Green River-morderen
Politiet søkte hjelp hos seriemorder – fikk to tips som var skremmende innsiktsfulle
Drapene rystet USA på grunn av omfanget og brutaliteten. Politiets jakt på seriemorderen var lenge forgjeves, men så kom gjennombruddene – takket være en annen seriemorder og DNA.
Den 15. juli 1982 var to unge gutter ute og syklet i byen Kent, rett sør for Seattle i delstaten Washington. Ved Meeker Street-broen oppdaget de en kropp som fløt i Green River-elven. Det var liket av 16 år gamle Wendy Lee Coffield. Kvalt. Morderen hadde brukt offerets egne klær til ugjerningen.
Snart måtte politiet plukke opp flere lik fra Green River, og etterforskerne fant raskt ut at alle var unge prostituerte som solgte sine tjenester langs Pacific Highway South like ved Seattles internasjonale flyplass.
Rettsmedisinske undersøkelser fastslo at ofrene var blitt drept på samme måte. Politiet hadde å gjøre med en seriedrapsmann som voldtok og drepte kvinner. Fra da av var Green River-drapsmannen på politiets radar.
Til tross for at USA var vant til mord, rystet disse drapene hele nasjonen med sin grufullhet og antall, og dominerte de nasjonale TV-nyhetene og forsidene i aviser fra Boston til Miami, fra New Orleans til Seattle. En omfattende menneskejakt var i gang.
Flere mistenkte
Bare et par uker etter det første funnet, den 20. august, arresterte politiet sin første mistenkte. Men mens vedkommende satt i varetekt, forsvant 16 år gamle Terry Milligan fra the Strip på Pacific Highway South. Kroppen hennes ble funnet like ved Star Lake Road i april 1984.
I september, en måned senere, arresterte politiet mistenkt nummer to, Charles Clinton Clark, som allerede sto tiltalt for å ha voldtatt to prostituerte. Han tilsto voldtektene. Men mens Clark satt i varetekt i påvente dom forsvant 19 år gamle Mary Meehan.
Så, i oktober samme høst, arresterte politiet drosjesjåføren Melvin Wayne, en gjenganger på Stripa rundt flyplassen. Da Wayne ikke besto polygraftesten, følte etterforskerne seg trygge på at de endelig hadde Green River-morderen.
Men så forsvant ytterligere tre jenter – Shawnda Summers (17), Denise Bush (23) og Shirley Marie Sherill (19). Feil mann igjen.
Les også: (+) Mannen som drepte Christel (23) villedet Norges skarpeste etterforskere i flere måneder, men han gjorde én stor feil
Nesten på kroken
Det går et halvår. Men den 30. april 1983 setter 18 år gamle Marie Malvar, som også selger sine tjenester i området nær flyplassen, seg inn i en mørk lastebil – en såkalt pickup-truck. Hallik-kjæresten hennes står like ved.
Da han ser at Marie slåss med sjåføren mens bilen hastig kjører vekk, kaster hallik-kjæresten seg inn i sin bil og legger seg på hjul. Men han blir stoppet av et rødt lys og mister lastebilen. Han varsler straks politiet.
Tre dager etter at Marie forsvant ser hallik-kjæresten den samme pickup-trucken i horestrøket mens han er ute og leter etter henne.
Han følger etter lastebilen til en adresse og varsler politiet. Mannen som åpner døren da politiet ringer på er 34 år gamle Gary Ridgway. Han nekter for at han vet noe om noen som heter Marie. Politiet drar av gårde igjen uten å vite at de har stått ansikt til ansikt med seriemorderen.
De visste ikke at Gary allerede i en alder av 16 år lurte en seks år gammel gutt med seg ut i skogen for å stikke ham med kniv fordi han hadde lyst til å finne ut hvordan det føltes å drepe noen.
De visste heller ikke at Gary i tenårene var seksuelt tiltrukket av moren og at han vokste opp med en bussjåfør-far som stadig hisset seg opp over «alle disse horene» og ba sønnen holde seg langt unna dem.
