dødens filmsett
Ansiktsuttrykket hinter om hvem han hadde som sitt makabre forbilde – offeret led en grusom skjebne
Inspirert av rollefiguren Dexter, hadde den unge filmskaperen spilt inn skrekkfilm i en garasje. Men da en lokal mann ble meldt savnet, begynte politiet å spørre seg om drapet i filmmanuset også kunne ha blitt begått i virkeligheten.
Søndag ettermiddag begynte venner og familie av ungkaren Johnny Altinger (38) å bli bekymret. Ingen hadde hørt noe fra ungkaren fra den kanadiske storbyen Edmonton på flere dager.
Etter at han fredagen før, 10. oktober 2008, oppspilt hadde fortalt kamerater om et stevnemøte samme kveld, hadde det vært stille.
Så kom meldinger mandag morgen. Meldingene hadde tilsynelatende til hensikt å berolige, men fikk raskt motsatt effekt.
Mystiske e-poster
– Mandag morgen mottok flere av hans venner en e-post der det sto at han hadde møtt en enestående kvinne som skulle ta ham med på langtidsferie til Costa Rica, og at han ville ta kontakt igjen rundt juletider, sa etterforsker Bill Clark i et intervju med CBC News.
Johnnys arbeidsgiver mottok en e-post med en oppsigelse.
– Selv om e-postene kom fra Johnnys mailadresse, stusset både vennene og arbeidsgiveren. Innholdet og en del av formuleringene stemte dårlig med Johnnys måte å ordlegge seg på. Johnny ble dessuten beskrevet som et pålitelig rutinemenneske som aldri ville reist på en lengre utenlandstur på impuls, eller sagt opp jobben via en kortfattet e-post, sa Clark.
Garasje
Den ene kameraten fant det dessuten mistenkelig at kvinnen Johnny hadde avtalt date med via en nettdatingside, ikke hadde villet oppgi adressen sin. Hun hadde bare sendt Johnny en veibeskrivelse til en garasje i et villastrøk i utkanten av Edmonton.
Kameraten hadde derfor bedt Johnny sende ham veibeskrivelsen, samt gi ham beskjed før han gikk inn i garasjen.
– Den pliktoppfyllende Johnny fulgte kameratens oppfordring, men det var også siste livstegn fra ham før e-posten vennene mottok tre dager senere, sa etterforsker Bill Clark.
Dermed kunne etterforskerne enkelt finne garasjen da vennene tok kontakt med politiet med sin bekymring for Johnny Altinger.
Ved garasjen møtte politifolkene imidlertid ingen ung kvinne. De møtte en mann.
Låt overbevisende
Filmskaperen Mark Twitchell (29) hadde begynt å få en viss anerkjennelse i Edmontons filmkretser. Og han kunne fortelle politiet at han nylig hadde brukt garasjen dit den savnede Johnny Altinger hadde dratt, til innspilling av en skrekkfilm.
– Intet ved ham virket mistenkelig. Han viste oss gladelig garasjen, som ganske riktig var full av filmeffekter, kniver og en lekepistol, sa etterforsker Clark.
– Og historien hans om filminnspillingen ble også bekreftet fra øvrig hold.
Les også: (+) Mannen som drepte Christel (23) villedet Norges skarpeste etterforskere i flere måneder, men han gjorde én stor feil
Mark Twitchell sa seg i tillegg villig til å bli med på politistasjonen for avhør.
– Han oppførte seg normalt, og virket troverdig. Vi fikk lese filmmanuset, og selv om det påfallende nok handlet om en fyr som blir drept i en garasje, og at filmskaperen selv var morderen i historien, fremsto det hele som fiksjon. Vi hadde på det tidspunktet ikke holdepunkter for å mistenke Mark Twitchell, og heller ingen bevis for at det hadde tilstøtt Johnny noe kriminelt, sa politimannen, og la til:
– Det var jo ikke utenkelig at han faktisk hadde reist bort.
Bilen hos filmskaperen
Da venner av Johnny tok seg inn i den savnedes leilighet, fant de imidlertid ingen tegn til at Johnny hadde reist noe sted.
– Passet hans befant seg i leiligheten sammen med alle klærne hans og øvrige ting man ville tatt med seg på en lengre ferietur, sa hans bror Gary i et intervju med CBC.
Men én ting manglet, kunne broren og vennene fortelle etterforskerne: Johnnys røde Mazda.
Samme kveld kontaktet Mark Twitchell selv politiet med en interessant opplysning: Han hadde glemt å nevne i avhøret at han nylig hadde kjøpt seg ny bil – en rød Mazda. Han fortalte etterforskerne at han hadde kjøpt den av en fremmed ved en bensinstasjon samme kveld som Johnny forsvant.
Den fremmede hadde forklart at han nettopp hadde møtt en rik dame, og at han derfor ikke trengte bilen og var villig til å selge den for 40 kanadiske dollar.
– Dette syntes vi var litt for mye av et sammentreff, fortalte etterforsker Bill Clark.
– Vi fikk tak i bilen, og da det viste seg at den var Johnnys, endret det alt. Nå kunne vi knytte Mark Twitchell til Johnny. Dessuten, Mark Twitchells historie var lite troverdig. Det sier seg selv at ingen ville selge en bil verdt mange tusen for 40 dollar, sa Bill Clark, og la til:
– Det var da jeg bare visste inni meg at Mark Twitchell var innblandet i Johnnys forsvinning.
Da politiet undersøkte bilen, fant de blodspor i bagasjerommet og på en kniv. Blodet skulle vise seg å stamme fra Johnny.
