rodeløkka-drapet
Hun ventet på Oslo S, men faren dukket aldri opp. Etterforskerne ble rystet da de fant ut hva som hadde skjedd
Tidligere polititopp tar deg med på innsiden av etterforskningen av den makabre drapssaken.
Den gamle mannen drar til togstasjonen for a møte sin datter. En snau time senere ligger pensjonisten i en blodpøl i det idylliske småhusområdet Rodeløkka i Oslo. Dette er en av drapssakene tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen aldri glemmer.
Abrahamsen fortalte historien åpenhjertig til Vi Menn i 2008. Han tar oss med på innsiden av politiets etterforskning:
Juli 2006 i hovedstaden. Den gamle mannen Ivar opplever trolig blikkontakten med den unge mannen som noe magnetisk, for han gir sine vanlige, små signaler om hva han er ute etter. Han er blitt dyktig på det.
Ivrige bein skråner bortover mot den fremmede. Ivar spaserer rett mot sin egen undergang. Terje (20) vet godt at den gamle mannen ikke har kommet til Oslo Sentralstasjon for å se på tog. Han spiller med, er imøtekommende.
De går til en kafeteria sammen og spiser frokost. Men dagene er ikke gode for Terje. Rotbløyta i går kveld og i natt, med mye alkohol og kokain, herjer med den slanke kroppen hans.
Les også: (+) Småbarnsfaren kjørte 70 dager med kona i bagasjerommet
Tid for litt kos
Terje vet av erfaring at narkorus kan gjøre ham både paranoid og psykotisk. I dag er det ille. Men han smiler til Ivar.
Den spreke pensjonisten ser på klokka. Det er fortsatt en god time til han skal møte sin voksne datter på Oslo S til deres felles togreise.
Har gutten kanskje et egnet sted ikke for langt unna? Terje nikker. Bare noen få minutter unna med en drosje. Ikke lenge etterpå kjører de oppover mot Rodeløkka i Grünerløkka bydel, der Terje losjerer hos en kompis som selv leier en kjellerleilighet av en annen kamerat.
Formiddagssola står gjennom takluka. Terje har det ikke bra.
Vold og slåssing har vært en stor del av den tidligere barnehjemsguttens oppdragelse på gata. Han har ranet og skadet andre. Det er stille blant trehusene i Langgata denne mandagen.
Ingen legger merke til to skikkelser som klatrer gjennom et sokkelvindu som stikker ut mot Solhauggata.
Vel inne i stua ringer det i mobilen til Ivar. Det er hans kone gjennom et langt liv.
Samtalen er kort. Ivar ser på klokka. Den nærmer seg ett. Den gamle mannen reiser seg, knepper opp buksa og lar den falle til gulvet. Terje smyger seg innpå bakfra med en kjøkkenkniv i neven. Han tar et solid grep rundt den bukseløse mannens hode og lar kniven skli over strupen hans.
Blodet spruter, mannen vakler og går i gulvet med et brak. Plutselig står kompisen Morten i døråpningen. Han har bråvåknet av levenet.
En helvetes bakrus sperrer ikke for det grufulle synet. Morten blir kritthvit i ansiktet.
Les også: (+) Thomas var bare tre år da han så moren bli drept. 12 år senere rammet en ny tragedie
Dekket av plastsekker
– Jeg skar over strupen på’n fordi han hadde voldtatt søstera mi, hakker Terje fram. Han er fortvilet i stemmen og fjern i blikket.
Panikk. Hva gjør han med liket? Kanskje han bør gjøre rent? Terje piler ut, i blodige klær kaster han seg på en trikk ned til Grønland, haster inn på Nille og kjøper vaskemidler.
Men tilbake i leiligheten makter han lite. Etter en stund klyver han ut av kjellervinduet igjen og løper av gårde. Denne gangen blir han sett av en nabo. Naboene i Langgata var heldigvis mer enn nysgjerrige denne kvelden.
De varslet huseieren, som tok seg inn i leiligheten og fant en død mann. Få minutter senere, ved 23-tiden, ankom politiet.
