgelig også sørge for utdannelse innen mote, helse og skjønnhet slik at de kunne forbedre utseende til briter.
Noe overraskende ble det kun med den ene valgrunden for partiet.
Polish Beer-Lovers Party
Partiet for kvinner og menn som elsker øl oppstod på 1990-tallet i Polen. Partiet hadde som mål å få redusert alkoholismen i landet og ville blant annet at folk skulle drikke mer øl og mindre vodka. Det å heve kvalitet og sørge for mer lokalt, polsk øl var også en viktig kampsak.
Mange var, ikke overraskende, skeptiske til partiets seriøsitet, men de fleste polske velgerne var enige om at dersom øl-partiet skulle vinne frem ville politikken bli mye morsommere.
Valgmøter ble som oftest avholdt i puber i engelsk stil og politiske temaer ble diskutert over kvalitetsøl. Humoren rundt politiet dempet seg etterhvert som velgerne begynte å få øynene opp for partiet, og partiet selv begynte å ta ting mer seriøst. Ved valget i 1991 fikk de rundt 2.97 prosent av stemmene og kapret 16 seter i det polske parlamentet.
Etter hvert førte interne stridigheter til at partiet splittet seg i forskjellige leire, som gikk under navnene "Large Beer" og "Small Beer" (seriøst), til tross for at grunnlegger Janusz Rewinski tidligere hadde blitt sitert på at "øl er hverken lyst eller mørkt, det er kun ekstremt velsmakende".
Etter hvert gikk piffen ut av ølen og partiet ble oppløst.
(Kilder: Wikipedia, Aec.gov.au, Twistedsifter, Macleans,