Les også: (+) Kate var 18 år da hun møtte «Hammermannen». For seriemorderens utvalgte ofre ventet en grufull skjebne
Typisk nabo
I løpet av ekteskap nummer to, med Marcia Winslow – som varte fra 1973 til 1981 – ble Ridgway kristen. Han gikk fra dør til dør og leste høyt fra Bibelen samtidig som han frekventerte horestrøkene i Seattle-området om kvelden.
I 1980 – to år før han begynte å drepe – ble han anholdt for å ha tatt kvelertak på en prostituert. Han hevdet at det var i selvforsvar og slapp straff. I 1982 ble han tatt og bøtelagt for å ha kjøpt sex av en prostituert.
Midt oppi alt dette – og i samme tidsperiode – skilte han seg ikke på noen måte ut i middelklassenabolaget hvor han og kona bodde. Han hadde jobb på en fabrikk og var gift.
Hjelp av seriemorder
Den 23. februar 1983, to måneder før Marie forsvant og et halvt år etter at de første seks ofrene ble funnet, ble Ridgway stoppet av politiet med prostituerte Keli McGinnes i pickupen.
Men siden begge hevdet at de var på date lot politiet dem kjøre videre. Fire måneder senere var Keli som forduftet. Liket av henne er aldri blitt funnet. Pickupen som plukket henne opp Pacific Highway South matchet beskrivelsen av den som plukket opp Marie.
Etterforskerne var etter hvert kommet under et voldsomt press. Publikum forlangte at seriemorderen som terroriserte Seattle-området ble tatt.
I desperasjon tok etterforskerne et uortodoks grep. De søkte hjelp hos en annen og svært profilert seriemorder: Ted Bundy. Han satt da på dødscelle i Florida, dømt for 30 voldtektsdrap (han ble henrettet i 1989). Bundy ga dem to tips som skulle vise seg å være skremmende innsiktsfulle.
Les også: (+) «Thomas» (18) er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
– Han har sex med likene
For det første rådet han dem til å overvåke området neste gang de fant et ferskt åsted, fordi drapsmannen sannsynligvis ville komme tilbake for å ha sex med liket. Under avhør mange år senere innrømte Ridgway at han pleide å gjøre det.
Bundy sa også at det siste funnstedet sannsynligvis lå nær hjemmet til drapsmannen. Politiet lagde en sirkel med utgangspunkt i funnstedet. Ridgways hjem havnet i den såkalte rødsonen.
Mandag den 7. mai 1984 ble Ridgway tauet inn til en løgndetektortest. På spørsmål om han noen gang hadde forårsaket en prostituerts død, svarte han nei. Han besto testen (det er senere blitt hevdet at politiet feiltolket resultatet), men det fjernet ikke mistanken.
Mange av de prostituerte som hadde blitt intervjuet av politiet fortalte at Ridgway hyppig frekventerte horestrøket. Det var også på det rene at han hadde vært borte fra jobben på alle dagene da savnede eller drepte prostituerte hadde forsvunnet.
Da politiet intervjuet hans andre kone, fortalte hun noe som fikk alarmklokkene til å ringe: Ridgway likte å ha sex på stedene hvor Green River-drapene hadde funnet sted.
I 1987 fikk politiet tillatelse til å ransake Ridgways hjem. De konfiskerte flere hundre personlige eiendeler og tok en spyttprøve til DNA-testing. Men DNA-testingen i 1987 var ikke særlig avansert og politiet var ikke i stand til å knytte Ridgways DNA til noen av ofrene. Det hadde nå gått fem år siden de første ofrene ble funnet. Politiet sto fortsatt bom fast.
I 1988 giftet Ridgway seg igjen. Judith Mawson ble hans tredje kone og har senere fortalt at hun aldri fattet mistanke. Ifølge Investigation Discovery kom Mawson fra et 19 år lang ekteskap fylt med vold, narkotika og utroskap da hun møtte Gary Ridgway, som fremsto som normal i hennes øyne.
– Han fikk meg til å smile hver dag. Jeg hadde den perfekte ektemannen, et perfekt liv. Jeg forgudet ham, har Mawson senere uttalt i intervjuer.
DNA-teknologi
Først i 2001, 19 år etter de første mordene, ble Green River-drapssakene gjenåpnet. Politiet var da i besittelse av DNA-teknologi de ikke hadde i 1987. Etterforskerne som ble satt på saken startet med å gå gjennom alt de allerede hadde av DNA og rettsmedisinske bevis.
