TRUE CRIME
Politiet mente den hyggelige studenten umulig kunne stå bak overfallene. Det ble en fatal feilvurdering
Unge kvinner forsvant én etter én. I flere av tilfellene hadde vitner observert en ung, veltalende mann med mørkt hår og armen i fatle som hadde bedt om hjelp til å frakte ting til og fra bilen sin.
På et av soverommene i studentboligen lå en ung kvinne. Hun hadde fått hodet knust med et slagvåpen før hun var blitt kvalt. I rommet ved siden av lå en annen ung kvinne død med en avbitt brystvorte og dype bitemerker i baken. To ytterligere ofre var alvorlig skadet, men fremdeles i live.
– De to jentene var så ille tilredt at da jeg ringte inn til sambandssentralen, omtalte jeg dem som døende, fortalte Florida-sheriff Ken Katsaris til dokumentaren «World’s Most Evil Killers».
Bak angrepet på det kvinnelige studentbofellesskapet i Tallahassee i Florida i januar 1978, sto en gjerningsmann som følte et tøylesløst hat mot unge kvinner. Men bitemerkene han avsatte på det ene offeret, skulle få større konsekvenser enn han kanskje hadde regnet med.
Mystiske forsvinninger
Våren og sommeren fire år tidligere forsvant flere kvinner i delstaten Washington. Kvinnene var i slutten av tenårene eller begynnelsen av tyveårene.
Flere av dem forsvant fra skoler og universiteter.
19 år gamle Donna Gail Manson (19) forlot studenthybelen sin ved Evergreen State College den 12. mars 1974 for å dra på jazzkonsert. Dit kom hun aldri frem.
17. april forsvant Susan Elaine Rancourt (18) på vei til kveldsmøte på college. 14. juli forsvant Janice Anne Ott (23) og Denise Marie Naslund (19) med fire timers mellomrom fra det populære frilufts- og badeområdet Lake Sammamish utenfor Seattle. Flere av forsvinningene hadde et påfallende fellestrekk:
Ofrene var blitt sett i prat med en mann med armen i fatle.
Også andre unge kvinner var blitt oppsøkt av en mann som passet beskrivelsen. Mannen hadde spurt om hjelp til å bære noen bøker bort til bilen sin, eller få løftet ting av taket på sin lysbrune Volkswagen Boble. Vitner hadde hørt mannen presentere seg med navnet Ted.
Etter å ha gått ut med en etterlysning av mannen, fikk politiet inn flere tips på en jusstudent med fornavnet Ted som kjørte en lys brun VW boble.
Etterforskerne fant ingen kriminell forhistorie hos jusstudenten som dessuten hadde jobbet med kriminalforebyggende arbeid, blant annet mot voldtekt. Han hadde også hjulpet til i en statlig organisasjon som etterforsket forsvinningssaker med kvinnelige ofre.
Etterforskerne anså at den hyggelige, veltalende og sjarmerende jusstudenten neppe kunne være involvert i forsvinningene til unge kvinner. Vurderingen skulle koste flere unge jenter livet.
Les også: (+) Da panikken spredte seg i studentbyen, fant Tracy trygghet i romkameraten. Det viste seg å være en tabbe
Likfunn
Høsten 1974 startet en forsvinningsrekke i Utah og nabostaten Colorado. Blant ofrene var datteren til en lokal politisjef, samt en sykepleier og en skiinstruktør som begge forsvant fra fjellandsbyer rundt Salt Lake City.
Da levningene etter flere av de forsvunne Washington-jentene ble funnet utover høsten 1974 og våren 1975, ble en gruppe med etterforskere fra flere delstater etablert. De fikk i oppgave å se sakene opp mot hverandre. Under arbeidet kom igjen navnet til den hyggelige jusstudenten med VW-boble opp.
Etterforskerne fant det påfallende at jusstudenten hadde påbegynt studier i Utah samtidig som forsvinningsrekken startet der. 26. august 1975 ble jusstudenten pågrepet i en trafikkontroll. I bilen hans fant politifolkene håndjern, finlandshetter og våpen.
Men drapsrekken stoppet ikke der.
Født inn i løgn
Ted Bundy ble født i Vermont i 1946, og vokste opp i den tro at hans biologiske mor var hans søster:
Besteforeldrene orket ikke skammen ved at barnebarnet hadde blitt født utenfor ekteskap og titulerte seg som guttens foreldre.
– Jeg hadde en normal oppvekst i et godt hjem, hevdet Ted Bundy selv i et senere intervju.
Men den høyt intelligente, utad sjarmerende og veltalende Ted Bundy hadde bygget opp et dypt hat, mente fagfolk senere.
Funn av hår fra ett av ofrene i Ted Bundys bil gjorde at etterforskerne ble overbevist om at han var den samme Ted med armen i fatle observert av vitner, og som sto bak rekken av forsvinninger, voldtekter og drap på unge kvinner i Washington, Colorado og Utah.
Han ble dessuten kjent igjen av 18 år gamle Carol DaRonch som hadde latt seg lokke inn i bilen hans, men som hadde ant ugler i mosen og hoppet ut av bilen i fart.