SK Confessions – en seriemorders tilblivelse
Mark Twitchell fastholdt at han ikke hadde noe med Johnnys forsvinning å gjøre, men da politiet undersøkte Mark Twitchells PC, fant de noe interessant blant dokumenter han hadde slettet: Et dokument skrevet i jeg-form som beskrev seriemord og drap enda mer detaljert enn filmmanuset de tidligere hadde lest.
– Han hadde kalt det «SK Confessions» (Serial Killer Confessions red.anm.), og i åpningslinjene kunngjorde han hvordan han nettopp hadde påbegynt sitt virke som seriemorder, sa Bill Clark.
Ingen vil savne enslige
I manuset beskrev Mark Twitchell hvordan han lurte et offer kalt Jim, til en garasje omgjort til et filmstudio. Offeret lokket han til seg via en datingannonse, der han utga seg for å være en attraktiv kvinne.
Videre forklarte han hvordan han ønsket å bli den nye Dexter − en karakter i en TV-serie som dreper folk han mener ikke burde få leve.
I utgangspunktet hadde han ønsket å drepe gifte og utro menn som «fortjente å dø», men valgte heller å gå etter enslige menn fordi «ingen ville savne dem på en stund». I manuset skrev han videre at «etter å ha drept offeret, kan jeg skaffe meg tilgang til leiligheten hans der jeg som en ekstra bonus kan tilegne meg pengene og eiendelene hans.»
– Da vi leste dette, forsto vi at Mark Twitchell måtte ha låst seg inn i Johnnys leilighet og at det var han som hadde sendt e-postene til Johnnys familie og venner, sa etterforsker Bill Clark.
Les også: (+) Kate var 18 år da hun møtte «Hammermannen». For seriemorderens utvalgte ofre ventet en grufull skjebne
Beskrev drapet i detalj
I dokumentet beskrev Mark Twitchell i detalj hvordan han drepte «Jim»: Iført hockeymaske hadde han ventet på offeret inne i garasjen, overfalt ham bakfra med et slagvåpen og slått ham i bakken.
«Jeg sang for meg selv mens jeg skred til verket. Reaksjonen hans da jeg kjørte kniven inn i magen hans gjentatte ganger, var «pure Hollywood,» skrev han videre.
– Vi var ikke i tvil om at det var drapet på Johnny han beskrev. Videre forklarte han hvordan han etterpå parterte liket, brant det i en tønne og dumpet restene, sa etterforsker Mark Anstey til Edmonton Journal.
Selv om politiet nå følte seg sikre på at Johnny var blitt drept av Mark Twitchell, gjensto det å finne liket. Men Mark Twitchell nektet å samarbeide. Månedene gikk mens politiet prøvde å bygge sak mot mannen de var overbevist hadde tatt livet av Johnny.
– Etter at han hadde sittet 18 måneder i varetekt, fikk jeg imidlertid en telefon fra advokaten hans, sa etterforsker Bill Clark til CBC.
Mark Twitchell hadde besluttet å fortelle hvor levningene etter Johnny lå.
– Lettelsen var stor da vi fant levninger på det angitte stedet.
Les også: (+) «Thomas» (18) er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Kunne blitt en lang drapsrekke
Nå hadde etterforskerne nok til å ta ut tiltale mot Mark Twitchell. I retten erkjente han drapet, men hevdet det skjedde i selvforsvar, noe juryen ikke festet lit til. 12. april 2011 ble Mark Twitchell dømt til livsvarig fengsel med en minstetid på 25 år for drapet på Johnny Altinger.
– Takket være Johnnys kamerat som insisterte på å få vite detaljer om stedet Johnny skulle til, kunne vi raskt komme på sporet av Mark Twitchell, sa etterforsker Bill Clark, og la til:
– Jeg er overbevist om at vi fikk stoppet ham i begynnelsen av det som kunne blitt en lang drapsrekke.
Les også: (+) Drapet på Asbjørn (44) var uoppklart i 13 år – så kom den rystende tilståelsen
Kilder: stalberttoday.ca, medium.com, tetreault.org, youtube.com, cbsnews.com, edmonton.ctvnews.ca, cbc.ca, wikipedia.org, murderpedia.org, theglobeandmail.com og edmontonjournal.com
Overlevde "stevnemøte"
I filmmanuset «SK Confessions» var det også en beskrivelse av et offer som unnslapp.
Da politiet gikk ut med opplysninger om dette i mediene, meldte ungkaren Gilles Tetreault (36) seg. Også han hadde svart på en annonse fra det han trodde var en ung kvinne, og møtt opp ved garasjen. Men innenfor ventet ingen søt dame, men derimot en mann med et elektrosjokkvåpen.
– Han gikk til angrep med en gang jeg kom inn, og jeg husker at jeg falt i bakken, sa Gilles i et intervju med CBC.
– Mannen hadde en hockeymaske foran ansiktet. Jeg forsto av det intense blikket hans at han hadde tenkt å drepe meg.
Gilles bestemte seg for å sette seg til motverge.
− Da jeg skjønte at pistolen han holdt i hånden ikke var ekte, fant jeg nye krefter.
Gilles greide å komme seg ut av garasjen. Angriperen fulgte etter, men må ha blitt skremt av at det kom forbipasserende.
− Jeg kom meg inn i bilen og fikk kjørt hjem, sa Gilles, som allikevel bar på hemmeligheten om angrepet i over en måned.
− Jeg var flau over å ha blitt lurt. Dessuten prøvde jeg nok å overbevise meg selv om at det egentlig ikke var så ille. Jeg ble jo ikke fysisk skadd.
Gilles uttalte at han senere slet med skyldfølelse da han fikk vite at Johnny Altinger hadde blitt drept i garasjen en uke etter at han selv unnslapp sitt møte med Mark Twitchell.
− Grusomt, uttalte han.
− Jeg er bare glad han ble tatt til slutt.