Den 10. september 2001 kom resultatene. DNA-prøver av gjerningsmannen funnet på de tre første ofrene i 1982 matchet spyttprøven tatt av Gary Ridgway i 1987.
Den 30. november 2001 arresterte politiet Ridgway da han var på vei hjem fra fabrikkjobben. Da han skjønte at han var avslørt, valgte Ridgway å legge alle kortene på bordet. Han fortalte om fremgangsmåten sin, at han valgte ut prostituerte på fortauene, kjørte et stykke vekk, svingte inn til fortauskanten og konfronterte ofrene med at han ønsket seksuelle tjenester. For å få dem til å slappe av, og for å vinne deres tillit, pleide han å vise dem et bilde av sønnen sin.
Han tok dem deretter til et mer avsidesliggende sted, gjerne et skogholt, parkerte, voldtok dem, for så å kvele dem bakfra. De første ofrene drepte han med bare nevene, men siden han hadde blitt både klort og bitt skiftet han til ståltråd.
– Jeg var ganske god til å kvele, skrøt han. Han fortalte også at han likte å plassere likene nær hverandre.
Les også: (+) Thomas var bare tre år da han så moren bli drept. 12 år senere rammet en ny tragedie
Tilsto 71 drap
– Jeg likte å kjøre rundt og tenke på dem som lå der, og stoppe innom for å ligge med dem.
Han var så tiltrukket av likene at han til slutt måtte grave dem ned for å slutte å misbruke dem.
Ridgway tilsto i alt 71 drap på prostituerte jenter og kvinner. Politiet fant bevis for 49 av dem og det var de han ble dømt for. Da den iskalde drapsmaskinen innså at dødsstraff ventet, var han ikke lenger så tøff. Han inngikk en avtale med påtalemyndigheten om å vise dem hvor ofrene lå begravd mot å slippe dødsstraff.
Påtalemyndigheten gikk med på tilbudet etter først å ha konferert med de pårørende. Ridgway fant tilbake til 41 gravsteder.
Ridgway har en sønn, Matthew, som han fikk sammen med Marcia. Da Ridgway ble arrestert i 2001, fortalte sønnen, som da var en 26 år gammel marinesoldat, at han husket faren som mild, en som aldri skrek til ham, som tok ham med på campingturer, som lærte ham å spille baseball og som alltid dukket opp på skolekonserter og fotballtreninger.
– Jeg kan faktisk ikke huske at han ikke var der for meg, fortalte han etterforskerne dagen etter at faren var arrestert, mistenkt for fire drap, ifølge avisen The News Tribune.
Gary Ridgway – som i dag er 72 år – soner sin livstidsdom uten mulighet for benådning i hjemstatens høyrisikofengsel, Washington State Penitentiary i Walla Walla.
1984: Den britiske genetikeren Alec John Jeffreys (1950 -) oppdager en metode til å identifisere enkeltpersoner på grunnlag av DNA med Restriction Fragment Length Polymorphism (RFLP). Han døper metoden for DNA fingeravtrykk.
1985: Britisk politi benytter for første gang DNA-profilering.
1987: DNA profiling introdusert for første gang i en amerikansk rett.
1990: FBI og firmaet Mnemonic introduserte et EDB-basert, automatisk identifiseringssystem for patronhylser kalt «Drugfire».
1991: Det kanadiske firmaet Forensic Technoligy Service introduserte et EDB-basert, automatisk identifiseringssystem for prosjektiler kalt «Bullet-Proof».
1994: Teknikken Short Tandem Repeats (STR) i DNA undersøkelser ble introdusert.
1995: Verdens første nasjonale DNA database er operativ i Storbritannia.
1999: Et nasjonalt automatisk identifiseringssystem for utveksling av spor på patronhylser og prosjektiler (National Integrated Ballistics Network – NIBIN), opprettes i USA.
2001: IBIS-systemet (Bullet-Proof og Brass-Catcher) ble tatt i bruk i Danmark, Sverige og Norge (i nettverk).
Kilde: www.kriminalteknikk.no