Åstedet var makabert. Liket var ille tilredt, og tildekket av plastsekker på hodet og beina.
Den døde lå i en gedigen blodpøl på badet. For kriminalvaktas utsendte var ikke dette et mistenkelig dødsfall. Det var hinsides enhver tvil et drap. Politihunder ble rekvirert for å følge sporene fra åstedet. Det ble ikke spart på ressurser i jakten på gjerningsmennene.
Den eller de som sto bak kunne tross alt være uberegnelige og farlige. Sjefen for voldsavsnittet, Finn Abrahamsen, ble varslet ved midnatt. Han reiste umiddelbart inn til politistasjonen og kunne konstatere at krimvakta hadde kontroll over situasjonen.
Klokken 06.00 startet voldsavsnittet drapsetterforskningen. Men allerede i løpet av natta skjedde det ting.
Les også: (+) Sigrid (21) ble voldtatt og drept. Tilståelsen kom 29 år senere
Vitne gir villedende forklaring
Det første politiet gjorde, ved siden av en omfattende rundspørring, var å jakte på beboeren av leiligheten.
– Snart meldte 27-årige Morten seg. Han hadde sett liket, men ikke varslet politiet. Nå avga han en villedende forklaring, løy en masse og trakk blant annet inn en helt annen person enn den vi hadde gode vitnebeskrivelser på. Vi siktet ham da for å ha gitt feil opplysninger. Etter hvert endret han forklaring. Det ble en merkelig sak, forteller Abrahamsen.
Samtidig med at den døde ble fraktet bort på morgenkvisten, fikk Abrahamsen signaler om at en annen gutt ville melde seg for politiet: Terje.
Etter å ha forsøkt å vaske åstedet og dekke til offeret hadde Terje dratt hjem til seg selv, tatt noen sovetabletter og lagt seg til å sove.
Da han våknet morgenen etter, skjønte han hva som hadde skjedd på Rodeløkka.
– Gutten kom sammen med en advokat. Han var psykisk ustabil, hevdet han. Det så vi ganske tydelig. En blodprøve viste da også utslag for flere forskjellige medikamenter, sier Abrahamsen.
Hva var motivet? Etterforskningsteamet begynte å legge puslespill. Guttens foreløpige tilståelse måtte ettergås.
Offerets identitet var fortsatt ikke bekreftet, selv om han ble funnet med ID-papirer på seg.
Les også: (+) Kate var 18 år da hun møtte «Hammermannen». For seriemorderens nøye utvalgte ofre ventet en grufull skjebne
Pensjonisten levde et dobbeltliv
Hva var motivet for drapet? Et punkt politiet alltid må søke å finne svar på. Var det to om udåden? Den teorien ble avfeid raskt. Men det var ingen tvil om at drapet var forsettlig. En kniv mot strupen betyr død.
Og hva var forbindelsen mellom offer og gjerningsmann? Ivar, som viste seg å være 78 år, var blitt meldt savnet av kona samme kveld han ble drept. Datteren hadde forgjeves ventet på ham på Oslo S. Nå måtte familien til Rettsmedisinsk institutt for syning.
En omfattende sjekk av offerets data og bevegelser tegnet et bilde av en mann som hadde dragning mot eget kjønn og som tidvis levde et dobbeltliv. Et rolig, greit liv med kone og barn på den ene siden, og jakt etter unge gutter på den andre.
Mobilen hans røpet kontakt med flere forskjellige gutter, men ingenting med den arresterte 20-åringen.
– Vi skjønte fort at mannen hadde vært ute i et sexærend. Men motivet for å drepe? Gutten hadde på mange måter vært søkende og i tillegg invitert offeret med seg hjem. Han måtte jo ha forstått at den gamle ønsket sex. Ransteorien parkerte vi nemlig kjapt. Men gutten var i ubalanse, og sa at han plutselig ville drepe, sier Abrahamsen.
Den tidligere polititoppen legger til at det er mange fareelementer ved eldre som oppsøker unggutter.
– De har lettere for å bli ranet, banket opp eller til og med drept. Vi har mange eksempler på det siste.