Ted Bundy benektet enhver innblanding i både kidnappinger og drap. I februar 1976 ble han likevel dømt til inntil 15 års fengsel for kidnappingsforsøket på Carol. Men Bundy hadde ingen planer om å bli sittende innesperret mens myndighetene bygget opp drapstiltale.
30. desember 1977 rømte han mens vaktene forberedte nyttårsfeiring. Så satte han kursen mot Florida.
Les også: (+) Den oppofrende familiefaren skjulte groteske hemmeligheter
Drepte videre
I Florida leide Ted Bundy seg en leilighet under falskt navn nær Florida State University i hovedstaden Tallahassee.
Natt til 15. januar 1978 tok han seg inn i bofellesskapet Chi Omega med 40 kvinnelige beboere, via en ulåst bakdør. Margaret Bowman (21) og Lisa Levy (20) ble angrepet og drept på hvert sitt rom. Kathy Kleiner (21) og Karen Chandler (21) overlevde, sannsynligvis fordi gjerningsmannen hadde blitt skremt av bevegelser og lys på utsiden.
– Han knuste nesten samtlige ben i ansiktet mitt under angrepet, sa Karen senere til ABC News.
Sheriff Ken Katsaris og kollegene måtte fortvilet innse at gjerningsmannen som var blitt observert av flere vitner, hadde unnsluppet.
– Vi satte raskt Ted Bundy i sammenheng med overfallene, sa sheriff Katsaris.
Men Ted Bundy rakk å slå til igjen. Tre uker etter Chi Omega-angrepene, så et vitne 12 år gamle Kimberly Dianne Leach bli tvunget inn i en bil av «en sint mann».
Kimberleys levninger ble senere funnet i et friluftsområde. Hun hadde blitt voldtatt før hun fikk strupen skåret over.
15. februar 1978 stoppet en politimann en stjålen bil nær delstatsgrensen til Alabama. I bilen lå ID-papirer tilhørende Chi Omega-ofrene. Et basketak oppsto der sjåføren forsøkte å få ta i politimannens våpen. Politimannen var sterkest.
Les også: (+) Eks-kjærester beskrev mannen som en truende, voldelig psykopat. Men var det nok til å få ham dømt for drap?
Snakket seg til utsettelse
Ted Bundy ble stilt for retten i Florida i 1979 for Chi Omega-angrepene og drapet på Kimberly.
Ted Bundy blånektet for alt i retten, der han agerte som sin egen forsvarer. Men etterforskerne hadde et trumfkort Bundy ikke kunne snakke bort fra:
Eksperter kunne med sikkerhet fastslå at bitemerket avsatt på drapsoffer Lisa Levys hofte stammet fra Ted Bundy.
– Jeg tror neppe den arrogante Ted Bundy hadde sett for seg at han kunne bli avslørt av dette bitemerket, sier professor og ekspert på seriemordere Craig Jackson til Vi Menn.
Craig Jackson mener Ted Bundy var en svært god skuespiller. Ved å gå på krykker eller ha armen i fatle fremsto han ufarlig og sårbar overfor ofrene.
– Han spilte med det på menneskets iboende instinkt og samfunnets forventning om at man skal hjelpe fremmede i nød, sier Jackson som legger til at heller ikke valget av kjøretøy var en tilfeldighet.
– Bundy visste at populære VW-boble var et kjøretøy man typisk forbandt med en kul, avslappet yngre person. Dermed stakk han seg ikke ut.
Med fjernet passasjersete kunne han holde offeret skjult mens han kjørte til et sted han hadde sett seg ut på forhånd. Der voldtok, torturerte og drepte Ted Bundy offeret.
– I flere tilfeller utførte han nekrofili på ofrene, sier Craig Jackson.
Juryen var ikke i tvil:
Ted Bundy ble funnet skyldig og dømt til døden for de tre Florida-drapene. Han ble senere også dømt for drapene i de andre delstatene.
Da henrettelsesdatoen nærmet seg og alle ankemuligheter var oppbrukt, begynte Ted Bundy etter hvert å tilstå over 30 drap tilbake til 1960-tallet.
Han oppga gradvis nye detaljer eller endret forklaringer underveis. Slik fikk han stadig nye utsettelser av henrettelsesdatoen.
Men til slutt mente myndighetene i Florida at det fikk være nok og fastsatte at henrettelsen skulle finne sted 24. januar 1989. Dagen før han skulle henrettes stilte Ted Bundy til TV-intervju fra dødscellen.
– Jeg føler smerten til ofrene og deres familier, hevdet Ted Bundy.
– Men å drepe meg vil ikke bringe ofrene tilbake.
Tidlig neste morgen ble Ted Bundy ført til dødskammeret. På veien fortsatte han å oppgi detaljer i drapssaker. Til ingen nytte. Ted Bundy ble spent fast i den elektriske stol. Strømmen ble skrudd på. Seriedrapsmannen enkelte anslår kan ha begått opptil hundre drap var endelig stoppet.
Kilder: «Born To Kill», «World’s Most Evil Killers», Bundy v. State, Wikipedia, allthatsinteresting.com, ABC News
