språk:

10 språklige slurvefeil du egentlig kan

Alle vet at det er feil, men mange sier det likevel.

IRRITERENDE: Blir du også irritert når politikere strør om seg med uttrykket «i forhold til» over alt der det IKKE skal brukes?
IRRITERENDE: Blir du også irritert når politikere strør om seg med uttrykket «i forhold til» over alt der det IKKE skal brukes? Foto: Illustrasjonsfoto / Getty Images
Sist oppdatert

Språk er en viktig del av hverdagen vår, men vi er ikke alltid like bevisste på det. Derfor hender det at selv den smarteste av oss plumper ut med en språkfeil.

Og la det være klart: Det er helt greit! Alle tabber seg ut med språkfeil innimellom, både muntlig og skriftlig.

Enkelte yrkesgrupper bør selvsagt være mer oppmerksomme på språket sitt enn andre. Det er tross alt verre hvis en journalist skriver feil i en artikkel enn hvis en snekker skriver feil i en mail til kunden. På samme måte ser det dårligere ut hvis en politiker bruker «i forhold til» galt på TV enn hvis du bruker uttrykket feil når du prater med en kollega.

Vi har plukket ut 10 irriterende slurvefeil:

1. «Upolitisk korrekt»

Alle vet at det heter «politisk ukorrekt», men likevel hører vi stadig noen plumpe ut med at noe er «upolitisk korrekt».

REGISSØR: Steven Spielberg er en kjent regissør, ikke ressisjør ...
REGISSØR: Steven Spielberg er en kjent regissør, ikke ressisjør ... Foto: (EA)

2. «Ånkli»

Det skrives «ordentlig» - og som vi ser, er det ingen «k» i ordet. Likevel sier mange «ånkli».

3. «Langsering»

Selvfølgelig heter det «lansering». Men vi får ofte høre folk på TV snakke om en ny «langsering».

Les også: 15 uttrykk du har misforstått

4. «Ressisjør»

Selv enkelte regissører sier «ressisjør». Alle vet at det skrives «regissør». Og alle sier «regi» (ingen sier vel «ressi?»). Så hvorfor bytter mange da plass på «s»-uttalen og «sj»-uttalen i «regissør»?

5. «Legimitasjon»/«legetimasjon»

Undertegnede har ofte blitt bedt om å vise fram «legimitasjon» eller «legetimasjon». Jeg tror imidlertid at damen på postkontoret vet at det egentlig heter «legitimasjon».

6. Apostrof

På norsk bruker man ikke apostrof ved genitiv. Det lærte vi på skolen. Men skremmende mange firmanavn har apostrof før «s»-en, av typen «Mamma’s restaurant».

110 PROSENT FEIL: Likevel har de fleste av oss en eller flere av disse språk-vanene.
110 PROSENT FEIL: Likevel har de fleste av oss en eller flere av disse språk-vanene. Foto: Getty Images

Les også: (+) Morderen villedet Norges skarpeste etterforskere flere måneder, men han gjorde én stor feil

7. «Ekspresso»

Dette er en gjenganger på kafeer, men alle som elsker espresso vet at det ikke er en «k» i ordet.

8. «110 prosent»

Det er ikke lenger bare realitydeltakere som er seg selv «110 prosent». Ordet har gått inn i dagligtalen. Men det blir ikke mer riktig av den grunn - og det er de fleste av oss «110 prosent» klar over.

9. «Fløflekk»

Mange har denne slurvefeilen hengende igjen fra barndommen. Men de fleste vet at det egentlig heter «føflekk».

10. «I forhold til... [«sett inn alt mulig her]»

Dette uttrykket er kanskje et av de mest forslitte vi har. Det er ikke sjelden en kan høre både toppledere og -politikere bruke det feil, der en heller burde benyttet uttrykk som «med hensyn til» eller «når det gjelder».

Ifølge Språkrådet skal «i forhold til» ikke brukes som tekstbinder, og det skal ikke brukes når en enkel preposisjon heller kan gjøre nytten. Du skal også vurdere uttrykk som «sammenliknet med» og «enn» før du bruker det.

Opprinnelig er «i forhold til» et sammenligningsuttrykk.

Les også: 15 språkfeil du bør kutte ut umiddelbart

Denne saken ble første gang publisert 04/12 2020, og sist oppdatert 10/08 2023.

Les også