Les også: Brødrene ser lykkelige ut på familiebildet. Men bak fasaden ligger et intenst ønske om hevn
– Burde vært fanget opp tidligere
Til tross for at gutten og hans forsvarer tviholdt på den opprinnelige forklaringen om «ikke tilregnelig», pågikk etterforskningen enda en god stund. Ingen stein skulle forbli usnudd. Da saken kom for retten, hadde rettspsykiaterne kommet til samme konklusjon: Psykotisk i gjerningsøyeblikket. Terje ble dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern.
– Terjes situasjon burde vært fanget opp mye tidligere. Han hadde vært på institusjon fra ung alder, var kjent av politiet gjennom småkriminalitet - også vold - og hadde vært inne i psykiatrien siden han var 17-18 år. Men heller ikke psykiatrien har vært besluttsom nok til å få stilt en riktig diagnose. Det er for mange eksempler på barn med problematisk oppvekst som barnevernet slurver med. Da er det lov å stille spørsmålet om det er mangel på ressurser - eller vilje?
Abrahamsen mener at samfunnet nesten får som fortjent når man ikke klarer å hjelpe barn i krise. Og da blir det mange tikkende bomber i Oslo. Han er også opptatt av ettervern:
– Hvordan utvikler Terje seg? Vi vet at mange i hans situasjon blir raskt mye bedre med riktig medisinering og slipper fort ut. Selv om de regnes som farlige. Og politiet har neppe god kontroll over dem som slippes ut.
–Det skumle er hvis den enkelte slutter å ta medisiner og kaster seg på ruskjøret igjen. Da sier det pang igjen. Langvarig ettervern er helt nødvendig, sier Finn Abrahamsen.
AKP-leder var nabo
I juli 2006, få dager etter drapet, snakket VG med eieren av leiligheten. Hun oppdaget den drepte 78-åringen da hun sammen med en annen person selv tok seg inn gjennom vinduet for å fikse døren.
– Jeg klatret inn vinduet for å få ordnet dørklinken. Det var da jeg fant mannen, forteller kvinnen til VG.
Synet som møtte eieren, var grusomt. Inne i leiligheten lå 78-åringen i en blodpøl. Både hode og bena var pakket inn i plast, sa kvinnen til VG.
Da Dagbladet undersøkte åstedet, traff de på den gamle AKP-lederen og marxisten Pål Steigan. Han var nabo til leiligheten hvor drapet skjedde.
– Vi syntes oppførselen var mistenkelig, så han som leier der gikk inn for å sjekke. Da ramlet han inn i en scene som kunne vært tatt rett ut av detektivserien Derrick, sa Steigan til Dagbladet.
Les også: (+) Bare de døde sjekket ut fra «spøkelseshuset»: – Da jeg var ung, hørte jeg skrikene. Det var «varulven»
– Alt var en tåke
– Det er trist og vanskelig, men drapet er noe jeg må leve med. Jeg var syk og visste ikke hva jeg gjorde. Alt var en tåke, og er det delvis fortsatt. Men jeg husker noe av dramaet. Jeg har heldigvis kommet meg videre i livet, sa Terje til Vi Menn i 2008.
Han var da for lengst tilbake i samfunnet. Han fortalte at han morgenen etter ugjerningen ble vekket hjemme hos moren sin av en kompis. Da trodde han alt bare var en vond drøm.
– Først husket jeg ingenting. Jeg skjønte faktisk ikke noe før mange dager etterpå. Men jeg hadde ingen problemer med å ta kontakt med advokat eller bli med til politiet. Jeg var i en annen verden, gjorde bare som jeg ble bedt om.
Medisinering og allsidig fysisk aktivitet har fått Terje på beina igjen.
– Jeg fikk behandling med medisiner allerede mens jeg satt i varetekt og var ganske bra da jeg kom til Dikemark. I dag fungerer jeg veldig bra på små doser og har ingen symptomer. Men som legen min sier: Ikke ta sjansen på å slutte helt med medisiner. Blir jeg syk igjen, kan det bli verre å bli frisk.
